Barseltid, baby og barn

Det er mye man lurer på når man har fått barn. Her har familiesenterne i Sarpsborg samlet nyttig informasjon til deg. Du kan også kontakte ditt familiesenter og få svar på dine spørsmål der.

Om familiesenter

Ved familiesentrene er det jordmødre, helsesykepleiere, familierådgivere, psykolog, psykiatrisk sykepleiere, fysioterapeuter, ungdomskontakter og leger. 

Julen 2024: 23. desember, 27. desember og 30. desember er alle helsekontroller for barn på sentrum familiesenter. Det er alle de tre dagene åpen veietid for de under 6 måneder som trenger det. 2. januar og 3. januar er alle familiesentrene åpne som vanlig igjen.

Les mer om familiesentrene her:

Oppfølging av jordmor etter fødsel

Jordmor og barseltid

Barseltiden er de seks første ukene etter fødsel.

Les mer om hva jordmortjenesten i Sarpsborg tilbyr

Les mer om barseltiden her - helsenorge.no

Kontroller på helsestasjonen etter fødsel

Vaksiner

Vaksineoversikt - helsenorge.no

Reisevaksiner - vaksineråd for barn

Amming, morsmelkerstatning og mat til baby

Få råd om amming og morsmelkerstatning

Om amming - også på mange forskjellige språk

Ammehjelpen.no

Morsmelkerstatning

Råd til ammende på matportalen.no

D-vitamin til spedbarn:

Helsedirektoratet endrer råd om D-vitamintilskudd og tran til spedbarn, i samråd med Nasjonalt råd for ernæring. Ammede barn bør få D-vitamindråper fra barnet er ca. en uke gammelt. Barn som får morsmelkerstatning, trenger ikke tilskudd. Tran anbefales ikke det første leveåret.

Les mer om mat til spedbarn på helsenorge.no

Råd om mat til babyer under 1 år:

Fast føde til babyer

NB! Ikke gi honning til barn under ett år

Barn under ett år skal IKKE ha honning. Det er også andre matvarer du skal være forsiktig med å gi.

Les mer om hva du skal være forsiktig med å gi babyen her.

Tenner

Råd for god tannhelse

Les hva du kan gjøre for at barnet ditt skal få god tannhelse på helsenorge.no

Babystell

Få råd om babystell, bleieutslett og navle

Væskende navle hos nyfødte

Les mer om bleieutslett på helsenorge.no

Kulde og småbarn

Råd om kulde og småbarn

Les råd om kulde og småbarn her.

Sove

Sove på ryggen

Babyene skal sove på ryggen. Les mer om hvorfor barna skal sove på ryggen på lub.no (Landsforeningen uventet barnedød)

Les også: Om hvordan du sørger for gode pusteforhold

Les også: Sengekantbeskytter gir risiko for spedbarnsdød

Soving i vogn

Barn har godt av frisk luft og la barna sove mye ute. Sørg for at babyen ligger i en åpen vogn og ikke dekk til med et teppe over vogna. Babyene skal sove på ryggen. Les mer om soving på lub.no. 

Søvn hos spedbarn

Søvn er viktig for helse og utvikling. Her kan du lese om hvordan du kan forebygge søvnproblemer hos små barn.

Sliter barnet ditt med å få sove, kan du kontakte familiesenteret. Se kontaktinformasjon høyere opp på siden.

Du kan også få råd på helsenorge.no.

Små barn under ett år bør ikke sove i hengekøye

Les mer om hvorfor barn ikke bør sove i hengekøye her.

Sovemiljø

Få råd om sovemiljø på Landsforeningen uventet krybbedød, lub.no

Kolikk og unormalt mye gråt 

Få råd for hva du gjør om babyen har kolikk

Få gode råd fra ammehjelpen.no 

Du kan også kontakte ditt familiesenter og få råd og veiledning der. Se kontaktinformasjon høyere opp på siden.

Ti smarte tips til foreldre

Stine Sofie-stiftelsen har lansert en app for småbarnsforeldre. Her kan du få ti smarte tips om før fødsel, på sykehuset og etter fødsel. Søk opp appen "10 smarte tips til alle småbarnsforeldre" og last den ned for å får tips og råd derfra.

Samspill mellom barn og foreldre

Tips til godt samspill

Få tips og råd til hvordan du får bedre samspill med med barnet ditt.

Ved familiesenterne er det også familierådgivere. Kontaktinformasjon til familiesenterne finner du høyere opp på denne siden.

Reiseråd for barn

Reiseråd

Vaksiner til barn på reise

Solråd

Her finner du råd om sol og barn

Soling, solkrem og UV-stråler 

Alkovett

Alkovett

Sarpsborg kommune samarbeider med foreningen Av og til. Les om hva Av-og-til skriver om alkovett og barn.

Barns miljø og sikkerhet

Brosjyre på ulike språk

Se brosjyre fra helsedirektoratet her - også på ulike språk. 

View brochure from Norwegian Directorate of Health - available in multiple languages.

Barns miljø og sikkerhet

Se brosjyre fra helsedirektoratet om barns miljø og sikkerhet her -PDF.

Giftinformasjon

Giftinformasjonssentralen

Sikring av barn i bil

Slik sikrer du barnet best i bil - Trygg trafikk

Barn i bil 0-4 år - Trygg trafikk

Barn 5-12 år i bil - Trygg trafikk

Tips fra barnefysioterapeutene

Barnefoten

Les om barnefoten, sko og mer informasjon om barnefysioterapi her. 

Om barnet 0-6 år

0-2 uker

• Nå kan barnet kjenne igjen stemmen din(barnet har hørt deg siden det var fem måneder i magen)
• Kjenne igjen mors lukt, særlig melkelukt. (Hvis barnet skal passes av andre, kan mammas t-skjorte eller nattkjole gjøre underverker for å roe barnet)
• Ser best på 20-30 cm avstand
• "Prate" med deg med blikk, lyd og bevegelser
• Smile
• Barnet liker aller best å se på ansikter.

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Blikket ditt og stemmen din er de største gavene du kan gi barnet i denne første perioden.
• Du har sikkert merket at barnet trenger pauser når det suger melk. Det samme gjelder når barnet ser på deg. Dette viser barnet ved å snu seg bort fra deg en kort sund. Barnet må samle seg og fordøye inntrykk før det igjen kan fortsette kontakten.
• Det er greit å vite at det er slik barn reagerer. At barnet snur seg bort betyr ikke at det er lei. Det er fint om du fortsetter og å se på barnet og venter, slik at det møter blikket ditt etter pausen. Hvis du i mellomtiden snur deg bort fra barnet, vil det tro du har mistet interessen.
• Det er viktig å respektere barnets signal om at det trenger en kort pause, ellers vil barnet bli urolig.
• Kos deg med barnet, stryk det over rygg og mage, snakk med lag stemme - syng med den stemmen du har.
• Forbered barnet på det som skal skje. Det er en god vane som kan begynne allerede nå. Si hva du gjør når du vasker barnet, snur det rundt osv.
• Små babyer trenger å bli møtt med følsom omsorg. De trenger også hjelp til å bli beskyttet mot sterke inntrykk, f. eks i form av høye lyder, sterkt lys eller mange påvirkninger samtidig.
• Se, vente og herme er viktige stikkord når man er sammen med må babyer.

Cirka seks uker

• Nå kan barnet feste blikket tydelig
• Smile
• Lage lyder og prate med hele kroppen
• Lage ulike gråtelyder som betyr forskjellige ting.
• Fortsatt er foreldrenes ansikt den beste "leke" for barnet.

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Bruk mye smil, da vil barnet føle seg elsket
• Barnet vil gjerne prate og bli pratet med
• Vente på svar fra barnet
• Herm etter barnets lyder
• Småprat med barnet om det barnet ser på og det som skjer rundt dere (barnet blir roligere av å høre stemmen din)
• Ta pauser i småpraten, slik at barnet får mulighet til å svare. Hvis du prater for lenge og for mye, kan barnet bli urolig eller stille og passivt
• Snakk en av gangen til barnet
• Lær å forstå hva barnets gråt betyr: sult, fortvilelse, trett, fryser (Barn som blir urolig om natten og det svært kaldt på soverommet, kan trenge lue og ekstra teppe eller pledd)
• Legg merke til hva barnet smiler av
• Se etter om barnet vil fortsette, om det orker mer når dere har kontakt
• Avslutt kontakten når barnet viser at det har fått nok.
• Husk at mobilen kan stjele tid fra samspill mellom deg og barnet ditt

Tre måneder

• Nå kan barnet se på deg og prate ganske lenge
• Se seg rundt og undersøke omgivelsene med blikket
• Le, eksperimentere med stemmen, for eksempel lage hvinelyder
• Bable mer enn tidligere
• Vise glede ved å bruke hele kroppen.
• Det er viktig for barnet at du følger barnets blikk og er interessert i det barnet er opptatt av.
• Barnet begynner å bli mer og mer opptatt av verden rundt seg. Ansikt til ansiktskontakt er fortsatt spennende, men nå begynner barnet også å bli nygjerrig på andre ting. Når barnet har undersøkt noe med blikket, vil det helst snu seg mot deg for å dele dette nye med deg.

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Det er viktig at du har blikket ditt rettet mot barnet og på den måten viser barnet at du følger med på det barnet er opptatt av.
• Når du er der med ditt blikk, nikk og dine små kommentarer, blir barnet trygt og kan utforske verden videre.
• Herm etter barnets lyd og vent.La barnet få tid til å svare deg.
• Se mye på barnet slik at du fanger opp hva det vil vise deg og si deg. Sett ord på det barnet er opptatt av.
• Lær deg hva som får barnet ditt til å smile og le. Bruk noen stellesituasjoner til å kose mye med barnet, stryke, massere, prate og få barnet til å le. Men stopp når barnet viser at det er nok.
• Fortell barnet hva som skjer, for eksempel når nye mennesker vil hilse på barnet. Selv om barnet ikke forstår hva du sier, skaper du trygghet for barnet.

4-9 måneder

• I løpet av denne perioden kan barnet få tak i ting ved å gripe mer bevisst og holde på det de får tak i.
• Undersøke og utforske leker
• Holde oppmerksomheten på bar en ting av gangen
• Være mer motorisk aktiv ved å snu seg rundt, rulle og etter hvert krype eller krabbe.
• Lage mange nye lyder
• Begynne å forstå hvilke hendelser som følger etterhverandre i løpet av en dag.
• Begynner å bli skeptisk til folk det ikke møter så ofte. Barnet kjenner ikke deres måte å være på, og de "fremmede" forstår ikke hva barnet mener med sine signaler. Dette kan skape utrygghet hos barnet.

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Vis barnet hvordan leker og ting kan brukes, men gi også barnet tid til å utforske alene.
• Barnet er lett å glede. Le, dans syng, lek, kos og ros. De fleste barn liker nå å leke mer fysisk - kileleker, titt tei-lek, "hufsing" opp i lufta o.l. Følg med og se om barnet viser at det har fått nok. Gjør noe hyggelig samme med barnet hver dag.
• Gi barnet en leke om gangen. Vis barnet at denne kabrukes på flere måter. DA lærer du barnet å være konsentrert, noe som blir viktig også senere i livet.
• Vær på gulvet med barnet, slik at du er i nærheten og kan hjelpe det og kommentere det barnet gjør. For mye prat kan forstyrre barnet.
• Hvis du holder øye med barnet ditt, vil du se når det har behov for å utforske i fred og når det har behov for kontakt med deg.
• Sett ord på det barnet viser av følelser, for eksempel at barnet er trøtt, glad, ivrig, rett og så videre. På den måten hjelper du barnet til å bli kjent med seg selv.
• Fortell barnet hva som skjer og skal skje. Marker tydelig når måltid, stell, påkledning starter og avsluttes. Det skaper trygghet og struktur for barnet og legger grunnlaget for at barnet senere forstår sammenehenger mellom det som foregår.
• Å småprate med barnet er også viktig for den begynnende språkutviklingen. Snakk derfor "vanlig" med barnet, ikke bruk "babyspråk".
• Gi alltid barnet tid til å svare.
• Innøv gode rutiner for legging, hvor det samme skjer hver kveld. Avslutt gjerne dagen med en fast sang, regle, historie o.l.
• La barnet etter hvert få sitte og spise sammen med resten av familien. Gjør måltidene til en hyggelig fellessktivitet. La gjerne barnet få holde skjeen og også utforske maten med hendene.
• Ta hensyn til barnets negative reaksjoner på nye personer og personer det ikke møter så ofte. La barnet få vende seg til dem sammen med deg.
• Tiden er inne for å lage gode rutiner og vaner.

9-12 måneder

• Nå kan/vil barnet ha anerkjennelse/ros for alt det får til.
• Vise at det ønsker å påvirke det som skjer.
• Vise klart hva det vil og hva det vil unngå.
• Peke på ting det er opptatt av.
• Utforske stadig mer av omgivelsene, fordi det kommer seg lettere fram, krabber, reiser seg og etter hvert går
• Prøver ut leker på en ny måte, for eksempel ved å putte dem oppi hverandre, kaste dem ned, gi og ta-leken.
• Gjøre de samme lekene og rutialer om og om igjen. På den måten blir verden forutsigbar for barnet og det vet hva som forventes av det.
• Trenger hjelp til å forstå hva som er lov og hva som ikke er lov. Dette bør være så likt som mulig fra dag til dag, og fra person til person.

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Stopp barnet når det gjør noe det ikke får lov til, si hva barnet kan gjøre i stedet for.
• Vis barnet at du er fornøyd med hva barnet får til. Del barnets gleder. Barn trenger å oppleve at du er fornøyd med det.
• Bruk sanger, bøker, musikk og mye humor og glede i samvær med barnet. Ettåringer må ha en hjertelig latter mange ganger om dagen.
• Se på barnet, følg med og sett ord på det barnet er opptatt av. Sett ord på det du gjør sammen med barnet.
• Si noe positivt til barnet når det oppfører seg slik du ønsker. Da lærer barnet hva som er riktig.
• Når barnet gjør noe du ikke liker, er det viktig at du forteller det til barnet og i tillegg viser eller sier hva barnet kan gjøre i stedet.
• Sørg for gode rutiner i forbindelse med måltid, legging, avskjeder o.l.
• Hvis barnet er i barnehage, er det viktig med et tett samarbeid rundt barnet. Fortell hvordan barnet er hjemme, hva det liker å gjøre og hvordan de viser ulike reaksjoner.
• Barnet trenger anerkjennelse og oppmuntring for å tro på seg selv

15 måneder

• Barnet kan gå alene, noen vil fortsatt ha litt støtte
• Peke for å få deg til å se dit det ønsker
• Utforske verden omkring seg
• Si noen ord
• Forstå stadig mer av det som blir sagt til det
• Vise tydelig hva det vil

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Du setter grenser for barnet når du forteller hva barnet får lov til.
• Det er viktig å tilrettelegge situasjonen slik at barnet føler at det lykkes.
• Gi barnet mye ros for det som det får til. Det er viktig for at barnet skal få tro på seg selv og eget verd.
• Fortell hva ting heter, beskriv utseendet og hvordan det brukes. Da hjelper du barnet til å lære og å holde seg i ro lenger.
• Når du har sagt noe til barnet, gi det tid til å svare.
• Når du ser nei, er det viktig at du går bort i barnet, ser på det og forklarer hvorfor og forteller hva barnet kan gjøre i stedet
• Når barnet er sint og viser trassreaksjoner, bør du med rolig stemme sette ord på følelser og kort forklare hvorfor det ikke får det som det vil
• Vær oppmerksom på at barn blir utrygge når foreldre endrr væremåte, for eksempel ved alkoholpåvirkning.

2-4 år

• Nå vil barnet gjøre seg mer fortstått via språket
• Trenge å oppleve at det mestrer ting selv. Barn har stor glede av å klare mer alene
• Bli mer opptatt av lek og andre barn. Det får venner.
• Viser stadig mer egenvilje
• Kunne ta enkle valg, men ikke bestemme alt.

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Du gjør det lettere for barnet ved å la være å stille spørsmål om alt mulig, for eksempel "Vil du ha melk?". Dersom du allerede har bestemt at barnet skal ha melk, er det bedre å si "Nå skal du få melk".
• Svar barnet når det er noe det vil si det. Da unngår du mye mas. Barnet vil mase til du svarer eller gi opp å ta kontakt med deg.
• Barnet trenger fortsatt din oppmerksomhet og veiledning. Det er fint om du viser barnet det som er spennende og interessant i barnets omgivelser. Barn vil lære, og det barn lærer i familien er det som læres best!
• Tilrettelegg for at barnet etter hvert får til mest mulig alene, for eksempel å kle på seg.
• Sett ord på hvordan barnet kan gjøre ting for å lykkes. La barnet få små oppgaver hjemme, for eksempel dekke bord. Det øker barnets selvtillit.
• Vær konsekvent og bestemt når noe er forbudt. Barnet liker tydelige og klare grenser
• Positiv atferd lærer barnet ved å få støtte og ros, og ved å se at andre utfører positive handlinger
• Sett ord på det andre, både barn og voksne, gjør og føler slik at barnet lærer å forstå og føle med andre.
• Husk at du ikke kan "straffe" barnet ditt til å bli snilt eller gjøre noe positivt.
• Lær barnet å vise omsorg for andre ved at du selv er en god modell.
• Husk at barnet nå lærer mer av det du gjør, enn det du sier
• La barnet få hjelp og støtte og ta "tur" i samværet med andre.
• Lær barnet å uttrykke sinne og uenighet ved hjelp av språket. Det er lov å være sint, men ikke å skade andre eller ødelegge ting. Ikke la barnet oppnå goder ved å oppføre seg svært negativt
• Hjelp om nødvendig barnet til å ta positiv kontakt med andre barn. Det er svært viktig for barn at de blir opptatt av andre barn, og at de får venner.
• Gi barnet anerkjennelse

4-6 år

• Barnet er nygjerrig på alt nytt
• Vil ha kunnskap og informasjon. Det spør ofte: Hvorfor det?
• Bruker fantasien nye. Det kan være både morsomt og skremmende for dem.
• Er opptatt av lek og andre barn. Leken fremmer barnets utvikling i stor grad. Her prøver barnet ut sine ferdigheter og lærer mye
• Tenker mange vanskelige tanker, for eksempel krig og død.
  
  

Hva kan du som foreldre gjøre?

• Det er viktig at du skaper en god atmosfære i hjemmet hvor alle i familien er med i fellesskapet. Det fremmer barnets utvikling og læring.
• Barnet utviker seg best og lærer mest i en situasjon preget av trygghet
• Barnet lærer best når du tar utgangspunkt i det barnet allerede er opptatt av.
• Barnet trenger deg fortsatt som veileder. Vær oppmerksom på hvilken støtte barnet trenger av de i ulike situasjoner, for eksempel når det gjelder lek med andre barn og i praktiske gjøremål
• Vis at du er fornøyd med barnet og det positive barnet gjør.
• Barnet trenger mye omsorg av deg og har i perioder behov for å være liten.
• Barnet trenger også å føle seg betydningsfullt. Barnet bør derfor få oppgaver og ansvar i råd med det barnet kan klare.
• Lov barnet bare det du vet du kan holde.
• Snakk mye med barnet. Forbered det på det som skal skje. La barnet få til til å vende seg til nye situasjoner og personer, for eksempel ved flytting, skilsmisse eller skolestart. Endinger i barnets livssituasjon kan gi utrygghet og vonde drømmer.
• Lær barnet å ta vare på andre, for eksempel trøste når noen er lei seg. Husk selv å være en god modell for barnet.
• Barnet trenger støtte og hjelp til å lære både å hevde seg selv og ta hensyn til andre.
• Ta alltid barnet på alvor og lytt til det barnet sier. Trøst og forklar. Enkle forklaringer gjerne nok til å roe barnet.
• Gjør aldri narr av barnet. Ta barnet på alvor.
• Bruk mye humor i samvær og lek med barnet!