Brannvern og eksplosjonsvern

Ved branner og akutte ulykker skal Sarpsborg brannvesen være underveis for å hjelpe innen 60 sekunder etter at mannskapene er varslet uansett tid på døgnet. Utrykningstiden fra mannskapene er varslet til de er fremme på stedet skal ikke overstige 10 minutter til tettbebyggelse med særlig fare for rask og omfattende brannspredning, sykehus/sykehjem, store kjøpesentre, næringsparker og konsentrerte industriområder. Utrykningstiden skal ikke overskride 20 minutter til andre objekter.

Hvis det brenner

Ved en eventuell brann, kan det være lett å få panikk og opptre irrasjonelt. Tenk derfor igjennom punktene nedenfor, det er lettere å handle riktig i en presset situasjon når du på forhånd har gått igjennom i hodet hva du bør gjøre.

Unngå røyken
Skulle det oppstå brann, er det viktig å huske at brannrøyk er svært giftig. Unngå derfor å bevege deg over lengre avstander i røykfylte rom. Dersom det likevel er nødvendig, hold deg lavt ved f.eks. å krype på gulvet. Dersom det er mørkt, orientér deg langs veggen, slik at du hele tiden vet hvor du befinner deg.

Varsle
Varsle andre beboere slik at de kan komme seg ut.Varsle brannvesenet på telefon 110. Oppgi nøyaktig adresse. Dette kan du også lære barna.

Slokke
Hvis mulig, lokaliser og prøv å slokke brannen

Evakuer
Evakuer bygningen og lukk vinduer og dører etter deg. Dersom du bor i boligblokk og det er røyk i korridoren/trapperommet kan det være hensiktsmessig å holde seg i boeneheten inntil brannvesenet kommer. Man bør unngå å evakuere gjennom røykfylte rom så langt det er mulig.

Orienter brannvesenet
Gi brannvesenet en orientering når de kommer. Si i fra dersom noen ikke har klart å komme seg ut av huset. Gå ikke selv inn i huset for å redde eventuelle kjæledyr og personlige eiendeler. Overlat dette til brannvesenet.

Selvantennende produkter

En rekke natur- og industriprodukter kan selvantenne under lagring og transport. Av slike produkter kan nevnes kull, oljefrøprodukter, fór og høy. Det kalles spontan selvantenning når et brennbart materiale antennes ved egenutviklet varme, dvs. uten at det er tilført annen varme eller gnist. Dette kan skje i løpet av timer.

Linolje er vanlig i produkter som brukes for å vedlikeholde og behandle trematerialer, og disse selvantenner lett. Produkter som inneholder linolje eller andre selvantennelige bestanddeler skal være merket. Pussefiller som har vært benyttet til oljeprodukter kan selvantenne i løpet av få timer.

Gjennomfuktede filler, papir, flis eller lignende må derfor kastes i brannsikker tett beholder eller brennes under tilsyn.

Oppbevaring av farlig stoff

Brannfarlig stoff må ikke oppbevares i rom eller på steder som benyttes som rømningsvei under brann, slik som korridorer, trapper eller portrom. Brannfarlig gass nå ikke oppbevares på loft eller kjeller under bakkenivå. Det anbefales at brannfarlig gass oppbevares utenfor boligen (veranda, balkong, terrasse).

I serveringssted, overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å opbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt.

Bruk av gass (propan) i boliger har økt i den senere tid, og tendensen er at dette markedet fortsatt vil øke. Ved bruk av gass er det viktig at en benytter godkjente og sakkyndige leverandører og installatører, og bruker utstyret etter de anvisninger som disse gir. Det er også nødvendig og viktig med årlig kontroll av slanger og koblinger. Eier må selv sørge for dette, eventuelt leie inn sakkyndig person/firma. Det anbefales å montere gassdetektor der hvor beholderen oppbevares.

Elektrisitet, lys og fyring

Feil bruk og dårlig vedlikehold av elektriske apparater samt feil og mangler ved elektriske anlegg er årsaken til nesten halvparten av alle boligbranner i Norge.

Termostatstyrte apparater
Mange apparater som brukes daglig i husholdninger, som kaffetraktere, vannkokere, strykejern, hårfønere og lignende er utstyrt med termostat. Går termostaten i stykker, kan temperaturen på kort tid øke og forårsake brann. Trekk derfor alltid ut støpselet på termostatstyrte elektriske apparater når de ikke er i bruk.

Følg bruksanvisningen
Følg alltid bruksanvisningen for de enkelte elektriske apparatene, både når det gjelder bruk og vedlikehold. Bruk ikke apparater til andre ting enn det de er tiltenkt og laget for. Forsøk deg heller ikke som "hobbyreparatør" - overlat reparasjoner til fagfolk.

Stand-by
Det anbefales at man slår elektriske apparater helt av når de ikke er i bruk. Unngå å la apparatene stå i "stand-by". Dette gjelder særlig for TV-apparater. Om lag 1500 TV-apparater brenner i Norge hvert eneste år.

Vaskemaskiner og tørketromler
Vaskemaskiner og tørketromler er vanlige brannårsaker. Slå alltid av vaskemaskinen, oppvaskmaskinen og tørketrommelen når du forlater boligen. La heller ikke disse maskinene være i drift mens du sover. Rengjør lofilteret i tørketrommelen hver gang etter bruk. Tette lofiltre kan gi høy varmeutvikling og føre til brann.

Elektriske anlegg
Feil i det elektriske anlegget er årsaken til rundt 20 prosent av alle boligbranner. Disse brannene har gjerne sammenheng med feil ved installasjon, mangelfullt vedlikehold, manglende oppgradering eller overbelastning. Støpsler, løse ledninger og skjøtekontakter er svake ledd i elektriske installasjoner, og feil her øker brannfaren. Unngå å lage "klaser" av ledninger og skjøtekontakter. Få heller montert et tilstrekkelig antall faste stikkontakter.

Det er eier av boligen som har ansvaret for at det elektriske anlegget er i orden.

Levende lys
Nordmenn er storforbrukere av levende lys. Gjennom en lang og mørk årstid er stearinlys en viktig del av hyggen inne. Dette bør vi ta vare på, men vi må samtidig være klar over at stearinlysene ofte er årsak til alvorlige branner, nærmere 6 prosent av de årlige boligbrannene skyldes levende lys. Derfor: Plassér aldri tente lys for nær brennbart materiale (eks gardiner)! Unngå bruk av brennbare lysestaker, lysmansjetter og lys i dekorasjoner. Og som hovedregel: Forlat aldri et rom med levende lys – et brennende lys skal aldri stå for seg selv!

Telys
Plasser ikke telys direkte på bord eller duk, men på noe som tåler høy temperatur. En telysholder bør være åpen og gi god lufting. Tette holdere vil kunne gi overoppheting og farlig oppflamming. Soting fra flammen kan være et varsel om for dårlig lufttilførsel. Hvis telyset flammer opp må du aldri helle vann på det. Dersom du forsøker å slokke med vann, vil det føre til en voldsom oppflamming. Kvel flammen, f.eks. med en lyseslokker - ikke blås.

Ovner og ildsteder

Fyr riktig - unngå brann!
Fyr med tørr ved.
Fyr med riktig trekk.
Ha gode fyringsvaner – hyppige ilegg med små mengder brensel og frisk varme i ovnen (unngår skade på ovn og pipe).
Hvis pipebrann – steng igjen alle ovnsventiler og peisspjeld, hold øye med hele pipa, ring brannvesenet.
Etter pipebrann skal pipa kontrolleres av feier.
Husk gnistfanger i peisen.

Rømningsveier
Når det brenner er det viktig at alle som oppholder seg i bygningen kommer seg fort ut. Snakk derfor med familien om hvordan dere skal opptre ved brann og hvordan dere skal komme dere ut fra alle rom – ha brannøvelser hjemme. Avtal en fast møteplass utenfor boligen/bygget. Det er viktig å ha enkle rømningsveier fra boligen/bygget og ut til det fri. Hold rømningsveiene ryddige - spesielt i blokker med mange beboere i hver oppgang. Kontroller at vinduer og dører er lette å åpne og vurdér om det er behov for ekstra hjelpemidler som en rømningsstige, line eller lignende.

Manuelt slokkeutstyr
Alle boliger/boenheter/fritidsboliger skal ha egnet slokkeutstyr. Med manuelt slokkeutstyr menes godkjent slokkeapparat (pulver/ skum), eller en eller flere brannslanger med tilstrekkelig lengde til å nå alle rom eller håndslokkere.

Ansvar
Eier av boligen som har ansvaret for å anskaffe og montere slokkeutstyr.Bruker/leietaker av boligen har ansvaret for å kontrollere at utstyret er i orden.

Plassering
Slokkeutstyr skal plasseres lett tilgjengelig innvendig i den enkelte boenhet. Det bør være slokkeutstyr på hvert plan / i hver etasje.

Vedlikehold
Det er viktig å vedlikeholde og kontrollere slokkeutstyret. Husbrannslangen bør kontrolleres hvert år. Rull ut hele slangen og kontroller at kranen virker og at slangen er uten sprekker.

Håndslokkeapparatet kontrolleres ved å se om manometerpilen står på det grønne feltet. Sjekk at splinten sitter fast i håndtaket. Bøy slangen, og kontroller at den ikke er morken. Snu apparatet på hodet og legg øret inntil for å sjekke at pulveret fortsatt er løst, og ikke har pakket seg. Dette bør gjøres en gang pr måned.

Røykvarslere

Undersøkelser viser at røykvarslere redder minst 10-20 liv hvert år i Norge. Nærmere 98 prosent av alle husstander har røykvarslere, men det svikter når det kommer til kontroll og skifte av batteri. For å være sikker på at røykvarsleren fungerer, pass på at den monteres riktig, og at den testes og vedlikeholdes jevnlig.

Påbudt i alle boliger
Alle boliger/boenheter/fritidsboliger skal ha minst én godkjent røykvarsler. Hensikten med røykvarslere er at du skal få tidlig varsel om at en brann er under utvikling. Da gis du anledning til å redde deg selv og andre som oppholder seg i boligen, kanskje også slokke brannen.

Ansvar
Eier av boligen som har ansvaret for å anskaffe og montere røykvarsler.Bruker/leietaker av boligen har ansvaret for å teste røykvarsleren og skifte batteri jevnlig.

Flere røykvarslere anbefales
Dersom boligen din er stor eller består av flere etasjer, bør du ha flere røykvarslere. Det anbefales minst én røykvarsler i hver etasje, og helst en på hvert soverom. Røykvarslerne bør være koblet sammen slik at de varsler samtidig. Alle i huset vil da kunne bli varslet om eventuell brann i en annen etasje. Dersom du vil koble sammen røykvarslerne, må du anskaffe varslere som er beregnet for dette.

Vedlikehold
Røykvarslere bør testes minst en gang i måneden og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. 1. desember er røykvarslerens dag, og da skal alle bytte batterier i røykvarlserne sine. Men ikke glem å sjekke batteriene hver måned ellers i året ved å trykke på testknappen.

I tillegg til å teste røykvarsleren med testknappen, bør du med jevne mellomrom teste med røyk. Du kan f.eks. blåse røyk fra en fyrstikk eller et stearinlys mot røykvarsleren. Dersom røykvarsleren ikke reagerer med nytt batteri, er røykvarsleren defekt og må skiftes. De fleste røykvarslere lager korte og svake pip når batteriet begynner å bli dårlig. Du må da skifte batteri. Røykvarslere bør minst en gang i året rengjøres for støv og smuss.

Nye krav gjeldende fra 2010
I byggeforskrift 2010, så er det nye krav i forhold til røykvarslere. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyning og ha batteribackup. Der det er behov for flere røykvarslere, skal varslerene være seriekoblet. Dette har ikke tilbakevirkende kraft. Det er behov for flere røykvarslere når man ikke hører røykvarsleren på alle soverom når dører ikke er lukket.