Råd fra barneverntjenesten til barn, unge og voksne

Hver dag som går uten at vi gjør noe for et barn vi er urolig eller bekymret for, kan være en dag for mye.

Kommunens barneverntjeneste får mange henvendelser om at barn kan ha det vanskelig, dette fra barna selv, fra foreldrene, familiemedlemmer, naboer, skoler, barnehager, politi, sykehus og mange andre.

Du kan kontakte barneverntjenesten og diskutere din bekymring anonymt. Barneverntjenesten kan gi råd om hva du selv eller øvrig nettverk rundt barnet eventuelt kan gjøre for å bedre barnets situasjon og hjelper deg å avgjøre om du bør legge inn en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Kontaktinformasjon til barneverntjenesten i Sarpsborg

Bekymringsmelding til barneverntjenesten

Les mer om barneverntjenesten i Sarpsborg her.

Voksne som bryr seg

Informasjon til deg som voksen som er bekymret for barn eller ungdom.

Alle foreldre bryr seg om barna sine. Noen ganger føler vi selv at vi svikter våre egne omsorgsoppgaver og ikke greier å håndtere våre egne barn som vi egentlig ønsker.

Som voksne bryr vi oss også om andres barn – og vi kan se ting som bekymrer oss.

Om å bry seg

Noen ganger kan vi se foreldre som ikke oppfører seg som voksne omsorgsgivere. Det kan være voksne som trakasserer sine egne barn, som er uforholdsmessig strenge eller hardhendte, eller voksne som er likegyldige. Vi kan se foreldre som er sløvet av rusmidler eller medisiner mens de har omsorg for barn, foreldre som er psykisk syke, traumatiserte og foreldre som krangler slik at de mister synet for barna.  Det kan være familier som er fattige eller isolerte – utenfor lokalsamfunnet. Det kan være små barn som er ute uten tilsyn, barn som er ute senere enn jevnaldrende, barn som er stille og barn som bråker. Du kan oppleve at et barn kommer med uttalelser til deg om sin situasjon som gjør deg bekymret. Da er det riktig å bry seg.

Les mer om signaler og hva en kan se etter

Hva skjer hvis jeg bryr meg?

De fleste er redde for å blande seg i andres saker. Både fordi vi er redde for å ta feil, fordi vi er redde for å bli involvert i mer enn vi kan håndtere og fordi vi er redde for konsekvensene i form av å bli møtt med aggresjon, trusler eller å ødelegge vennskap.
Det er derfor viktig hvordan man bryr seg - her er noen tips

• Si alltid hei til barn og unge i nærmiljøet; se dem gjerne inn i øynene og bruk navnet deres om du vet det.
• Snakk med barn du omgås om positive ting. Det legger grunnlag for tillit og gir mulighet for å ta opp problemer.
• Snakk med naboen om været og livet i sin alminnelighet.
• Benevn gjerne følelser: ”Du ser så glad ut i dag”, ”Jeg ser du er lei deg”.
• Snakk med betrodde andre om dine observasjoner, hvilke tegn du ser og hvilket dilemma du står i.

Tar du din uro opp med foreldre, så vær ydmyk. Du kan godt si du har vært i tvil om hva du skulle gjøre, men at du velger å fortelle hva du tenker i stedet for å holde det for deg selv eller fortelle andre om det. De fleste setter pris på ærlighet, men bruk finfølelse.

Når bør du melde fra til barneverntjenesten?

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barneverntjenesten.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Det er barneverntjenestens jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp.

Slik melder du fra

Dersom du vil legge inn en bekymringsmelding kan du henvende deg til barneverntjenestens mottak ved å ringe 69 10 83 00, eller sende inn skriftlig melding gjennom nasjonal portal for bekymringsmeldinger: Bekymringsmelding til barnevernet (ks.no)

Kan du være anonym?

Når du melder fra til barnevernet kan du melde fra med fullt navn eller være anonym:

• Du kan fremstå med navn både overfor familien og barneverntjenesten. Da vil foreldrene i saken bli informert om at det er du som melder.
• Du kan velge å melde inn saken anonymt, slik at verken barnevern eller foreldre vet hvem som melder. Husk at familien får mulighet til å se meldingen, slik at hvis du for eksempel skriver at du er tante til barnet, kan du lett bli gjenkjent
• Du kan fremstå med navn overfor barneverntjenesten, men be om at dette ikke gjøres kjent for foreldrene. Dersom du velger dette alternativet;
• vil barneverntjenesten være forpliktet til å foreta en vurdering av om det er grunnlag for å unnta melders navn fra innsyn
• anonymiteten vil kunne bli opphevet dersom barneverntjenesten fremmer sak om plassering av barnet for fylkesnemnda.

Det vil som regel være en fordel for barneverntjenestens vurdering av meldingen og arbeidet med den aktuelle familien at ditt navn og din relasjon til familien er kjent. Det gjør det ofte også enklere for familien, det er ofte en stor belastning å ikke vite hvem det er som har meldt

Hva skjer etter en bekymringsmelding er sendt?

Barneverntjenesten har plikt til å gjennomgå og vurdere alle bekymringsmeldinger som kommer inn. Innen en uke skal det vurderes om meldingen skal henlegges eller om det skal gjennomføres en undersøkelse. Som privatperson skal du motta en bekreftelse på at barneverntjenesten har mottatt din bekymring innen 3 uker, enten muntlig eller skriftlig. Barneverntjenesten har taushetsplikt, og kan ikke gi informasjon om hvordan bekymringen følges opp.

Dersom du melder fra kan dette bidra til at barnet og familien får den hjelpen de trenger. De aller fleste som får hjelp fra barneverntjenesten får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene.

Dersom du har meldt fra tidligere, men fortsatt er bekymret: 

Dersom situasjonen for barnet fortsatt er bekymringsfull eller har forverret seg, er det viktig at du tar kontakt med barneverntjenesten på nytt.

Hvordan få hjelp som foreldre?

Er det noe du ønsker å forandre i familien din?

Familiesentrene

Familiesentrene gir råd om barneoppdragelse og samspill i familien. Alle foreldre kan ta direkte kontakt med familiesentrene i kommunen. Ved familiesenteret kan du snakke med helsesøster eller en familierådgiver.

Les mer om familiesentrene her.

Barneverntjenesten

Tilbyr forskjellige hjelpetiltak. Familien gis råd, veiledning og opplæring i tillegg til andre tiltak.

Fastlegen

Fastlegen kan henvise videre til hjelp for psykiske problemer og rusproblemer. 
Les mer om fastlegeordningen her.

Familievernkontoret

Holder til i Fredrikstad og gir hjelp ved samlivsproblemer, ved konflikter om barna etter samlivsbrudd og ved sinnemestring. Tilbudene er gratis og du trenger ikke henvisning.
Les mer om familievernkontoret her

Kompetansesenter rus og psykisk helse

Virksomheten gir tjenester til mennesker med psykiske lidelser/vansker og ruslidelser. Det er mulighet for å ta direkte kontakt på telefon med lavterskel rus og psykisk helse.
Les mer om hvilke tjenester de tilbyr her.

Samhandlingsteamet

Samhandlingsteamet er et tverretatlig team som kan sette i gang og koordinere hjelp til barn, unge og deres familier. Her er flere instanser samlet for å kunne hjelpe familier, skoler, barnehager med flere, i å finne gode løsninger for det enkelte barn. Teamet møtes hver uke. Kontakt med samhandlingsteamet skjer gjennom for eksempel skole, barnehage, helsestasjon, BUPP eller barneverntjenesten. 
Les mer om samhandlingsteamet her.

PPT

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) er kommunens rådgivende og sakkyndige instans i spørsmål som omhandler barn, ungdom og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning i barnehage, skole og voksenopplæring.
Les mer om hva PPT jobber med her.

BUPP

BUPP Sarpsborg skal gi barne- og ungdomspsykiatriske tjenester til innbyggerne i Sarpsborg og Rakkestad kommune. Henvisning til BUPP skjer via fastlegen eller barneverntjenesten.
Les mer om BUPP her.

Nyttige lenker: 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

https://jegvilvite.no/ - rettet mot barn – vold og overgrep

https://Ung.no

Ansatte som bryr seg

Informasjon til deg som er ansatt og som er bekymret for barn eller ungdom.

Det er mange årsaker til at barn og ungdom kan ha det vanskelig og det finnes ulike tilbud i kommunen som kan hjelpe barn og familier. Det som følger under retter seg mot årsaker i omsorgssituasjonen, og som kan gi grunnlag for en bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Plakat om hvordan du melder

Når du blir bekymret/opplever uro for et barn kan du følge «oppskriften» under:

NB! Dersom det er mistanke om seksuelle overgrep eller fysisk mishandling skal foreldrene ikke informeres om bekymringen, men barneverntjenesten og eventuelt politi kontaktes umiddelbart for drøfting.

1.  Analyser uroen din:
   1. Hvilke signaler har du sett/hva har barnet fortalt? Skriv gjerne loggbok.
   2. Hvor lenge har du vært urolig?
   3. Hvor ofte har du vært urolig?
2. Hva skal du se etter?
   1. Forhold rundt barnet – følelsesmessig tilstand, sosial fungering, fysisk tilstand, barnets selvfølelse og oppfatning av egenverdi, utvikling i forhold til alder med mer.
   2. Barnets øvrige situasjon – relasjon til foreldre (eventuelt andre), oppfølging fra foreldrene, er det ressurser i nettverket, hvordan samarbeider foreldrene rundt barnet, er det gjort observasjoner rundt foreldrene som gir grunn til bekymring?
3. Drøft uroen/bekymringen. Drøftingen må skje innenfor reglene for taushetsplikt.
   1. Med en kollega.
   2. Ta det opp med nærmeste leder.
   3. Anonym drøfting med barneverntjenesten. Terskelen for slik drøfting er lav.
4. Gjennomfør samtale med barn og/eller foreldre
   1. Presenter bekymringen din – vær så konkret som mulig på det du ser.
   2. Deler foreldrene bekymringen? 
   3. Ønsker foreldrene noen form for hjelp?
   4. Ved samtale med barnet – hvordan opplever det sin situasjon?
5. Vurder bekymring på nytt etter samtale med barn og/eller foreldre
   1. Er det fortsatt bekymring for barnet?
   2. Har bekymringen økt?
   3. Kan bekymringen og oppfølgingen av denne ivaretas innenfor eget team/enhet? Bør det settes inn tiltak i egen enhet?
   4. Er det behov for bistand fra andre enheter/instanser (vurder samhandlingsteamet ved sammensatt problematikk)?
   5. Er det behov for å melde bekymring til barneverntjenesten?

I hvilke tilfeller kan eller skal jeg melde bekymring til barneverntjenesten?

Du som offentlig ansatt, samt en rekke yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde fra til barnevernstjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for mishandling, andre former for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Meldeplikten følger av barnevernsloven § 13-2 og av tilsvarende bestemmelser i andre lover.

§ 13-2 Plikt til å melde fra til barneverntjenesten

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, skal uten hinder av taushetsplikt melde fra til barnevernstjenesten uten ugrunnet opphold i følgende tilfeller

1. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller utsatt for annen alvorlig omsorgssvikt
2. når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling
3. når det er grunn til å tro at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
4. når et barn viser alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlige eller gjentatte lovbrudd, ved problematisk bruk av rusmidler, eller ved å ha vist annen form for utpreget normløs atferd
5. når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel.

Også yrkesutøvere som opptrer i medhold av helsepersonelloven, psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, familievernkontorloven og privatskolelova plikter å gi opplysninger etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder meklere i ekteskapssaker og private som utfører oppgaver for staten, fylkeskommuner eller kommuner, og de som utfører slike oppgaver på vegne av organisasjoner.

Dette betyr at det du er bekymret for må være alvorlig, men at det ikke kreves mer enn at det er grunn til å tro at dette er tilfellet, før din meldeplikt er oppfylt.

Hva hvis jeg er bekymret – men ikke for noe så alvorlig?

Hvis du er bekymret for et barn, men din bekymring ikke omhandler så alvorlige forhold som beskrevet over, er det fortsatt anledning til å melde bekymring til barneverntjenesten, men dette forutsetter da samtykke fra foreldrene.

Hva hvis lederen min ikke ønsker å melde bekymring?

Hvis lederen din ikke ønsker at det meldes bekymring til barneverntjenesten, og du mener det er grunn til å tro at barnet usettes for omsorgssvikt, blir mishandlet og/eller har vedvarende atferdsvansker, er du lovpliktig å på eget initiativ sende en bekymringsmelding til barneverntjenesten, og kan bli strafferettslig ansvarlig dersom du unnlater det.

Slik melder du fra til barnevernet

Dersom du vil legge inn en bekymringsmelding kan du henvende deg til barneverntjenestens mottak ved å ringe 69 10 83 00, eller sende inn skriftlig melding gjennom nasjonal portal for bekymringsmeldinger: Bekymringsmelding til barnevernet (ks.no)

En bekymringsmelding bør inneholde dette:

• Personalia på barnet og foresatte
• Bakgrunn for kjennskap til familien
• Beskrivelse av hva som gjør deg bekymret, så konkret og beskrivende som mulig.
• Varighet av bekymring
• Hvilke andre instanser familien har kontakt med
• Opplysninger om eventuelle gjennomførte tiltak
• Foresattes syn på situasjonen

Kan jeg være anonym?

Som offentlig melder har du ikke anledning til å melde anonymt.

Hva skjer videre?

Barneverntjenesten har plikt til å gjennomgå og vurdere alle bekymringsmeldinger som kommer inn. Innen en uke skal det vurderes om meldingen skal henlegges eller om det skal gjennomføres en undersøkelse. Som offentlig melder skal du motta en bekreftelse på at barneverntjenesten har mottatt din bekymring innen 3 uker, hvor det også oppgis hvordan meldingen følges opp videre (om det opprettes undersøkelse, om det er pågående hjelpetiltak osv.)

Dersom meldingen medfører en ny undersøkelse skal du som offentlig melder også få en tilbakemelding på konklusjonen av undersøkelsen innen tre uker fra denne er konkludert.

Dersom du melder fra kan dette bidra til at barnet og familien får den hjelpen de trenger. De aller fleste som får hjelp fra barneverntjenesten får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer kun i de mest alvorlige tilfellene.

Dersom du har meldt fra tidligere, men fortsatt er bekymret

Dersom situasjonen for barnet fortsatt er bekymringsfull eller har forverret seg, er det viktig at du tar kontakt med barneverntjenesten på nytt.

Filmer

Les mer om signaler og hva en kan se etter

Barn/ungdom som bryr seg

Informasjon til deg som selv er barn eller ungdom og er bekymret for en venn eller har det vanskelig selv.

Det finnes forskjellige hemmeligheter. Noen er gode og noen er vonde. En god hemmelighet er en hemmelighet som gjør deg glad. Det kan være at du skal overraske en venn med en gave. Derfor holder du det hemmelig.

En vond hemmelig er noe som får deg til å bli redd, engstelig eller føle deg uvel. En vond hemmelighet skal du fortelle til en voksen som du stoler på. Det kan være foreldrene dine, en lærer, helsesøster, eller en nabo.

Jeg har det vanskelig

Som barn skal du ha det godt hjemme, du skal kjenne deg trygg og merke at de voksne du bor sammen med er glad i deg. 

Hva skal du gjøre når du selv ikke har det bra hjemme og ikke tør å snakke med foreldrene dine om det?
Da er det riktig og viktig å fortelle dette til andre voksne. Det er mange voksne som bryr seg om deg. Det er aldri for sent å be om hjelp!

Hva med

• læreren din
• helsesøster på skolen
• treneren eller leder på klubben
• foreldrene til en venn

Mange er redde for hva foreldrene vil si og gjøre når de får høre at en har snakket med andre om det som skjer hjemme. Og mange er redde for hva som kan skje. Kanskje blir foreldrene sinte eller skuffet. Kanskje kan de straffe deg. Kanskje er du redd for at du ikke lenger får bo hjemme.

Hvis du ikke tør å snakke med en voksen du kjenner:

Det finnes hjelpetelefoner for barn. Du kan ringe Barnas hjelpetelefon på 116 111. Du kan også ringe barneverntjenesten og fortelle hvordan du har det. Barneverntjenesten kan hjelpe barn og deres familier som har det vanskelig.

Vennen min har det vanskelig

En god venn holder ikke på alle hemmeligheter. Når en venn forteller at det er problemer hjemme vil en god venn prøve å få vennen med på å snakke med en voksen. Da kan dere snakke med lærer, helsesøster eller en annen voksen dere stoler på.

Hva gjør jeg hvis vennen ikke vil være med og sier man ikke må fortelle det videre?
Da bør du selv snakke med dine foreldre (eller andre voksne) om hva du skal gjøre, eller du kan ringe Barnas hjelpetelefon på 116 111.

Er ikke det å sladre?
Å bry seg og å be om hjelp er ikke å sladre!

Les mer om signaler og hva en kan se etter

Signaler

Signaler en kan se etter hos barn og familier.
Alle barn og familier viser noen av disse tegnene til tider.

Din uro bør bli større jo flere tegn du ser og jo oftere de opptrer, men selv i familier der det ikke er omsorgssvikt kan mange av disse tegnene og signalene opptre. Det er derfor viktig at du ikke trekker konklusjoner du ikke har grunnlag for.

Mange tegn og signaler gir likevel grunn til å bry seg; å snakke med barn eller foreldre eller å kontakte en av hjelpeinstansene. 

Signaler hos spedbarn

• Kan være urolig og anspent i kroppen og vanskelig å trøste
• Virker passiv, tilbaketrukket
• Viser lite glede for og initiativ til voksenkontakt og kan være vanskelig å oppnå kontakt
• Påfallende redd for å utforske omgivelsene
• Utforsker omgivelsene uten å se på, søke støtte eller anerkjennelse fra voksne
• Er utrygg og kan være klengete og oppmerksomhetssøkende i småbarnsalderen
• Viser uvanlige reaksjoner på atskillelse og gjenforening med omsorgsperson
• Sover lite og urolig eller unormalt mye
• Har lite lyder og forsinket språk
• Er unormalt sent motorisk utviklet og har en klosset grov- eller finmotorikk
• Hyppige/mange blåmerker og andre hudskader

Signaler hos større barn

• Virker redd eller skremt
• Voldsomt og brått sinne
• Fungerer dårlig sammen med andre barn
• Greier ikke å få eller holde på venner
• Er stadig i konflikter med andre
• Klenger seg tett inn på eller holder stor avstand til voksne
• Overdrevent fortrolig eller kjærlig med ukjente voksne
• Er veldig oppmerksom på alt voksne gjør og hvordan de føler
• Overdrevent høflig og ansvarlig
• Er ustelt, skitten, lukter vondt
• Virker alltid trøtt, slapp, sulten
• Klager stadig over vondt i magen, i kroppen etc.
• Vanskelig for å huske beskjeder, konsentrere seg om en aktivitet
• Blir lett avsporet fra det han/hun holder på med, særlig om det er urolig rundt
• Forandrer atferd over kort tid uten at det er noen åpenbar grunn
• Forteller om berusede/syke omsorgspersoner
• Forteller om krangling i hjemmet
• Har stadige blåmerker eller andre skader
• Trekker seg inn i seg selv og er lite interessert i omgivelsene
•  Isolerer seg eller blir holdt utenfor av andre
• Seksualisert atferd utenom ”normene”

Signaler hos ungdom

• Trekker seg inn i seg selv og er lite interessert i omgivelsene
• Isolerer seg eller blir holdt utenfor av andre
• Greier ikke å få eller holde på venner
• Er stadig i konflikter med andre
• Forandrer atferd over kort tid uten noen åpenbar grunn
• Virker alltid trøtt, slapp, sulten
• Har stadige blåmerker eller andre skader
• Selvskading og selvmordstanker
• Klager stadig over vondt i magen, i kroppen etc.
• Virker redd eller skremt
• Passivitet: Sover eller ser på TV mesteparten av døgnet
• Unormalt forhold til mat; bare pirker, overspiser eller går alltid på do etter måltid
• Mye fravær fra skolen
• På fester hver helg, virker beruset

Mulig omsorgssviktende foreldre

• Stiller sjelden opp på arrangementer for barna
• Snakker ikke med andre foreldre eller personale i barnehage/skole
• Familien har lite kontakt med andre
• Virker beruset eller påvirket av tabletter: Sløve, snakker uklart, røde øyne om morgenen, lukter alkohol
• Sjuskete eller overdrevent sminket
• Bruker solbriller selv når det ikke er sol
• Blir lett irriterte og har brå sinneutbrudd overfor familien
• Skiftende stemningsleie, usikkerhet
• Er oppgitte over barna og bruker svært varierende oppdragelsesmetoder
• Overdrevent kjeftende og straffende på barna
• Tar lite initiativ til positiv oppmerksomhet eller skryt
• Følelsesmessig svært opptatt av langvarige konflikter med ekspartner eller partner
• Økonomisk uansvarlighet eller uføre
• Mye bråk og kjefting i hjemmet, -kanskje også åpen krangling og vold
• Rykte om mye festing og ute på byen; truende atferd i selskapslivet