Spørsmål og svar om matavfall

Oppstart for kildesortering av matavfall i Sarpsborg kommune var oktober i 2023. Her har vi samlet mange aktuelle spørsmål og svar rundt matavfall:

Spørsmål og svar

Beholderen:

Hvordan unngå at poser setter seg fast i bunnen av matavfallsbeholderen?

Tips for å unngå at bioposene og fuktig avfall setter seg fast i avfallsbeholderen ute:

• Legg et par aviser, eggekartonger av papp eller sagspon nederst i beholderen
• Strø evt. litt salt i bunnen av beholderen
• Vask avfallsbeholderen med jevne mellomrom
  
  

Tips for å unngå for tidlig oppløsning av bioposene:

• Ikke kast varme ting i posen, vent til det er avkjølt
• Ikke kast flytende avfall i bioposen. (Flytende avfall kan helles på melkekartonger som kan lukkes, og kastes i restavfall.)
• Legg gjerne litt brukt kjøkkenpapir i bunnen av posen, slik at det ikke blir altfor fuktig/flytende i posen 
• Ikke fyll posen helt opp. Da er det enklere å pakke den godt sammen før den kastes i matavfallsbeholderen ute.

Når kommer den nye beholderen, og hvor stor er den?

Den nye beholderen for matavfall leveres ut i løpet av sommeren/høsten 2023.

Beholderen er svart, og har svart lokk med grønne hjørneklips. Vanlige eneboliger vil få en beholder med størrelse 140 liter.

Det er ikke mulig å bestille en mindre beholder enn 140 liter. Men det er mulig at inntil tre naboer kan dele på én beholder. Det er også mulig å dele en 240-liters beholder med inntil fire naboer. Ta kontakt med kommunen hvis du ønsker dette. Husk å avklare med gjeldende naboer på forhånd.

Kan jeg få en mindre beholder enn 140 liter?

Nei. Men du kan samarbeide med naboene. Da kan dere dele på en beholder på 140 liter eller 240 liter. Se eget spørsmål om samarbeid om beholdere.

En mindre beholder ville betydd at renovatøren måtte løfte den med egen muskelkraft opp til bilen, for å tømme den. Dette er ikke forsvarlig samtidig som HMS skal ivaretas. En gjennomsnittlig renovatør håndterer og flytter på mellom 500-700 beholdere hver dag.

Kan jeg slippe å få utlevert matavfallsbeholder?

Ja, men kun hvis du har komposteringsavtale. De som komposterer har investert i dyrt utstyr (ulike kompostbinger) og har inngått en skriftlig avtale med kommunen. Det uføres kontroller av de avtalene som har kompostering. Kompostering krever kunnskap, tid og ressurser.

Hvis du ikke har avtale om å kompostere, får du utlevert matavfallsbeholder.

Jeg komposterer matavfall. Får jeg beholder da?

Hvis du har komposteringsavtale med kommunen, får du ikke utlevert beholder.

De som komposterer har investert i dyrt utstyr (ulike kompostbinger) og har inngått en skriftlig avtale med kommunen. Det uføres kontroller av de avtalene som har kompostering. Kompostering krever kunnskap, tid og ressurser.

Hvis du ikke har avtale om å kompostere, får du utlevert matavfallsbeholder.

Se mer informasjon om hjemmekompostering og komposteringsavtale på denne siden.

Jeg komposterer med bokashi-metoden. Kan jeg inngå komposteringsavtale med kommunen?

Bokashi-metoden er godkjent i noen få kommuner i Norge. I Sarpsborg kommune er den pr. i dag ikke godkjent.

Det vil si, du kan bruke metoden, men det vil ikke medføre reduksjon i renovasjonsgebyret - og du vil få utlevert en matavfallsbeholder.

Mange kommuner som innfører matavfallsbeholdere, fjerner goder som for eksempel reduksjon i renovasjonsgebyret ved komposteringsavtaler. I Sarpsborg kommune har imidlertid politikerne bestemt at denne ordningen skal videreføres, dersom det komposteres med godkjent metode.

Kan jeg samarbeide med naboen om den nye matavfallsbeholderen?

Ja, du kan gjerne samarbeide med naboen. Det kan være inntil tre husstander som deler på en 140-liters matavfallsbeholder. Det er også anledning til å dele en 240-liters beholder med inntil fire naboer.

Du kan også samarbeide med naboen om de andre avfallstypene.

Ta kontakt med kommunen hvis du ønsker dette. Husk å avklare med gjeldende naboer på forhånd.

Merk: Det må være avtalt med naboer hvor beholderen skal stå, før man kontakter kommunen.

Vi har brukt mye tid og penger på å bygge en oppbevaringsløsning til beholderne. Hvordan skal vi få plass til en til?

Vi har selvsagt forståelse for at dette er kjedelig, men det kan likevel ikke være styrende for utviklingen av framtidige avfallsløsninger.

Alle innbyggere i Norge er nå pålagt å sørge for utsortering av matavfall. I tillegg har vi internasjonale krav og forpliktelser å forholde oss til, både gjennom krav fra EU og FNs bærekraftsmål.

Det er beklagelig at noen har brukt tid og penger på oppbevaringsløsninger/skur som er tilpasset de beholderne man allerede har, men Sarpsborg kommune dekker ikke kostnader ved eventuelle endringer av slike skur.

Hva skjer med de som bare fortsetter å kaste alt i restavfallet, og ikke bruker matavfallsbeholderen?

Dersom vi ser at en kunde ikke benytter seg av de grønne nedbrytbare bioposene og kaster matavfallet i restavfallet, har vi myndighet til å la være å hente dette avfallet. Som innbygger i Sarpsborg kommune er man forpliktet til å følge den til enhver tid gjeldende ordning for kildesortering av avfall.

Sarpsborg kommune har en egen renovasjonsforskrift (lovdata.no), og renovasjonsforskriften har disse tilhørende retningslinjene (PDF)

Vil det komme flere beholdere på sikt?

Det er ikke planlagt at det skal komme flere beholdere.

Men det er et krav at kommunene må finne bedre innsamlingsløsninger for farlig avfall og tekstiler. Det er ikke vedtatt noen løsning for dette foreløpig.

Hvorfor tømmes ikke beholderen min?

Selv om du får avfallsbeholderen i løpet av sommer/høst 2023, vil den ikke tømmes før i oktober 2023. Det er derfor viktig å vente med å bruke beholderen til det nærmer seg oppstart. 

Matavfallet vil da bli hentet hver 2. uke. Det samme vil gjelde restavfall. Renovasjonsbilen vil altså fortsatt komme hver uke, men vil bytte mellom å hente restavfall og matavfall.

Innsamling av papp- og papiravfall, plastemballasje, og glass- og metallemballasje vil være uforandret. Dette skal fortsatt være i egen beholder og sekk.

Se tømmekalenderen her.

Hvorfor må vi ha en egen beholder for matavfall?

Undersøkelser viser at kommuner med egen beholder for matavfall, oppnår langt bedre resultater på kildesortering. De har altså en høyere utsorteringsgrad av matavfall, enn kommuner med felles beholder og optisk sortering av grønn pose fra restavfallet.

I tillegg er det slik at på sorteringsanlegg for optisk sortering av matavfallsposer, går dessverre mange poser i stykker. Med separat beholder vil vi kunne kjøre matavfallet direkte til biogassproduksjon, noe som i seg selv øker mengden utsortert mat. I tillegg sikrer man bedre kvalitet av restavfallet.

Østfoldkommunene er i gang med å etablere et ettersorteringsanlegg, Østfold Avfallssortering IKS. Når dette anlegget er etablert, og matavfallet ikke lenger er i restavfallet, vil det bli lettere å sortere ut ulike avfallstyper fra restavfallet. Jo bedre sortert avfallet blir, jo lettere vil det være å få til god gjenvinning av de ulike avfallstypene. Dette fører igjen til at vi bevarer ressursene i kretsløpet, og at vi kan bruke ressursene igjen og igjen. Slik kan avfall redusere behovet for uttak av nye ressurser, og dermed føre til et mer bærekraftig samfunn.

Hvordan kan jeg bestille flere kjøkkenkurver?

Leier du for eksempel ut en hybel og trenger en ekstra kjøkkenkurv og rull med matavfallsposer, får du selvfølgelig dette. Ta kontakt med servicetorget, så legger de inn en bestilling på dette for deg.

Eventuelt kan du selv hente utstyret på servicetorget eller på Gatedalen miljøanlegg. Det er bare å komme innom.

Pris og tømmefrekvens:

Blir det dyrere for meg nå som kommunen har startet med innsamling av matavall?

Om det blir billigere eller dyrere for deg avhenger av hvor flinke innbyggerne våre sammen er til å kildesortere. Kommunen får økte kostnader til blant annet innkjøp og utsetting av avfallsbeholdere og bioposer til matavfallet, samtidig er det billigere å behandle matavfall enn restavfall.

Kildesortering av matavfall er en lovfestet plikt for alle kommuner i hele Norge. Dette er altså ikke noe Sarpsborg kommune kan velge å ikke innføre. Kildesortering av mat er et ledd i en større plan for å hente ut og gjenbruke vesentlig mer av ressursene i alle typer avfall i årene fremover. Ofte er det slik, at jo bedre kvalitet det er på avfallet, jo bedre pris får vi. Vi gjør alt for å holde renovasjonsgebyret så lavt som mulig. Ditt renovasjonsgebyr blir altså påvirket av hvor mye ressurser vi får ut av avfallet ditt.

Restavfallet som hentes inn fra innbyggerne, blir behandlet på et forbrenningsanlegg. Sarpsborg kommune betaler en CO2-avgift for hvert tonn restavfall som leveres dit. I 2024 økte denne CO2-avgiften med 270 % per tonn restavfall, og skal øke kraftig også i årene fremover. Denne avgiften betales kun for restavfall. Nettopp derfor lønner det seg for alle, at alle er flinke til å kildesortere avfallet sitt.

Hentefrekvensen for matavfall og restavfall har blitt satt til hver 2. uke, både av miljøhensyn og for å holde kostnadene så lave som mulig. Renovasjonsbilen vil altså fortsatt komme hver uke, men vil bytte mellom å hente restavfall og matavfall.

Du finner mer om priser knyttet til renovasjon under "Avfall" her: Prisoversikt

Hvorfor skal restavfallet tømmes sjeldnere?

Løsningen Sarpsborg kommune har valgt ble vedtatt av bystyret i april 2022. Dette vedtaket inkluderer endret hentefrekvens på restavfallet. Hadde man valgt å fortsette med ukentlig innhenting av restavfall i tillegg til ny ordning for matavfall, ville dette resultert i enda høyere gebyrer. Renovasjonsordningen er en selvkosttjeneste. Det vil si at kommunens kostnader dekkes fullt ut av gebyr fra dem som benytter ordningen, og at gebyret kun går til dette formål.

Prismodellen politikerne i Sarpsborg har valgt for renovasjonsordningen, er at man betaler en fastavgift i tillegg til en pris for restavfallet. Jo større restavfallsbeholder, jo høyere gebyr. Man kan ha valgfri størrelse på de andre avfallsbeholderne uten ekstra gebyrer. Dette er for å fremme kildesortering. Her kan du lese mer om hvordan du kan endre beholderstørrelse. 

Mange kommuner i Norge har allerede matavfallshenting og restavfallshenting annenhver uke. Noen så sjelden som restavfallshenting hver fjerde uke. Flere av disse kommunene har hatt dette siden 90-tallet. Kommuner som er vant til ordningen, mottar veldig lite klager på dette fra sine innbyggere. Når matavfallet blir sortert ut fra restavfallet, vil mengden restavfall reduseres betydelig. Hvis man sorterer riktig, vil det derfor ikke lenger være behov for ukentlig tømming av restavfall.

I 2022 kastet vi 191 kg restavfall per innbygger i Sarpsborg kommune via henteordningen, og dette tallet vil naturligvis minke betydelig etter innføringen av matavfall i egen beholder og ny tømmefrekvens.

Renovasjonsbilen vil fortsatt komme hver uke, men vil bytte mellom å hente restavfall og matavfall annenhver uke.

I tømmekalenderen ser du når avfallet blir hentet. 

Siden restavfall blir hentet annenhver uke, betyr det at gebyret blir halvert?

Nei, det skjer ingenting med gebyret. Renovasjonsbilen vil fortsatt komme hver uke, men vil bytte mellom å hente restavfall og matavfall annenhver uke.

Hva kan jeg gjøre for å holde renovasjonsgebyret nede?

Som innbygger kan du bidra til at kostnadene ikke øker mer enn nødvendig:

• Kildesorter avfallet best mulig
• Unngå å produsere mer restavfall enn nødvendig
• Bidra til effektivt tømming for renovatørene, ved å måke snø og strø mellom beholderen og der renovasjonsbilen stopper. 
• Plasser beholderen din med håndtaket ut og maksimalt 3 meter fra kjørbar vei på tømmedag
• Reduser gebyret ved å dele avfallsbeholdere med naboene dine
• Sørg for at du har så liten beholder til restavfall som mulig. Når du kildesorterer matavfallet i en egen beholder og kildesorterer godt, trenger du mindre plass til restavfall.

Hva betyr egentlig selvkost?

Denne lille animasjonsfilmen fra Østfold Avfallssortering forklarer enkelt selvkostprinsippet:

Jeg bor alene og har nesten ikke avfall. Hvorfor må jeg betale like mye som andre?

Våre renovatører kjører faste ruter for å hente avfall, og 59.000 innbyggere betjenes. Selv om noen avfallsbeholdere inneholder lite avfall, må vi likevel kjøre dit for å tømme. Ruteplanlegging og logistikk er krevende. Det å betale gebyr ut ifra faktisk mengde avfall, er noe vi vil utrede mulighetene for å kunne innføre en gang i framtiden.

Poser til matavfall:

Kan jeg kaste matavfall rett i beholderen, uten pose? 

Nei, vi ønsker at du bruker bioposene du har fått utdelt. Disse er nedbrytbare, og ved å bruke posene blir det også mindre søl i beholderen din.

Kan jeg bruke vanlige plastposer til matavfall?  

Nei, du kan kun bruke bioposene du har fått utdelt.

En vanlig plastpose brytes ikke ned ved produksjon av biogass. Dermed blir plastposen en forurensning i biogjødselen/jordforbedringsproduktet som dannes av matavfallet ditt. 

Jeg har brukt opp matavfallsposene mine. Hvor kan jeg få tak i nye?

Fest en pose på matavfallsbeholderen, så vil renovatør legge igjen en ny rull med poser til deg. Går du tom for poser før tømming, får du også nye poser på Gatedalen miljøanlegg eller kommunens servicetorg.

Nye poser er gratis for private.

Hvor lenge tåler rullen med matavfallsposer å ligge ute?

Matavfallsposene er bioposer, og altså nedbrytbare. Fuktighet og varme setter i gang nedbrytningsprossen. Hvor fort dette skjer er avhengig av hvordan værforholdene er.

Ubrukte poser lagres best mørkt og svalt inne.

Hva som skjer med matavfallet:

Kommer restavfallet og matavfallet til å bli hentet av samme bil?

Dette vil bli hentet annenhver uke. Restavfallet hentes den ene uken, og matavfallet den andre uken.

Matavfall og restavfall kjøres til to ulike steder for viderebehandling. Matavfallet kjøres til biogassanlegg, og blir til biogass/biogjødsel. Restavfall blir brent og brukes til fjernvarme.

Blir matavfallet brent, slik restavfallet blir? 

Matavfall og restavfall kjøres til to ulike steder for viderebehandling.

Matavfallet skal kjøres til biogassanlegg. Her materialgjenvinnes det og blir til biogass/biogjødsel.

Restavfall blir brent og energien brukes til fjernvarme.

Materialgjenvinning er bedre for miljøet enn energigjenvinning. Derfor tilstrebes det å få flest mulig avfallstyper som kan materialgjenvinnes ut at restavfallet.

Hva blir matavfallet til? Hvordan kan dette være sirkulært?

Matavfallet blir sendt videre til produksjon av biogass og biogjødsel.

Matavfallet blir altså gjenvunnet, gjennom biologisk behandling. Dette er en prosess som tar vare på ressursene i matavfallet.

I et biogassanlegg blir organisk materiale, brutt ned av mikroorganismer i et oksygenfritt miljø. Det dannes biogass (hovedsakelig metan), og denne gassen kan utnyttes til å produsere strøm, varme og drivstoff.

Det blir også dannet et flytende restprodukt, kalt biorest. Bioresten er en næringsrik masse som egner seg godt til gjødsel. Næringssaltene som opprinnelig var i matavfallet, bli ført tilbake til naturen, og vi har et godt eksempel på sirkulærøkonomi.

Lukt, fluer og skadedyr

Det lukter inne i kjøkkenbenken. Hva kan jeg gjøre?

• Bruk kjøkkenkurven fra kommunen til å ha matavfallsposen i. Den er utformet slik at matavfallet får luft både over, under og på sidene. Dette gjør at fuktigheten fordamper, og at avfallet blir tørrere og lukter mindre. Du kan også la kjøkkenkurven stå uten lokk inne i benken.
• La mest mulig væske renne av matavfallet før du kaster det i matavfallsposen. Er du bekymret for om posen holder, bruk gjerne dobbel pose.
• Brukte servietter og tørkepapir kan kastes i matavfallet, dette hjelper til med å holde avfallet tørt. Legg gjerne litt nederst i matavfallsposen.
• Tøm avfallet hvis det lukter inne i kjøkkenbenken, selv om posen ikke er full.
• Har du avfall du vet lukter mye (f.eks. rekeskall), kan det være lurt å fryse det ned i en pose og kaste det dagen før vi henter avfallet ditt.
• Vask kjøkkenkurven ved behov. Den tåler maskinoppvask.

Hva kan man gjøre med lukt, fluer, larver?

Tips for å unngå lukt:

• Fluelarver tiltrekkes av fukt, så klarer man å holde matavfallet mindre fuktig er mye gjort. Legg gjerne en avis, sagspon eller lignende i bunnen av avfallsbeholderen for å suge opp fuktighet.
• Ikke overfyll matavfallsposen, og lukk den godt igjen før den kastes. Da får ikke fluer så lett tilgang til matavfallet.
• Har du spist fisk eller reker er det fint å pakke inn avfallet i avispapir før det legges i matavfallsposen. Frys eventuelt ned matavfallsposen hvis det er lenge til neste tømming.
• Vask avfallsbeholderen ved jevne mellomrom. Spesielt på sommeren. Bruk gjerne grønnsåpe eller salmiakk i vaskevannet og spyl godt. Pass på at beholderen får tørke helt. Sett den gjerne opp-ned og la den renne av seg før du tar den i bruk. Etter at den har tørket kan du legge litt gammelt avispapir eller tørkepapir med vanlig 7% husholdningseddik på nederst i beholderen. Dette vil bidra til å nøytralisere lukt.
• Står beholderne i sola? Sett dem i skyggen hvis mulig, og med god avstand til din eller naboers uteplass eller vindu. Kanskje kan de stå et sted kjøligere når det ikke er tømmedag, og så trille de frem dagen før tømming?

Sett på tømmevarsel til din telefon kvelden før henting.

Tips for å unngå bananfluer:

• Matavfallet blir tørrere med ventilert kjøkkenkurv og bruk av bioposer, enn ved bruk av tette beholdere og plast. Dermed mindre fare for bananfluer. Men noen perioder på året er verre enn andre.
• Opplever du et problem med bananfluer er tipset å bytte pose/tømme matavfallet ofte.
• Et annet tips er å helle litt eddik i en liten bolle. Tilsett et par-tre dråper med Zalo og la det stå utildekket. Bananfluene tiltrekkes av eddiken, og såpen fjerner overflatehinnen i eddiken slik at bananfluene synker.
  
  

Slik forebygger du søl, og evt. lukt og larver:

• Benytt bioposen du har fått fra kommunen rundt matavfallet.
• Ikke kast varme ting i posen, vent til det er avkjølt, da bioposen vil reagere på varme
• Ikke kast flytende avfall i bioposen. Flytende avfall kan helles på melkekartonger som kan lukkes, og kastes i restavfall.
• Legg gjerne litt brukt kjøkkenpapir i bunnen av posen slik at det ikke blir altfor flytende i posen (noe som starter den biologiske nedbrytingsprosessen)
• Ikke fyll posen helt opp, slik at du enkelt kan pakke den godt sammen før du legger den i matavfallsbeholderen ute.
• Legg for eksempel litt avispapir i bunnen av beholderen, slik at det trekker til seg fuktighet.
• Har du rekeskall eller skalldyrrester, oppbevar det i fryseren og kast det i matavfallet rett før tømmedag.
  
  

Har du fulgt rådene over, men likevel fått larver i beholderen? Dette gjør du:

• Legg papir dynket med salmiakk i bunnen av beholderen.
• Åpne opp lokket på gløtt, ha en liten trekloss eller lignende i åpningen for å få ut fuktigheten.
• Flytt beholderen til et sted den kan stå i skyggen.
• Larver er heldigvis helt ufarlige, men selvsagt ekle. Husk å rengjøre beholderen med litt grønnsåpe eller salmiakk etter tømming dersom du har hatt larver på besøk.
• Servicetorget selger dessuten store biosekker til å ha i avfallsbeholderen ute. Dette kan være aktuelt for husstander som ikke har mulighet eller ønske om å vaske matavfallsbeholderen så ofte.

Vil det ikke komme skadedyr når avfallet må stå så lenge?

Erfaringer fra andre kommuner som har tilsvarende løsning, sier at så lenge man sørger for at maten er oppe i beholderen og lokket er lukket, så er ikke skadedyr noe problem. 

Er det mitt ansvar å rengjøre beholderen?

Det er abonnementenes ansvar å sørge for nødvendig renhold av beholderen, jf. renovasjonsforskriften § 14 .

Forskriften skal sikre at kommunen følger de pliktene vi har ovenfor våre innbyggere i henhold til norske lover, og at abonnenter, altså kommunens innbyggere, også overholder sine plikter. Alle i kommunen skal følge forskriften.

Alt om matavfall

Se mer informasjon om matavfallsordningen her.