Hjelp mot vold
Hvis du er bekymret for at noen er utsatt for vold, skal du melde dette videre. Du kan gjøre en forskjell. Her er informasjon om hva du bør gjøre og hva du skal se etter.
Hva skal du se etter?
Barn som utsettes for vold
Barn som utsettes for vold kan ha ett eller flere av disse symptomene. Vær nysgjerrig og spør.
- Utrygghet, uro og irritabilitet
- Lav selvfølelse
- Svimmelhet
- Søvn, spiseforstyrrelser, manglende matlyst
- Vondt i magen
- Depresjon
- Sorg
- Vil ikke være hjemmefra, vil passe på at søsken, mor eller far ikke blir voldsutsatt.
- Sår og blåmerker, gjerne flere steder på kroppen
- Brann- og stikkskader
- Sengevæting
- Utagerende eller «pleasende» adferd
- Ekstrem lydighet eller forsøker å være «usynlig»
- Reaksjoner ved berøring, høye lyder med mer
- Tilbaketrekking fra venner
- Tilpasningsvansker
- Motoriske vansker, språkvansker eller andre symptomer for senere utvikling
- Hyppige legebesøk og innleggelser på sykehus (med diffuse symptomer)
- Familien motsetter seg innsyn i familien
- Bruk av rusmidler
- Vær obs på “skjulte” budskap
Voksne som utsettes for vold
Voksne som utsettes for vold kan ha ett eller flere av disse symptomene. Vær nysgjerrig og spør.
- Svimmelhet, konsentrasjonsproblemer
- Lav selvfølelse, resignasjon, hjelpeløshet
- Søvn-, spiseforstyrrelser eller manglende matlyst
- Utrygghet, uro og irritabilitet
- Unnvikende, tilbaketrekking
- Depresjon, forvirring, angst
- Avtaler endres ofte
- Vanskjøtsel av seg selv
- Sprikende forklaring på hendelser
- Personen motsetter seg hjelp som krever innsyn i familien
- Partner er ofte med på avtalene
- Vanskeligheter med å ta beslutninger, må sjekke med partner/andre først
- Endringer i økonomi, uvanlig pengebruk
- Manglende eller ødelagte eiendeler som telefon, bankkort med mer
- Hyppige legebesøk med diffuse symptomer, økt etterspørsel etter medisiner
- Reaksjoner ved berøring, høye lyder mm
- Bruk av rusmidler
- Sår og blåmerker
- Brann- og stikkskader
Barn og voksne som er spesielt utsatt for vold
Noen grupper mennesker har høyerer risiko for å bli utsatt for vold. Dette kan være mennesker med:
- Rus og psykiatri
- Høy alder
- Minoritetsbakgrunn
- Kognitive vansker
- Somatisk syke
- Funksjonsnedsettelse
Hva er vold i nære relasjoner
Vold kan defineres på følgende måte: «enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje, eller slutte å gjøre noe den vil» (Kilde: Isdal, 2003, Alternativ til Vold).
Ulike typer vold
- Psykisk vold: Skade, skremme eller krenke, styre eller dominere andre ved hjelp av en bakenforliggende makt eller trussel (direkte eller indirekte trusler), degradere, umyndiggjøre ydmyke, kontrollere, påføre angst, være i konstant beredskap for neste hendelse, isolere, være utagerende sjalu.
- Fysisk vold: Holde, dytte, riste eller klype, slå, sparke, bruke våpen, drepe.
- Seksuell vold: Trakassere, krenke, presse noen til å utføre uønskede seksuelle handlinger, voldtekt og seksuell tortur.
- Materiell vold: Handlinger rettet mot ting eller gjenstander –slå inn dører, vegger eller vinduer, kaste og rasere inventar, knuse eller ødelegge gjenstander, rive i stykker klær. Materiell vold oppleves som en trussel om fysisk vold.
- Latent vold: Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet.
- Økonomisk vold: Forhindre partneren/annen nær person i å ha rådighet over egen økonomi, nekte adgang til bankkonto, forhindre partneren i å ha en inntekt slik at han/hun presses til å måtte be om penger, tvinge partneren/annen nær person til å underskrive på lån og risikerer å bli sittende med en stor gjeld
- Strukturell vold: individuelle behov blir ikke ivaretatt, fratatt kontroll over egen økonomi, voksen behandles som et barn, blir nektet vanlige rettigheter som et kjærlighetsforhold, å nyte alkohol, blir overmedisinert eller ikke fulgt opp medisinsk, ikke få adekvat helsehjelp, ikke få stemme ved valg. Strukturell vold er sosiale strukturer eller sosiale institusjoner som skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov ivaretas.
Kilde: Veileder: Hjelp ved vold i nære relasjoner. Våge å se, våge å spørre, tørre og handle. Norsk krisesenterforbund 2013.
Hva menes med nær relasjon?
Vold i nære relasjoner er et standardisert begrep hvor overgriper og offer er knyttet til hverandre ved nære familiebånd eller på annen måte betyr mye for hverandre i hverdagen. I handlingsprogrammet avgrenses dette til:
- Partnervold og vold mot tidligere ektefelle/samboer/kjæreste
- All vold mot barn og unge (fra foresatte, søsken, venner)
- Barn og unge som er vitne til og lever med vold i familien
- Familievold – vold mot besteforeldre, foreldre eller søsken
- Vold mellom personer som er venner eller kjenner hverandre og opplever et avhengighetsforhold til hverandre
Kommunens ansvar
Kommunens ansvar og oppgavene er omfattende fra generell helsefremmende og forebyggende arbeid til tett oppfølging og bistand til enkeltmennesker. Kommunen har et særlig ansvar for å identifisere og gi tjenester til alle som opplever vold. Vold i nære relasjoner er forbudt og straffbart og skiller seg derved fra andre saker som kommunens instanser og tjenester arbeider med. Det vises her til generelle lovbestemmelser som gir rammer for kommunens virksomhet.
Handlingsprogram mot vold i nære relasjoner
Sarpsborg kommune vedtok i 2018 en handlingsprogram mot vold i nære relasjoner. Her står det en beskrivelse av dagens situasjon og hvilke tiltak kommunen skal jobbe med.
Se hele planen her - PDF.
Nyttige lenker:
Kommunens helhetlig arbeid mot vold i nære relasjoner
Kommunens forpliktelser for helhetlig arbeid mot vold i nære relasjoner er beskrevet her: bufdir.no/vold/
Nasjonal veiviser ved vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep
Dinutvei.no er en nasjonal veiviser til hjelpetilbud, informasjon og kunnskap om vold i nære relasjoner, voldtekt og andre seksuelle overgrep og har en spørsmål- og svartjeneste: dinutvei.no/
Nasjonal veileder for vold i nære relasjoner
Veilederen har som mål å øke kunnskapene og dermed styrke handlingskompetansen og -beredskapen hos ansatte i helse- og omsorgstjenestene: voldsveileder.nkvts.no/
Plikt på å avverge
Dersom du oppfatter at noen kan være i fare for å bli utsatt for vold eller overgrep, kan du ha plikt på å avverge: plikt.no/
Hvor lite skal du finne deg i
«Hvor lite skal du finne deg i?» - politiets kampanje for å gi økt kunnskap om vold i nære relasjoner, og hva politiet kan bistå med ved denne type kriminalitet
Taushet tar liv
Taushet tar liv – kampanje mot vold og partnerdrap av Krisesentersekretariatet og Likestillings- og diskrimineringsombudet
Film - historier gjenfortalt av andre
Se og hør Malin gjenfortelle en historie som andre har opplevd
Se og hør Markus gjenfortelle en historie som andre har opplevd
Markus - en virkelig historie gjenfortalt av andre