Skredfare i Sarpsborg
Mesteparten av Sarpsborg er bygget på områder som historisk var havbunn. Over lang tid vaskes salt ut av leiren, og det fører til at mer leire blir kvikkleire – og dermed mer ustabil. Endringer i klimaet som har gitt mer nedbør i senere år øker rasfaren i slike områder.
Hva bør du gjøre?
Bor du i et område med dårlige grunnforhold, behøver ikke det være farlig. Likevel er det noen ting du bør tenke på. Du kan lese mer om kvikkleire og hva som utløser kvikkleireskred på NVEs sider. Her finner du også oppdatert veileder om bygging på kvikkleire.
I januar 2023 ble de som har eiendommer innenfor kvikkleirefaresoner, kontaktet. Dette gjelder eiendommer på Alvim/Yven, i Gatedalen, i Torsbekkdalen og på Knattås. Disse må kontakte kommunen før de setter i gang med tiltak som blant annet graving, drenering og nybygg.
Her finner du mer informasjon til de med eiendommer i skredutsatte områder.
Lurer du på noe?
NVE har mye nyttig informasjon om kvikkleire og andre naturfarer. Besøk gjerne sidene deres hvis du vil vite mer:
Hvis du oppdager et skred, en sprekk i terrenget eller vann på avveie bør du ta kontakt med politiet eller kommunen. Her kan du lese mer om hva du skal se etter og når du bør melde ifra.
Bekymringsmeldinger eller andre spørsmål om skredfare kan rettes til kommunens kontaktpersoner:
Jon M. S. Myrli, virksomhetsleder, Virksomhet byggesak, landbruk og kart
Telefon: 99 79 05 81
Hanne C. Høgmo, teamleder, team byggesak, Sarpsborg kommune
Telefon: 91 30 12 59
Fakta om grunnforhold i Sarpsborg
Løsmassene i Sarpsborg er dominert av hav- og fjordavsetninger (marin leire).
Raet går gjennom kommunen og ble dannet for 10 700 - 11 000 år siden. Avsetningene er generelt et 1-2 km bredt endemorenekompleks som er sammensatt av flere mindre rygger. Disse ryggene består av siltig-sandig morenemateriale og sand- og grusrike breelvavsetninger. Etter dannelsen av Raet, da iskanten hadde trukket seg tilbake videre mot nord, ble det avsatt silt og leire over endemorenekomplekset, mest i forsenkningene og på sidene.
Marin grense ligger cirka 190 meter over dagens havnivå. Lokalt stikker enkelte fjellbotninger opp fra de marine avsetningene. Berggrunnens strøkretning er i hovedsak nord-sør og nordøst-sørvest. Landskapstrekk som smådaler og høydepartier er som regel orientert i disse retningene.
Raet har en nordvestlig-sørøstlig retning gjennom kommunen og flere innsjøer er oppdemt. De mektigste løsmasseområdene ligger på sørsiden av Raet ned mot elver og bekker.
Området langs Nedre Glomma består i hovedsak av hav- og fjordavsetninger, leire og silt, som er bunnfelt i havet mens dette sto høyere enn i dag. Løsmassemektigheter på flere 10-talls meter er ikke uvanlig. Massene er relativt homogene, nesten uten lag av sand eller grus.
Historisk har det gått flere skred i kommunen, bl.a. leirskred ved Borregård i 1702 og i 1726, ved Sanne i 1754, ved Isebakke i 1931 og 1944 og ved Moum i 1932.
(Kilde: Rapport fra NGI for NVE, 2006)
Prosjekter i Torsbekkdalen
I forbindelse med ny parkering og nytt nærings- og boligbygg i Torsbekkdalen, vurderte Multiconsult grunnforholdene våren 2021. Rapporten viser at sikkerheten mot skred er tilfredsstillende. Tiltakene forverrer ikke stabiliteten i området.
Rapporten anbefaler å utføre innfartsparkeringen med en fylling. Dette vil øke sikkerheten i området i forhold til dagens situasjon. Når det gjelder den planlagte utbyggingen til Skolt Utvikling AS i Korsgata 42, legger rapporten til grunn at bygget fundamenteres på peler til berg slik at grunnen ikke påføres ytterligere belastning.
Torsbekken er lagt i en kulvert under bakken i Torsbekkdalen. I den videre planleggingen må tilstanden på kulverten vurderes. Vurderingen må omfatte hvorvidt den tåler etableringen av den nye innfartsparkeringen, samt om kulverten er hel slik at massene i grunnen ikke eroderes. Rapporten peker også på at det må utarbeides planer som sikrer tilstrekkelig sikkerhet mot områdeskred i alle anleggsfaser for både innfartsparkeringen og nærings‐ og boligbygget.
Her finner du "Rapport områdestabilitet Torsbekkdalen"
Multiconsults rapport er kvalitetssikret av Norconsult. NVEs (Norges vassdrags- og energidirektorat) veileder nr. 1/2019 stiller krav om slik uavhengig kvalitetssikring.
Her finner du rapporten fra Norconsult.
Ansvar for sikringstiltak
Etter skredulykken i Gjerdrum, har NVE klargjort ansvarsforhold ved naturfare i eksisterende bebyggelse. I stortingsmeldingen Hvordan leve med farene (Meld. St. 15 (2011-2012) er ansvar for håndtering av naturskade, beskrevet.
Grunneiers ansvar: NVE skriver at utgangspunktet er at den enkelte har ansvaret for å beskytte egen eiendom mot naturfare og eventuelt undersøke om eiendommen har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Se mer om dette i brev fra NVE til Gjerdrum kommune.
Kommunens ansvar: Ansvaret for sikkerhet mot naturfare for ny bebyggelse følger av plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift og byggesaksforskriften. Kommunen er plan-og byggesaksmyndighet og skal påse at kravene blir fulgt.