Tunevannet
Tunevannet ligger nær Sarpsborg sentrum, og er et populært badevann. Men dessverre er det til tider sterk algevekst i vannet, som ødelegger badevannskvaliteten. Dette skjer oftest på ettersommeren.
Nedenfor kan du lese mer om hvorfor algene kommer, og hva Sarpsborg kommune gjør for å løse dette problemet.
Sarpsborg kommune har nå gitt ut denne brosjyren som du kan lese her.
Les om badevannskvalitet og de siste prøvene fra Tunevannet her
Handlingsplan for Tunevannet
Bystyret har vedtatt nytt handlingsprogram for Tunevannet. Handlingsprogrammet gir en oppdatert beskrivelse av innsjøens utvikling og tilstand.
I handlingsprogrammet framkommer det hvilke tiltak som er realistiske å gjennomføre, og hvilken effekt vi regner med at tiltakene kan få på redusert tilførsel av fosfor.
Hovedproblemet er fortsatt for store tilførsler av næringssalter fra jordbruk og avløp.
Handlingsprogrammet inneholder forslag til tiltak for å redusere næringstilførselen fra
kommunalt- og privat kloakkledningsnett og landbruk. I tillegg kommer det tiltak for å redusere den interne omsettingen av fosfor i innsjøen som utfisking av karpefisk og å utrede bruk av fosforbindende stoffer.
Det er et mål å iverksette flest mulig av tiltakene samtidig for å få størst mulig effekt av tiltakene.
Her kan du lese handlingsprogrammet i sin helhet.
Hvorfor er det et algeproblem i Tunevannet?
Masseoppblomstring av alger i ferskvann skyldes god tilgang på næringsstoffer, spesielt fosfor. Tunevannet er et næringsrikt vann. Algene blomstrer kraftig når de får de riktige forholdene med nok næringsstoffer, lys og økt vanntemperatur. Oftest dominerer én eller noen få arter. Tunevannet er dominert av store mengde blågrønnalger med kun mindre og sesongmessige registreringer av andre algegrupper. Noen blågrønnalger produserer et giftstoff. Sterkt sollys og varmere vann kommer naturlig i sommermånedene. Med økt temperatur, slik vi så sommeren 2014, flytter sesongen for giftige alger seg. Sett fra et menneskelig synspunkt er det ergerlig, for det er i juli mange har ferie og vil bade.
I ferskvann kan planktonalger sette lukt og smak på vannet, Oppblomstring av giftige planktonalger i drikkevannskilder kan få alvorlige følger (gjelder eksempelvis Isesjø).
Hver enkelt alge har kort levetid. Resultatet ved en massoppblomstring er at det blir en høy konsentrasjon av dødt organisk materiale. Det faller mot bunnen og brytes ned. Det er en prosess som forbruker oksygen i vannmassene, og kan skape oksygenmangel/oksygensvikt særlig i bunnvannet. Mangel på oksygen ved bunnen fører igjen til utlekking av fosfor fra sedimentene og bidrar til en «interngjødsling» av Tunevannet.
Tunevannet har blitt tilført næringsstoffer i lang tid og det en kan derfor ikke forvente at en reduksjon av ytre tilførsler umiddelbart vil medføre forbedret vannkvalitet.
Årsakene til at det er mye næringsstoffer i vannet kan altså deles i to: tilførsler utenifra og egenskaper ved Tunevannet i seg selv.
Årsaker utenfor vannet
Avrenning fra landbruksområdene rundt Tunevannet. Nedbør vasker med seg partikler og næringsstoffer fra jordene og ut i vannet.
Lekkasjer fra offentlig ledningsnett, samt kloakktilførsler fra private pumpestasjoner og separate avløpsanlegg. Deler av det kommunale ledningsnettet i området er gammelt. Det tar tid å skifte ut alt dette, og avrenning fra sprukne rør og overløp kan tilføre næringsstoffer.
Naturlig avrenning fra skog, friluftsområder, veier og P-plasser.
Generell forsøpling i området kan også bidra til forurensning i vannet, sammen med hundeavføring og fugleskitt.
Klimaendringene som vi har opplevd de senere årene, påvirker også Tunevannet. Et våtere og villere klima fører til mer utvasking av jord og næringsstoffer, mens varmere somre gir algene bedre vekstvilkår.
Egenskaper ved Tunevannet
Tunevannet har et lite nedbørsfelt, på bare 6,5 kvadratkilometer. Av dette utgjør sleve vannet 2,3 kvadratkilometer. Tunevannet mottar altså lite nytt vann fra omgivelsene.
Tunevannet er et meget grunt vann. Gjennomsnittlig dybde er på 5,4 m, mens største dyp er målt til 12 m.
Vannet skiftes ut langsomt. Omløpstiden (tiden det tar å skifte ut alt vannet) i Tunevannet er beregnet til over 6 år, kanskje enda lengre. Det betyr at man får en oppsamling av næringsrikt vann i Tunevannet som gir gode vekstbetingelser for alger. I tillegg opplever man til tider at det er lite oksygen i bunnvannet. Mangel på oksygen gjør at fosfor frigis fra sedimentene og gjøres tilgjengelig i vannmassene. Vi får da en situasjon hvor vannet "gjødsler seg selv".
Mye små karpefisk i Tunevannet som «beiter» langs bunnen og virvler opp sedimentene slik at fosfor frigis til vannmassene – og tas opp som mat for algene.
Karpefiskene i vannet spiser dyreplankton. Dyreplankton spiser alger. Mye karpefisk gir færre dyreplankton, som igjen gir mer alger. Avføring fra fisken gir også mer næringsstoffer til vannet, som blir mat for algene.
Både innløpet og utløpet til Tunevannet ligger i nordenden av vannet. Det betyr at det er sannsynlig at nytt tilført vann er det som renner først ut av Tunevannet.
Fabrikken Nordic Paper har redusert sitt uttak av produksjonsvann fra Tunevannet kraftig de senere år. Dette har gjort at vannutskiftingen går enda langsommere.
Fabrikken Husqvarna bruker vann fra Tunevannet til kjøling i sin produksjon. Dette kan være med på å heve vanntemperaturen lokalt med én til to grader, som kan gi algene gunstigere betingelser.
Stor algeoppblomstring gjør at færre mennesker bruker vannet. Lite mennesker gjør vannet mer populært for fugler, blant annet store flokker med gjess. Avføringen fra disse fugleflokkene forurenser strendene og kan bidra til å gjøre situasjonen enda verre.
Hva gjør kommunen?
Arbeidet med å bedre vannkvaliteten i Tunevannet er, sammen med tilsvarende arbeid i Isesjø, er en del av det samlede arbeidet med vannforvaltning i Sarpsborg. Dette betyr at kommunen har et planleggings- og tilsynsansvar for vannmiljøet og vannressursene. Det er gjennomført en helsesjekk av vannforekomstene i Sarpsborg. Alle påvirkninger som kan ha uønsket effekt på vannmiljøet kartlegges, og gir en samlet oversikt over hvilke utfordringer vi må fokusere på for å unngå skade på vannmiljøet, og hvilke utfordringer vi skal prioritere for å nå målet om godt vannmiljø. Sjø og vassdrag er verdifulle områder for rekreasjon, friluftsliv og biologisk mangfold. Innsjøene, Tunevannet og Isesjø, har et særlig fokus som viktige rekreasjonsområder og sistnevnte som drikkevannskilde.
Det er gjennomført en rekke tiltak i forhold til landbruksdriften. De viktigste er:
- Mindre høstpløying. Plantestubbene som blir stående i jorda hindrer utvasking av jord og næringsstoffer.
- Det er bygget fangdammer der avrenningen samler seg og næringsstoffene samles opp.
- Planting av grasdekke ned mot vannet stanser mye avrenning. Det er også utført omfattende grøfting og drenering, som har samme effekt.
Stenbekken, utløpsbekken til Tunevannet, er renset opp. Dette skal bidra til bedre og raskere utskifting/regulering av vannet.
To ganger har man gjennomført utfisking av mort og stor gjedde fra vannet. Dette bidrar til å øke mengden dyrealger, som igjen spiser alger.
Flere eiendommer i nordenden av Tunevannet er tilkoblet offentlig avløpsnett.
Kommunen har gitt innbyggere og hytteiere pålegg om å utbedre sine renseløsninger.
Pumpestasjoner blir sjekket for å forsikre om at de fungerer som de skal.
Det er gjennomført feilsøking og det er laget tilstandsvurdering av kommunalt ledningsnett. Overløpsutslipp, feilkoblinger og lekkasjer blir dokumentert, og feil er rettet. Ledningsnettet er planlagt å skulle skiftes etter 2018.
Hva mer kan publikum gjøre?
Det viktigste er at de som bruker og oppholder seg ved Tunevannet rydder opp etter seg, fjerner hundeavføring og søppel. I tillegg er det viktig å melde fra til kommunen om de ser noe unormalt.
For å hindre at kloakk går til Tunevannet ved store nedbørsmengder vil kommunen legge om rørene i boligområdene rundt Tunevannet etter 2018. Dette skal gjøres for å få ett rør til regn- og smeltevann fra drenering, og ett rør for kloakk. SOm huseier kan man allerede nå gjøre forberedelser til dette på egen eiendom.
Det er lurt å sjekke gamle rør. Erfaringsmessig har gamle rør (i galvanisert stål) begrenset levetid, og bør skiftes ut før de ruster i stykker.
Gamle septiktanker bør tømmes og enten fylles igjen med egnede masser, eller graves opp og leveres til godkjent mottak.
Boligeieere som har privat pumpestasjon må påse at de har en tilfredsstillende drift og vedlikehold (serviceavtale) på anlegget.
Takrenner bør føres ut på terrenget på egen eiendom, ikke tilføres de kommunale rørene. Men vi presiserer at i området rundt Tunevannet er dette ikke er et pålegg. Frem til arbeidene med utskifting av kommunale avløpsrør starter opp, er det kun en oppfordring til huseierne.
Se også: