Slik jobber barneverntjenesten
På denne siden får du informasjon om hvordan barnevernet jobber, om barnevernundersøkelse og tiltak.
Barnevernundersøkelse
Barneverntjenesten skal undersøke barnets omsorgssituasjon når det er grunn til å anta at barnet har behov for hjelp fra barnevernet. Terskelen for å starte undersøkelser skal være lav.
Omfanget av undersøkelsen og hvilke tiltak som er aktuelle, vil avhenge av forholdene i den enkelte saken. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Undersøkelser kan gjennomføres selv om familien ikke ønsker det.
Barneverntjenesten ønsker et nært og åpent samarbeid med familien i undersøkelsen for å finne gode løsninger til det beste for barnet.
Les mer om barneverntjenesten her.
Innholdet i en undersøkelse:
- Det lages alltid en undersøkelsesplan. Denne får familien en kopi av. Her står det hvilke avtaler som er planlagt, samt hvilke spørsmål barneverntjenesten vil ha svar på. Det konkrete innholdet i undersøkelsen vil variere fra familie til familie.
- Samtaler med foreldre og barn, sammen og hver for seg, hvor det kan benyttes ulike metoder for kartlegging.
- Hjemmebesøk.
- Innhenting av opplysninger fra aktuelle instanser, fortrinnsvis med samtykke fra den det gjelder.
- Nettverksmøter hvor de som er viktige for barnet samles, gjennomføres i enkelte familier.
- Observasjoner i skole/barnehage.
Så raskt som mulig, og innen tre måneder (i særlige tilfeller er fristen seks måneder) skal det konkluderes med om det er grunnlag for å sette i gang tiltak, eller om saken skal henlegges.
Utfallet av en undersøkelse kan være:
- Barneverntjenesten må henlegge saken fordi foreldrene takker nei til hjelpetiltak
- Barneverntjenesten henlegger saken fordi det ikke er behov for tiltak/ eventuelt fordi familien får hjelp fra en annen instans
- Barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak
- Barneverntjenesten kan i alvorlige situasjoner be fylkesnemnda vurdere pålagte hjelpetiltak eller en omsorgsovertakelse
Tiltak fra barneverntjenesten
Hjelpetiltak
Som hovedregel er det best for barnet å vokse opp i sitt eget hjem. Barneverntjenesten skal derfor alltid først vurdere om det er mulig å hjelpe familien til å fungere bedre ved tiltak i hjemmet. Cirka 8 av 10 som har kontakt med barneverntjenesten mottar frivillige hjelpetiltak.
Barneverntjenesten kan tilby mange forskjellige hjelpetiltak. Alle tiltakene som settes i gang må begrunnes i barnets behov, og tiltakene må enten legge til rette for endringer i situasjonen eller virke lindrende i en vanskelig situasjon. Tiltakene som gis tilpasses den enkelte familie.
Eksempler på tiltak
Råd og veiledning:
Samtaler med fokus på å bygge på foreldrenes ressurser som omsorgspersoner for barnet. Temaer for samtalene vil variere ut fra behovene til den enkelte familie.
Circle of security (COS-P/COS-I):
Trygghetssirkelen er en veiledningsmodell som har som mål å fremme trygg tilknytning mellom barn og foreldre. Foreldrene inviteres til å øke sin forståelse av barnets følelser, behov og adferd, slik at de kan gi best mulig omsorg. Tiltaket kan gis i gruppe eller individuelt.
Familieterapi:
Familieterapi i barneverntjenesten tar alltid utgangspunkt i barneperspektivet og familien som helhet. Terapeuten er opptatt av å finne ressurser og muligheter i familiesystemet, det gjøres i form av enesamtaler og fellessamtaler med familien og viktige andre for barnet. I prosessen får alle muligheter til å bidra med å finne gode løsninger.
Nettverksterapeutiske tiltak (NTT)
NTT er en metode der familiens private og offentlig nettverk samles jevnlig i felles møter. Her settes det opp mål for hvordan familien kan hjelpes, og hvem som skal gjøre hva. En miljøterapeut er ofte knyttet til tiltaket.
Familieråd:
I familieråd tas det utgangspunkt i ressursene som finnes i familien og nettverket til barnet. Et familieråd er et møte hvor familien samles med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. Møtet skal komme frem til en plan som skal ivareta barnets interesser og bedre familiens situasjon.
PMTO (parent management training oregon)
Individuelt behandlingstilbud for foreldre til barn mellom 3 og 12 år som viser tydelige tegn på høyt aggresjonsnivå, og som ofte kommer i konflikt med andre barn og voksne. Foreldrene lærer at det er viktig å gi barnet ros og oppmuntring, samtidig som de får hjelp til å stille tydelige og realistiske krav og grenser for barnet.
MST (multisystemisk terapi)
MST er et behandlingstilbud for familier med ungdom med alvorlige atferdsvansker. Det kan dreie seg om konflikter hjemme, utfordringer i skolen, uheldig innflytelse fra venner, rus eller kriminalitet.
Miljøterapi/miljøarbeider/terapeut i hjemmet
En miljøterapeut vil tilby familien hjelp på ulike områder, f.eks. daglige rutiner i hjemmet, økonomi, praktiske og sosialer ferdigheter m.m. Miljøterapeuten blir enig med familien og saksbehandler om hvilke mål og områder det skal jobbes med.
Støttekontakt
En støttekontakt er en ekstra støtteperson for barnet, en å snakke med, og gjøre aktiviteter med, og få nye erfaringer. En støttekontakt er oftest sammen med barnet noen timer én gang i uken.
Besøkshjem
Et besøkshjem er et privat hjem som kan stille opp for barnet ca én helg i måneden. Besøkshjemmet er trygge voksenpersoner som kan bidra til å utvide barnets nettverk, gi gode opplevelser, og være avlastende for foreldrene.
Barnehage/SFO
Barnehage/SFO kan settes inn som tiltak for barn som har særlig behov for å være i barnehage, og hvor foreldrene ikke har mulighet til å dekke plassen selv gjennom egen økonomi eller andre ordninger.
Fritidsaktiviteter
Støtte til fritidsaktiviteter kan settes inn som tiltak for barn hvor foreldrene ikke har mulighet til å dekke plassen selv gjennom egen økonomi eller andre ordninger.
Opphold ved senter for foreldre og barn
Senter for foreldre og barn er et frivillig døgnbasert og spesialisert tilbud om utredning og endringsarbeid for utsatte sped- og småbarnsfamilier. Det er foreldrene selv som ivaretar omsorgen for barnet under opphold i senteret. Senteret gir en tett oppfølging, gjør observasjoner og gir veiledning.
Pålagte hjelpetiltak
Det hender at foreldre ikke vil ha hjelpetiltak som barneverntjenesten vurderer at det er behov for. Barneverntjenesten må da vanligvis respektere deres mening. Hvis situasjonen er alvorlig nok, kan barneverntjenesten be Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om å pålegge hjelpetiltak.
Omsorgsovertakelse:
I noen tilfeller vurderes omsorgssituasjonen til barnet å ikke være tilstrekkelig god, selv med hjelpetiltak. Barneverntjenesten kan da fremme en sak til Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker om omsorgsovertakelse for barnet. En omsorgsovertakelse er i utgangspunktet midlertidig og barneverntjenesten er pliktet til å samarbeide med foreldrene for å vurdere tiltak som kan sette foreldrene i stand til å få omsorgen for barnet tilbake.