Turtips

Her er forslag til turer man kan gå i Sarpsborg-distriktet.

Se også: Turkart - ut på tur i Sarpsborg

Fram til 2015 ble "Månedens tur" arrangert. Under ser du noen av turene.

Siden dette er eldre turer, er disse beskrivelsene med forbehold når det gjelder stier, parkering og liknende. Dersom du får problemer med å finne fram, møter stengsler eller at turen på annen måte ikke fungerer, så gi gjerne beskjed til servicetorget.

Her er noen av turene, med kart:

Agnalt

En gammel natursti i kupert terreng nesten fram til Sølvstufoss gir både trim og en spennende natur- og kulturopplevelse. Stien slynger seg under bratte fjellskrenter langs nordenden av Vestvannet og Ågårdselva. Ulent terreng og spesiell mikroklima er en viktig årsak til at flere sjeldne planter og mosearter trives i dette området. Parkeringsmulighet ved Agnalt skole.

1. Agnalt skole
Agnalt skole ligger midt på sletta mellom Agnalt-gårdene. Der hadde det vært skolestue siden slutten av 1800-tallet. Skolen ble lagt ned i 2007. Da var det bare 10 elever der.

2. Agnalt (Østgarden)
Østgarn Agnalt ble brukt samlet til 1857 og ble da delt i en østre del og i en vestre del. I 1918 ble den østre halvdelen igjen fradelt, Sø-Mellegarn Agnalt. Langs Agnaltveien ser vi «Hagerømling», buskas av spirea.

3. Båtstangen
Et idyllisk sted som blant annet har vært campingplass. Det lå et båtverksted der og fram til begynnelsen av 1950-tallet var husmannsplassen Båtstangen bebodd. Vi finner rester av den i dag. Båtstangen ble tatt opp på 1700. Plassen var bebodd fram til 1950-tallet. I dette området ser vi hassel, syrin, brennelse og skavgrass

4. Diverse vekster langs naturstien
Her hilser vi på blåveis og grantrær med spesiell vokseform. Ellers blir vi kjent med noen planter som har kulturhistorisk interesse, blant annet en grønnplante som ble brukt som sandpapir, et revehi og et grevlinghi, samt spor etter bever.

5. Grønnføtt
Et idyllisk sted med hvor vi tar en rast. Der fins rester etter husmannsplassen som ble lagt til Sanne og Solli bruk i 1838. Rester etter stua og kjelleren er godt synlig. Epletrær og syriner vokser på fortsatt på plassen.

6. Grøtet
Rester etter husmannsplass under Sanne og Solli bruk. Navnet Grøtet kommer av grot som betyr stein.

7. Bingen
Husmannsplass under Vestre Agnalt. Tatt opp som eget bruk i 1840 åra. Her bodde forfatteren Kristian Bingen i første halvdel av 1900 tallet. I de gamle trærne vokser det skjegglav eller gubbeskjegg.

Se kart over turen til Agnalt her

Soli

Turen går i Soli-grenda, deler av den opprinnelige pilegrimsleden og de idylliske områdene ved Isebakketjern og Ågårdselva. Parkeringsmulighet på P-plassen ved Soli Brug.

1. Soli Brug
Allerede på 1600-tallet ble det skåret tømmer på Sanne og Soli Brug. I perioden 1860- 1880 var bruket Nord-Europas største, med 22 oppgangssager og ca. 600 arbeidere. I 1925 ble driften nedlagt

2. Mikken
Soli grendas eldste hus.

3. Solgård. To hus tett i tett. Søndre og nordre Solgård Solgård ble ryddet omkring midten av 1700- tallet. Plassen ble delt i 1870-åra, og de to plassene ble utskilt i 1902.

4. Enerhaugen
Enerhaugen er nevnt første gang i 1840-åra, men fins på kart fra 1798 under navnet Køya.

5. Stenmoen
Stenmoen ble tatt opp på slutten av 1700-tallet og ble eget bruk i 1902.

6. Galgehytta
Stikk ikke hodet for langt fram her. Det kan bli skjebnesvangert

7. Isebakketjern
Her blir det en kafferast i idylliske omgivelser

8. Dam ved Møllerødbekken

9. Møllerød
Gården ble ryddet i gammelnorsk tid. Gården lå øde i senmiddelalderen. Den har ikke vært delt. Kvernfossen ble trolig utbygd før gården ble rydda. Det var den øverste kvernfossen som lå til Møllerød.

10. Isebru
Her krysset den gamle kongeveien Ågårdselva

11. Solituten
Danseplass

Se kart over turen ved Solli her

Kullerudbekken-Glomma 

En rundtur i naturskjønne omgivelser langs Kullerudbekken og Glomma. Parkering og ved Bøsaga. Turen går i variert terreng på skogstier og noen gårdsveger. Langs Kullerudbekken lå det sager, møller, små stuer og et større bordhus. Langs Glomma er det flott utsikt til Skiptvet, Furuholmenområdet, Sutarin, Nordli og Lillehovden, Buråsen og Jelsneskroken. Turen er på 11,3 km med mulighet for å gå en kortere løype (på ca. 6,5 km).

1. Høvel og kverner
Mellom Kullerudfossen og Møllefossen lå det et damanlegg med i dag godt synlige rester etter flishøvel og kverner. Ved lav vannstand kan man se møllestener i bekken. Det er uvisst når høvel og kverner var i drift, men allerede i 1782 er kverndrift i Kullerudbekken nevnt i skriftlige kilder.

2. Kullerudbrua
Brua over Kullerudbekken er en del av det gamle rodeveisystemet som var mellom Sinkerud og Kokkim, hovedveien mot Gryte og Furuholmen. Denne veiforbindelsen ble erstattet i 1871. Dagens trasé om Tomtebrua og Snoppestadkrysset til Furuholmen kom i 1930. Området særegent i Østfoldsammenheng. Den steile topografien gir et «vilt» preg, og ved foten av disse bergformasjonene ligger til dels mektige urer.

3. Oppgangssag i Stærtopphavna
Her i Stærtopphavna lå det en oppgangssag av betydelig størrelse. Saga skal ha hatt en ramme med seks blader i tillegg til kantsag. Ved saga lå det også et større bordhus. Kun rester etter røyser syns i dag. Ringmuren etter bolighuset til «saugmesteren» står fortsatt.

4. Kloppa over Kullerudbekken
Her møtes turstien gjennom Kulleruddalen og Ingaleden og går i samme trasé fram til Lunde-gårdene. Rett nedenfor kloppa, på nordsiden av bekken, angir et skilt vannstanden i Glomma under storflommen i 1995.

5. Husmannsplassen Sagdalen
Sagdalen var husmannsplass under gården Kongsrud fra tidlige på 1700-tallet. Siste oppsitter var Laurine Kristine Kristensdatter som døde i 1928. Stua ble senere stall på Kongsrud.

6. Kongehaugen ved Kongsrud
Gravhaugen skal ifølge muntlige overleveringer være en kongegrav, jfr. navnet på gården - Kongsrud. Dalsøkket fra veien og ned til Glomma bærer navnet Kongedalen. Det er gjort funn av en ringspenne i bronse på gården. På Kongsrudtangen var det i 1650 årene både boplass og ølstue tiltenkt elevfarende.

7. Steinfjøset på Karlshytta
Steinfjøset her på Karlshytta ga rom for ei ku og en kalv. Hest lånte oppsitterne av naboer når onnetidene skulle gjøres. Vi vet ikke hvorfor småbrukeren på Karlshytta valgte å bygge fjøset i grov stein, men myndighetene agiterte i sin tid for mer bruk av steinfjøs. Plassen ble selveiende i 1864.

Se kart over turen ved Kullerudbekken her

Mindet, Holleby

Følg blåmerkede stier i turområdet ved Holleby gods, men utgangspunkt fra gamle Holleby skole. Man kan dessverre ikke parkere på Holleby skole fordi p-plasser er reservert for ansatte i boveiledningstjenesten. Man må finne andre muligheter.

Løypa er på til sammen 3,7 kilometer, og omtrent midtveis kommer vi til turens hovedmål: Familiens Lindemanns private gravlund På Holleby. "Mindet" ligger vakkert til i jordbrukslandskapet nord for Holleby Gods, og har vært et familiegravsted i snart 200 år.

1. Holleby skole
2. Holleby kirke
3. "Mindet" og Holleby Gods

Se kart over turen ved Mindet her

Østtorp

Det er en kulturhistorisk rundtur som går til DNT-hytta «Østtorp», en skogeiendom helt nord i Sarpsborg, ca. 2 km sørøst for Knatterudfjellet.

Turen som er på 9 km, går langs eldre driftsveier i variert skogsterreng og er litt krevende med enkelte bløte partier til det nedlagte småbruket og området rundt. Gummistøvler eller annet fottøy som er vanntett anbefales.

1 Åsen
Et område med gravrøyer fra bronsealder/jernalder. Her syns spor skogbranner som herjet
for 200 år siden.

2 Valders
Et gårdsbruk. Øst for dette bruket er det synlige gravrøyser fra bronsealder/jernalder.

3 Teppa
Murrester etter gårdsbruk, som ble solgt til eierne av Østtorp i 1905. Bygdeskalden Nils
Gundersen Tomte ble født på «Teppa» i 1866.

4 Østtorp
Østtorp, opprinnelig kalt Skrellane, var et husmannsplass under Knatterød. Den mest kjente husmann på Skrellane var Ole Christoffersen, 1761 – 1839. Ca. 1900 ble Skrellene eget bruk. I 1921 fikk daværende eier lov til å skifte navn på gården fra Skrellene til Østtorp. Østtorp har vært i kommunal eie siden midten av 1950-tallet. De
gamle husene er revet, men et nyere skogshusvære har kommet til. Det har Varteig skole brukt i ulike sammenhenger. Nå er det aktuelt å benytte husværet som turistforeningshytte

5 Skjellsanduttak
Her fins rester av skjellsand og gruva som en gang var der. Skjellsandgruva var godt kjent blant bygdefolket i Varteig. Skjellsand ble benyttet som tilskudd ved eggproduksjon og hentet ut herfra fram til 1950-årene. I 1920-årene omkom en mann i gruva under uttaking av skjellsand.

6 Nedlagt gårdsbruk
Her har det ligget et gårdsbruk.

Se kart over Østorp her

Ågårdselva

Dette er en ca. 4,5 km lang rundtur som starter fra parkeringsplassen ved Ramstadveien ved inngangen til den gamle naturstien fra 1978 som Borregaard tok initiativet til.

1. Ramstadveien,
2. Pinus contorta
Kråkefot, snelle, sølvbunke, takrør
3. «Trefør» og hogst
Pors, blokkebær, moser
4. Kraftledninger
5.. Allemannsrett
6. Valbrekke husmannsplass
Trolig anlagt på midten av 1700-tallet. Husmannen på Valbrekka skulle sikkert ha oppsyn
med tømmerfløtinga. I 1837 ble det bygd ei dobbeltstue her. Der bodde det folk fram til ca.
1900. Tomtene etter husene er nå igjengrodd. (Kilde: Tune gårdshistorie)
7. Valbrekke landskapsvernområde
Døde trær og flora. Her tar vi en matpause
8. Trær
Hassel, bøk, eik og osp

Se kart over Ågårdselva her

Tvetervannet rundt

1. Sandbekk:
Parkeringsplass på nordsiden av veien.
Gården Sandbekk eies av Sarpsborg kommune. Den ble kjøpt til kommunal fattiggård i 1887, senere gamlehjem.
Drives i dag som bondegård.

2. Vaskeplassen,
Gården Rønnelds gamle vaskeplass. Det er en vaskehelle på ca. 1m² med 5 mindre stener, til å sitte på, rundt om. Nå ca. 2 meter under vann pga. at vannet er demmet opp. Stedet var også badeplass før vannet ble drikkevannskilde.

3. Delåsplassen:
Tvetervannet er Østfolds fineste drikkevannskilde.
Det ble ekspropriert i 1906, på vegne av Fredrikstad kommune. 90 mann arbeidet fra mars 1906 til til september 1908 med å legge en ca 40 cm ledning på 21 km gjennom Skjeberg og Borge og under Glomma, frem til Bjørndalen på Rolvsøy.
Da vannet ble skrudd på tok det 3½ time før det piplet frem i Bjørndalen. Ledning gir ca 5 mil. liter i døgnet. Anlegget skapte problemer for Tveter og Ise møller.
I dag er Tvetervannet kun en resevevann-kilde.
Delåsplassen ble frikjøpt i forbindelse med ekspropriasjonen. Rester etter den gamle bebyggelsen ligger nede ved vannet.
Det ble reist en ny vaktmannsmannsbolig på høyden.
Ute i vannet ligger inntakshuset for vannledningen.

4. Kvernstadmuren:
Gården nedenfor demningen heter Kvernstad og navnet forteller hva som har foregått der.
Fredrikstad fiskeforening, med Brynhildsen (brus) i spissen forsøkte med ørretdam innenfor, men dette mislyktes
5. Langemuren:
Her rant vannet tidligere fra myra inn i vannet, men nå er vannet høyere.

6. Lakreikasa:
Husmannsplass. Ruiner etter grunnmurer og kjellerhull kan sees. Trolig bebodd av finner (lakka, finsk multe) (I nærheten også en annen husmannsplass, Rugkasa). Det er en historie om at mannen gikk over isen tidlig på våren men ikke kom hjem. Konen dro for å lete, begge druknet.

7. Lønen:
Stue som ble revet i slutten av 1870-årene. Ruiner etter kjellerhull kan sees. Her bodde den kjente Anne Lønen. Hun ville råde seg selv og gikk på arbeid hos folk. Hun tok hva slags arbeid som helst, ikke bare kvinnearbeid, men også mannsarbeid. Hun tresket med «prile» hos folk, Dette var før treskemaskinene var oppfunnet, men Anne fikk økenavnet «treskemaskinen». Det brød hun seg ikke om. Hun arbeidet ufortrødent, klarte sine små utgifter, var fri og frank og sa det hun mente både om folk og til folk.
I sine unge dager tjente hun hos kaptein Torstensen på Østby, men hun likte seg ikke der, og gikk fra tjenesten. Til straff for dette ble hun en søndag satt i gape-stokken. Hun var den siste som satt i gape-stokk i Skjeberg.

8. Rønneldslottet:
Bygdeborg. Trolig fra perioden år 100-600 e. kr.
Kilder: Skjeberg bygdebok og samtaler med bl. a. oberst H. Fredriksen og O. Kjellsen

Se kart over Tvetervann her

Rundtur i Ullerøy

En koselig tur i terrenget på Ullerøyryggen og langs kysten på vestsiden av Ullerøylandet.
Starten er ved Ullerøy idrettsplass. Deretter følger dere stien gjennom skogen til Lysås. Herfra går dere på bygdevei til Helle og følger kyststien til Revebukta. Dere følger igjen veien et kort stykke før vi kommer tilbake på stisystemet som tilslutt fører oss tilbake til utgangspunktet.
Turen er noe krevende og godt fottøy er nødvendig. Turens lengde ca. 11 km.
Parkering: på P-plassen ved Ullerøy idrettsplass .

Se kart over turen på Ullerøy her

Øketangen

Friområde ved kysten.
Den kulturhistoriske rundturen starter fra parkeringsplassen i Kålvika
Her kan du besøke Kålvikholmen til Øketangen. Derfra kan turen gå til Holmbauen
og Grønnsund på Grimsøya. Deretter tilbake til Kålvika. Turen er på ca. 5 km og er
lett å gå. Ta med sitteunderlag og niste, fottøy og klær etter vær.

1. Parkeringsplassen i Kålvika er fremmøtested og endepunkt.
2. Kålvikholmen.
3. Skille mellom Ingerøy og Holmen.
4. Bergsmarkstranda.
5. Holmbauen.
6. Grønnsund/Grimsøya.
7. Holmen.
8. Våtmarksområdet/salta.

Tilbake til Kålvika.

 Se kart over turen ved Øketangen her