Ofte stilte spørsmål

Nedenfor har vi samlet en rekke spørsmål med svar rundt eiendomsskatt og taksering i Sarpsborg. Du finner også en forklaring på ulike ord og uttrykk på denne siden.

Ofte stilte spørsmål

Når får jeg ny takst på min eiendom?

Alle eiendommer i kommunen fikk nye takster fra skatteåret 2020.
Disse takstene gjelder for perioden 2020-2030.

De fleste eiendommer vi ha den samme taksten i hele perioden.
Gjøres det endringer på en eiendom, som for eksempel seksjonering, nytt bygg, tilbygg, revet bygg, innredet kjeller/loft, omgjøring med mer vil eiendommen takseres på nytt.

Nye bygg/boliger vil takseres etter at bygget er tatt i bruk.
Alle eiendommer som takseres i perioden 2020-2030 skal takseres med et prisnivå tilsvarende i 2020.

Hva er forskjellen på alminnelig taksering og taksering i mellomperioden?

Alminnelig taksering gjøres hvert 10 år og da vil alle eiendommer i hele kommunen bli taksert.
Taksten skal tilsvare markedspris for det året taksten skal gjelde fra.

Taksering i mellomperioden er alle takser vi tar utenom/mellom den alminnelige takseringen.

Hva legges til grunn for taksten?

For å komme frem til en mest mulig riktig takst ser vi på byggenes stand, beliggenhet og kjente omsetninger i område for tilsvarende objekter.
Dette skal gjenspeiles i en indre og ytre faktor (les mer om indre å ytre faktor under «taksering av eiendom»). Bygg blir kun befaring utvendig.

Får jeg taksten tilsendt?

Ja, du får taksten tilsendt etter den er vedtatt av skattetakstnemnden.
Vi kaller taksten en detaljert skatteseddel. Den er ikke bygget opp på samme måte som en tradisjonell takst du vil motta fra en takstmann. Vår takst er enklere og tar utgangspunkt i retningslinjer for taksering. Retningslinjene kan du lese mer om under «taksering av eiendom».
Selv om taksten er enklere skal den gjenspeile en antatt markedsverdi.

Hvordan får dere arealet på boligen/bygget?

På de fleste eiendommer er arealet på et bygg hentet ut fra plantegninger eller andre dokumenter tilknyttet boligen, ofte fra byggetiden.
I noen tilfeller oppdager vi at arealet ikke er riktig. Det kan komme av feilregistrering, feil på tegninger, endering av bygg med mer. Da retter vi til riktig areal.

På nybygg hentes arealene fra plantegninger som er tilknyttet en godkjenning av byggesøknad.

Vår beregning tar utgangspunkt i byggets bruksareal (BRA).
Bruksareal er hele byggets areal målt fra innervegger.

Jeg har oppdaget feil på min takst/eiendom, hva gjør jeg?

Ta kontakt med eiendomsskattekontoret på e-post eller telefon, så avklarer vi om det er noe som kan rettes opp med en gang eller om det kreves videre oppfølging i form av en klage.

Jeg mener taksten er for høy, kan jeg klage?

Ja, hvis man mener taksten er for høy kan man klage.
Klagen må begrunnes og sendes skriftlig til eiendomsskattekontoret, gjerne på epost.
Fra skatteseddelen sendes ut 1. mars hvert år, har du 6 ukers klagefrist.

Klageprosessen kan ta noe tid. Først behandles klagen av eiendomsskattekontoret og deretter av skattetakstnemnden eiendommen tilhører.

Jeg har solgt eller eier ikke eiendommen jeg har fått skatt på, hva gjør jeg?

SOLGT:
Har du solgt eiendommen din er det først den dagen eiendommen tinglyses over på nye eier, vi kan gjøre et eierskifte i våre systemer.
Eier av eiendommen er den som til enhver tid er ansvarlig for betaling av kommunale avgifter og eiendomsskatt ved forfall.
Vi fordeler ikke fakturaen ved salg. For å fordele kommunale avgifter og eiendomsskatt mellom selger og kjøper, må du eventuelt ta kontakt med din megler som kan hjelpe deg med dette.

EIER IKKE EIENDOMMEN:
Har du fått ny takst eller faktura på en eiendom du ikke eier, kan du ringe oss eller sende en epost, så vi for rettet opp.

Jeg har festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

Som fester påtar du deg alle rettigheter og alt ansvar som grunneier til vanlig setter med, også betaling av eiendomsskatten.

Jeg har fått krav om å betale skatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min

Hvis det er en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren (dvs. ikke tinglyst i grunnboken), vil det forekomme. Eneste måten å få avgiften over på hytteeier er ved å tinglyse hjemmelen over på han/henne. Når dette er gjort vil eiendomsskatten bli innkrevd av riktig eier.

Jeg har klaget på taksten, må jeg fremdeles betale eiendomsskatt?

Ja, fakturaen må betales i sin helhet. Hvis utfallet av klagesaken går i klagers favør vil for mye betalt skatt betales tilbake.

Er formuesgrunnlaget og takst i forbindelse med eiendomsskatt det samme?

Formuesgrunnlaget (ligningsverdien) har først og fremst en betydning for formuesskatten din og vil være opplyst på skattemeldingen (selvangivelsen) din fra skatteetaten.

Noen kommuner bruker skatteetatens formuesgrunnlag for beregningen av eiendomsskatt.
Det gjør ikke Sarpsborg kommune, her har vi egne takster.

Er det feil på din skattemelding må skatteetaten kontaktes.

Er det feil ved eiendomsskatten skal eiendomsskattekontoret i kommunen kontaktes.

Vi er flere eiere på samme eiendom, hvem mottar informasjonen?

Alle brev/dokumenter sendes til den som har hjemmel til eiendommen. Er det flere hjemmelshavere (eiere) vil den som er oppført først i grunnboken være mottaker.

Ord, uttrykk og nyttige forklaringer:

Trykk her for "ordliste"

Hjemmelshaver: Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av eiendommen. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av eiendommen. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted vil det være arvinger som er reelle eiere.

Grunneier: Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.

Gårds- og bruksnummer: Den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen er gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr). Bruksnummer blir tildelt fortløpende etter hvert som nye eiendommer etableres. Noen kommuner har flere gnr. Grunnen til det er at tidligere kommuner er stått sammen til en større kommune.

Festenummer: Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gnr./bnr. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer. Fordelen vil være (især for festeren) at det ved innløsing (kjøp) av eiendommen ikke kreves ny oppmåling.

Festetomt: Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt/avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for.

Seksjonsnummer:
Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

Matrikkelen: Matrikkelen er et offentlig register over alle grunneiendommer. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.

Bruksareal (BRA): BRA for en bygning er summen av alle rom (medregnet innervegger), innenfor yttervegger i alle etasjer og uavhengig av bruken. Areal der takhøyden er lavere enn 1,9 meter medberegnes ikke. Unntaket er i etasje med skråtak. Der i bygget hvor høyden er 1,9 fra gulv til tak (gjelder begge sider av skråtaket), beregnes også arealet som er 0,6 meter ut til hver side fra målepunktet på 1,9 meter.

Kvadratmeterpris: I eiendomskattesammenheng beregner vi gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de ulike bygningstypene. Kvadratmeterprisen som vi kommer frem til gir oss et utgangspunkt for beregning av verdien på eiendommen. Kvadratmeterprisen blir så justert med ulike faktorer som bl.a. sonefaktor, etasjefaktor, indre- og ytre faktor.

Sjablongtakst: Totalt bruksareal x pris pr kvadratmeter + tomt = sjablongtakst

Etasjefaktor: Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Skjønn: I forbindelse med besiktigelsen (utvendig befaring) blir det også gjort skjønnsmessige vurderinger. Summen av disse vurderingene vil framgå av en «indre faktor» og en «ytre faktor». Indre faktorer knytter seg til forhold på bygningen/eiendommen som f.eks. standard og alder. Ytre faktorer berører forhold utenfor eiendommen som f.eks. utsikt og forurensning fra støy og luft.

Indre faktor (IF): Dette er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien. Typisk standard, kvalitet og funksjonalitet osv.

Ytre faktor (YF): Faktorer som påvirker eiendommens verdi og som ligger utenfor selve eiendommen. Eks. støy, solforhold, beliggenhet, nærhet til sjø osv.

Sonefaktor (SF): Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen. Alle fritidseiendommer ligger i sonefaktor 1.

Bunnfradrag: Det er et fast kronebeløp som kan trekkes fra skattetaksten. Eksempel på dette er en skattetakst på 1 000 000 kr med et bunnfradrag på 100 000 kr gir 900 000 kr i skattegrunnlag for beregning av skatt. Bystyret vedtar om det skal være bunnfradrag i kommunen, og eventuelt hvor mye.

Promille: Ved beregning av eiendomsskatt skal kommunestyret bestemme seg for en promillesats. Denne kan pr. i dag settes fra 2-7‰, ved førstegangs innføring av eiendomsskatt skal den settes til 2‰. Kommunestyret har hvert år anledning til å justere promillen 2‰ opp eller ned.

Differensiert promille: Det er mulig å differensiere promille mellom eiendommer med og uten boligformål. Eiendommer med bolig og næring i samme bygg blir taksert med hver sin takst, slik at de kan differensieres.

Fritak: Noen eiendommer har krav på fritak etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Det er bystyret som vedtar om det er eiendommer under § 7 som skal ha fritak.

Sakkyndig nemnd: Denne nemnden skal vedta takstene foreslått av besiktigerne. De utarbeider og vedtar rammer og retningslinjer for takseringsarbeidet. Sakkyndig nemnd er oppnevnt av kommunestyret.