Kildesortering, avfallsmengder og gjenvinningstall

Her finner du oversikt over hvordan du kildesorterer i Sarpsborg. Du får også se hvor mye vi sorterer og gjenvinner.

Kildesortering

Sorteringsguiden

Her kan du se hvordan du kan kvitte deg med ulike typer avfall i Sarpsborg.

På linkene nedenfor finner du også plakater du kan laste ned og skrive ut.

Sorteringsguide Sarpsborg (print gjerne ut i størrelse A3) - PDF

Sorteringsguide Sarpsborg - med hageavfall (print gjerne ut i størrelse A3) - PDF

Matavfall

Høsten 2023 startet innsamling av matavfall i Sarpsborg. Nå skal matavfallet ditt bli til biogass / biogjødsel.

Hvordan få nye poser til matavfall:

• Fest en pose på matavfallsbeholderen, så vil renovatør legge igjen en ny rull med poser til deg.
• Du kan også hente nye poser på servicetorget eller på Gatedalen miljøanlegg.
• Nye poser er gratis for private.
  
  

Se mer om matavfallsordningen her.

Hjemmekompostering

Se mer om hjemmekompostering her.

Glass- og metallemballasje

Alle husstander i Sarpsborg fikk i 2019/2020 egen beholder for glass- og metallemballasje. Borettslag, større sameier og liknende fikk tilpassede løsninger. Henteordningen ble innført for at så mye glass- og metallemballasje som mulig skal gå til materialgjenvinning, og at det skal være så enkelt som mulig å kildesortere. Tømmekalenderen og appen "Min renovasjon" har tømmedatoene for din adresse. 

Her finner du informasjonsbrosjyren som ble sendt til alle husstander i Sarpsborg våren 2019. (PDF)

Hva er glass- og metallemballasje?
Glass- og metallemballasje er kun emballasjeprodukter - og ikke andre gjenstander av glass og metall. (Gjenstander av glass og metall som ikke er emballasje, kan leveres på gjenvinningsstasjonen eller kastes i restavfallet.) Glass- og metallemballasje skal kastes rett i beholderen, uten noen pose. 

JA TAKK:

• Flasker i klart eller farget glass
• Syltetøyglass
• Hermetikkbokser
• Myke metallbokser
• Drikkebokser som ikke kan pantes
• Korker og lokk av metall
• Aluminiumsfolie/former
• Telyskopper i aluminium
• Metalltuber (tubeoster, kaviar osv.)
• Tomme parfymeflasker og medisinglass

NEI TAKK:

• Porselen, keramikk og krystall
• Drikkeglass og tallerkener
• Ildfaste former
• Speil og vindusglass
• Spiker og skruer
• Lyspærer og batterier
• Kniver, stekepanner og kasseroller
• Malingsspann
• Bestikk
• Vaser og glassboller
  
  

Hva skjer med glass- og metallemballasjen?
Glass og metall blir sendt til Sirkel sitt sorteringsanlegg i Fredrikstad. Der blir emballasjen sortert og sendt videre til gjenvinningsbedrifter som lager nye produkter av dette.

Mye av glasset blir til bygningsprodukter som glava, skumglass og glassbetong. Noe glass går til glassverk i Danmark, Sverige og Nederland. Her blir glasset gjenvunnet til nye emballasjeglass som vinflasker og syltetøyglass. Det kan være opptil 95 % resirkulert glass i en ny glassflaske.

Forskjellige metaller blir skilt fra hverandre. Aluminiumet er spesielt verdifullt og har like gode egenskaper som nytt råstoff. Dette blir sendt til smelteverk i Europa, og blir gjenvunnet til nye felger, fly, sykkel og ny aluminiumsemballasje. Stålet sendes til Celsa Stål i Mo i Rana som er det eneste stålverket som tar imot resirkulert stål i Norge. Dette kan gjenvinnes til f.eks. armeringsjern og kleshengere.

Hvorfor skal du sortere glass- og metallemballasje?
Glass og metall kan gjenvinnes nærmest i det uendelige uten at kvaliteten blir dårligere. Når vi gjenvinner glass- og metallemballasje, sparer vi råvarer og bruker bare en brøkdel av energien som går med til produksjon av nytt glass og metall.

Papp, papir og drikkekartong

Gjør pappesker og kartonger så flate som mulig. Skyll drikkekartonger i kaldt vann. Du trenger ikke fjerne plastkorkene fra drikkekartongene. Skal ikke pakkes i bærepose.

JA TAKK:

• Papp og papir
• Aviser og blader
• Bøker (både myk og hard perm)
• Reklame
• Eggekartonger
• Pizzaesker
• Konvolutter
• Drikkekartonger (også de med kork og aluminiumsbelegg)

NEI TAKK:

• Glanset julepapir og gavepapir
• Papir, papp og kartong med matrester
• Servietter og tørkepapir
  
  

Hva skjer med papiret?
Papiret blir revet opp i små biter og blandet med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Plastbelegg, korker, aluminium og trykksverten fjernes. Massen tørkes, presses og rulles på store ruller. Disse sendes ut på papirmarkedet som råstoff til nye papirprodukter som skrivepapir, tegneblokker og toalettpapir.

Hvorfor skal du sortere papir?
Ved å gjenvinne papir, sparer vi skog og reduserer behovet for energi til papirproduksjon. Ved bruk av returpapir er trefibrene allerede separert. Det brukes derfor mindre energi på å produsere papir fra returpapir enn fra tømmer. Trefibrene kan brukes om igjen 6-8 ganger før de blir utslitt. Vi sparer 14 trær per tonn gjenvunnet papir. Takk for at du kildesorterer!

Dette er Returkartonglotteriet

Sarpsborg kommune er med i Returkartonglotteriet for drikkekartong. Her kan du vinne opptil 100.000 kroner!

Hvert år gjenvinner nordmenn så mye som 12.000 tonn drikkekartong. Returkartonglotteriet har eksistert siden 1997, og gjennom alle disse årene har det norske folket deltatt iherdig. Hvert år trekkes det ut 124 vinnere som deler en pott på 1,6 millioner kroner. Grønt Punkt Norge sikrer og administrerer finansieringen av returordninger for drikkekartong.

Å gjenvinne brukte kartonger er langt mindre energikrevende enn produksjon av papir fra nytt trevirke. Derfor er gevinsten stor for miljøet når folk skyller, bretter, og leverer inn kartonger.

Drikkekartonger er laget av såkalt jomfruelig fiber. Det vil si at det er første gang dette materialet er i bruk. Derfor kan fibrene i en innlevert drikkekartong ha opptil sju-åtte liv framfor seg som for eksempel som pizzakartong eller Cornflakes-esker.

Returkartonglotteriet

• Alle kan delta og vinne i lotteriet – privatpersoner, bedrifter, organisasjoner, skoler, barnehager, idrettslag osv.
• Hvert år deles det ut premier for til sammen 1,6 millioner kroner. Dette er fordelt på 120 premier på 10 000 kroner, og 4 premier på 100 000 kroner.
• Både enkeltkartonger og kubber er med i trekningene om både 100.000 kroner og 10.000 kroner.
• Deltaker skriver navn og telefonnummer på den de vil skal vinne på kartongen, og legger denne i beholderen for papp og papir hjemme. Da har man ett lodd. NB! Du er kun med i trekningen når kartongen/kubben legges i beholderen hjemme. Kartonger/kubber som kastes direkte på Gatedalen miljøanlegg er ikke med i lotteriet!
• Kartonger trekkes fra 84 forskjellige steder i hele landet. Her trekkes det mellom 1 og 7 kubber/enkeltkartonger avhengig av innbyggertall, til sammen maks 188 hvert kvartal. Disse kubbene/enkeltkartongene går videre til nasjonal trekning.
  
  

Les mer om lotteriet på Grønt punkts nettside her.

Plastemballasje

Plastsortering for eneboliger
Innbyggerne oppfordres til i størst mulig grad å sortere plast, og legge dette i egne gjennomsiktige sekker. Sekkene hentes av kommunens renovatør hver fjerde uke (se tømmekalender). Mangler du slike sekker?

Det er enkelt å få nye: 

Hvordan få nye sekker til plastemballasje:

• Hvis du knyter en hvilken som helst plastpose i håndtaket på restavfallsbeholderen på tømmedag, vil renovatøren legge igjen en ny rull med sekker hos deg. (Fikk du ikke utdelt ny rull er renovatøren mest sannsynlig gått tom for ruller den dagen. La da posen henge på beholderen til neste uke.)
• Du kan hente en ny rull i Gatedalen miljøanlegg ved å henvende deg til betjening der.
• Du kan hente en ny rull i servicetorget.

Hva skal med i plastsorteringen? I innsamlingsordningen vil vi ha all ren og tørr plastemballasje fra husholdningene. Bruk sunn fornuft; er det for krevende å rengjøre emballasjen ordentlig, kan den kastes i restavfallet.

JA TAKK:

• Bæreposer
• Folie
• Beger
• Kanner
• Bokser
• Shampoflasker
• Kaffeposer
• Ostepakker
• Rømmebegre
• Yoghurtbegre

NEI TAKK:

• Leker, hagemøbler, bøtter, hageslanger eller kjøkkenredskaper - altså plastprodukter som ikke er emballasje. 
• Flasker og kanner som har inneholdt oljeprodukter eller ekstremt brannfarlig / giftig avfall.
  
  

Plastsortering for borettslag og sameier

• Sekker for oppsamling i boligene: Sekker passer godt for rekkehus, mindre borettslag, sameier eller eneboliger. Hver enkelt husstand får utlevert en rull med plastsekker til å samle plastemballasjen i. Sekkene knytes igjen og settes ut kvelden før henting.
• Beholder: Kommunen kan etter avtale sette ut 360 liters beholdere for plastemballasje til borettslag og sameier.
• Egenbygde stativer i avfallsrom: Felles stativ for oppsamling av plastsekker passer godt for borettslag, sameier og liknende som har avfallsrom. Det må være plass til at renovatøren lett kan komme frem og hente sekkene.

Hageavfall

Se mer om kommunens hageavfallsordning på denne siden.

Tekstiler

Fra 1. januar 2025 endres avfallsforskriften og kommunene må samle inn tekstilavfall (ødelagte tekstiler) som kan forberedes for ombruk (repareres), eller materialgjenvinnes. Bakgrunnen for loven er et ønske om å bruke materialene i tekstiler på nytt, som råvarer i nye ting. Det kan spare naturen for nye uttak.

Vi innfører ikke henteordning på dette, da henting av avfall er kostbart, og det er et begrenset marked per dags dato for å ta imot tekstilavfallet.

Slik skal tekstilene sorteres:

NB! Innholdet må legges i poser og ikke løst i innsamlingsboksene

Tekstiler til ombruk:

Rene og hele tekstiler selges videre i bruktbutikker. Dette er tekstiler som legges i Kirkens bymisjon-containeren merket for tekstiler til ombruk på Gatedalen miljøanlegg, eller et annet tekstiltårn i nærheten av der du bor. Det er flere slike rundt omkring i kommunen, fra mange ulike aktører.

Kirkens bymisjon, som Sarpsborg kommune har avtale med, samarbeider med flere second-hand aktører på det norske markedet. Det som ikke selges her i Norge eksporteres til Polen og settes på markedet der.

Ja takk:

• Hele og tørre:
• Klær og ytterklær
• Hodeplagg, skjerf etc.
• Sko i par i egne poser
• Vesker og belter
• Kosedyr
• Sengetøy, pledd, gardiner, duker og annen husholdningstekstil
• Soveposer

Tekstiler til materialgjenvinning:

Rene og tørre, men ødelagte tekstiler, leveres i Kirkens bymisjon-containeren merket for tekstiler til materialgjenvinning på Gatedalen miljøanlegg. Tekstilene materialgjenvinnes hos Norsk tekstilgjenvinning i Sandefjord. Dunputer og dundyner leveres til Norsk Dun på Mysen for resirkulering.

Ja takk:

• Dunputer og dundyner
• Ødelagte, men tørre og rene klær
• Ødelagt, men tørt og rent sengetøy, sengetepper og fiberdyner
• Tepper og annen ødelagt husholdningstekstil

Tekstiler til energigjenvinning:

Våte eller tilgrisede tekstiler (mugg, maling eller lignende), samt andre tekstiler som ikke kan materialgjenvinnes, kastes i restavfallscontaineren på Gatedalen miljøanlegg. Dette sendes til forbrenningsanlegg/energigjenvinning.

Ja takk:

• Tilgriset tekstil
• Våt tekstil
• Ødelagte vesker og belter
• Ødelagte/single sko
• Alle typer gulvtepper
• Regntøy
• Klær med store trykk «utenpå» plagget som er litt gummiaktig
• Flerlagstekstiler som jakker og kjeledresser
• Vatterte tekstiler
• Fiberdyner og fiberputer
• Undertøy
• Enslige og ødelagte sko
• Fleecetepper

Informasjonsmateriell

Her kan borettslag, sameier og liknende laste ned plakater til å henge opp på oppslagstavler, i avfallsrom eller dele ut til beboerne.

På linkene nedenfor finner du plakater du kan laste ned og skrive ut.

Sorteringsguide Sarpsborg (print gjerne ut i størrelse A3) - PDF

Sorteringsguide Sarpsborg - med hageavfall (print gjerne ut i størrelse A3) - PDF

Plakat 1: Kildesortering av plastemballasje - PDF

Plakat 2: Innsamling av plastemballasje - PDF

Plakat 3: Oppsamling i beholder - PDF

Plakat 4: Oppsamling i sekkestativ og på hylle - PDF

Plakat 5: Oppsamling i sekkestativ og samlebås - PDF

Plakat 6: Oppsamling i sekkestativ og samlestativ - PDF

Plakat 7: Oppsamling i veggstativ og kroker - PDF

Sorteringsguide for plastemballasje - PDF

Sorteringsguide for papp, papir og drikkekartong - PDF

Sorteringsguide for glass- og metallemballasje - PDF

Dette skjer med avfallet som hentes hjemme hos deg

Papp, papir og drikkekartong

I Sarpsborg sender vi alt av papp, papir og drikkekartong til Norsk Gjenvinning sitt sorteringsanlegg på Haraldrud i Oslo. Her har de bygget en av verdens mest avanserte papirlinjer. De sorterer i ulike kvaliteter før de presser papiret i baller for salg til papirfabrikker i innland og utland.

Papirfabrikkene river opp papp, papir og drikkekartonger i små biter og blander det med vann slik at det blir en grøtaktig masse. Plastbelegg, korker, aluminium og trykksverten fjernes. Massen tørkes, presses og rulles på store ruller. Disse sendes ut på papirmarkedet som råstoff til nye papirprodukter som skrivepapir, tegneblokker og toalettpapir.

Ved å gjenvinne papir, sparer vi skog og reduserer behovet for energi til papirproduksjon. Ved bruk av returpapir er trefibrene allerede separert. Det brukes derfor mindre energi på å produsere papir fra returpapir enn fra tømmer. Trefibrene kan brukes om igjen 6-8 ganger før de blir utslitt. Vi sparer 14 trær per tonn gjenvunnet papir.

Glass- og metallemballasje

Innsamlet glass- og metallemballasje kjøres rett til sortering og viderebehandling hos Sirkel Glass AS på Onsøy i Fredrikstad. Her blir emballasjen sortert, renset og foredlet for videre bruk.

Glasset sendes med båt til glassverk i Danmark eller lengre sør i Europa for omsmelting til ny glassemballasje, som vinflasker og syltetøyglass. Det kan være opptil 95 % resirkulert glass i en ny glassflaske. Det mest finknuste glasset brukes til å produsere Glasopor skumglass. Materialet har en god isolerende effekt og brukes som lett byggemateriale, for eksempel som lettfylling i vei og anlegg. Det mest finknuste glasset var det tidligere utfordrende å finne anvendelse for, men gjennom produksjon av Glasopor blir 100 % av innsamlet glassemballasje materialgjenvunnet.

Metallemballasje deles i to ulike strømmer. Det magnetiske metallet blir sendt til Celsa Stål i Mo i Rana, som er det eneste stålverket som tar imot resirkulert stål i Norge. Stålet kan gjenvinnes til produkter som armeringsjern og kleshengere. Det ikke-magnetiske metallet, f.eks. aluminium, sendes til omsmelting i Europa. Aluminiumet er spesielt verdifullt og har like gode egenskaper som nytt råstoff. Aluminiumet blir gjenvunnet til nye felger, fly, sykkel og ny aluminiumsemballasje.

Plastemballasje

Plastemballasjen fra husholdningene i Sarpsborg og andre kommuner i Norge presses sammen og fraktes med tog eller returtransport på lastebil til sorteringsanlegg i Tyskland.
På sorteringsanlegget blir feilsorteringer og forurensinger fjernet. Det kan være papir og metall, eller annet som har havnet i feil innsamling hjemme hos deg.
I tillegg blir plasten sortert i ulike kvaliteter og ikke-gjenvinnbar emballasje blir fjernet. Sorteringsanleggene sorterer plasten i flere plastkvaliteter som PP, LDPE, HDPE, PET før det fraktes videre til et gjenvinningsanlegg.

På gjenvinningsanlegget blir plasten vasket. Da blir også etiketter og lim fjernet.
Så blir den kvernet og smeltet til små kuler, kalt pellets. Pellets er råvare som kan brukes til å lage nye produkter i gjenvunnet plast.

Selv med lang frakt gir gjenvinning av plast en positiv miljøeffekt. Dette er i regi av Plastretur/Grønt Punkt Norge, som også rapporterer materialgjenvinningsgrad og sporbarhet til miljømyndighetene hvert år. Her kan du lese mer: https://www.grontpunkt.no/resirkulering/fakta-og-tall

Vi er også glade for at Plastretur sammen med TOMRA nå bygger Norges første nasjonale finsorteringsanlegg for plastemballasje, slik at vi vil slippe å sende det utenlands. Plasten vil bli finsortert i 9 ulike kvaliteter, før det sendes videre til materialgjenvinning. Anlegget er planlagt ferdigstilt i 2025.
I 2023 ble det i snitt samlet inn 8 kilo plastemballasje per innbygger i Norge. De beste kommunene samler inn mellom 12 til 14 kilo, mens flere ligger på under 5 kilo. I Sarpsborg endte vi i fjor på 4,7 kg pr innbygger. Etter innføring av matavfallssortering og overgang til henting av restavfall annenhver uke i stedet for hver uke, ser det ut til at mengde plastemballasje som samles inn i Sarpsborg har en økning. Det er vi, og miljøet, glade for.

Plastemballasjen du sorterer erstatter verdifulle naturressurser. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi 2 kg olje og 1 kg CO2. I tillegg sparer vi energi ved materialgjenvinning av plast. Hele 13,2 kWh per innsamlet kg plastemballasje.

Plastemballasjen kan gjenvinnes til mange nyttige ting som takrenner, bæreposer, bildeler, stoler, blomsterpotter, fleecegensere og avfallsbeholdere. Når disse produktene har gjort nytten sin kan de gjenvinnes på nytt.

Plastemballasje i restavfallet?

I noen kommuner skal man faktisk legge plastemballasjen sin i restavfallet. Dette er fordi disse kommunene sender restavfallet sitt til et ettersorteringsanlegg. Der blir blant annet plastemballasjen sortert ut av restavfallet på anlegget. Det er planlagt bygd et slikt ettersorteringanlegg også for Østfold-kommunene. Dette er ventet ferdigstilt i årsskiftet 2026/2027 og skal etter planen ligge i Viken Park i Fredrikstad. Denne plastemballasjen blir heller ikke brent, men sendes i likhet med den andre plastemballasjen altså til materialgjenvinning.

Det må samles inn i snitt rundt 16 kilo plastemballasje per innbygger i Norge for å nå kravet om 52 prosent materialgjenvinning i 2030. Så vi har et stykke igjen, og det er blant annet derfor vi skal bygge ettersorteringsanlegget for restavfall. Vi ser at vi ikke når målet kun ved å be innbyggerne kildesortere. Da vil du altså kunne legge plastemballasjen i restavfallet. (OBS: Den må fortsatt skylles osv.).

Ettersorteringsanlegget er også en av grunnene til at vi vil ha mat ut av restavfallet. Ved å ta ut mat av restavfallet, blir restavfallet renere og lettere å sortere, og man kan få sendt mye mer til materialgjenvinning.

Matavfall

Matavfallet som samles inn fra husholdningene i Sarpsborg kommune sendes til biogassanlegget Tekniska verken AB i Linköping i Sverige. Der har de mer enn 20 års erfaring med å produsere fossilfri og fornybar biogass.

Matavfallet materialgjenvinnes, i form av biologisk behandling, det vil si sendt til produksjon av biogass og biogjødsel. Dette bidrar til reduserte klimagassutslipp og økt gjenvinning av næringsstoffer, organisk materiale og energi. Frem til vi fikk matavfallsortering utgjorde matavfallet en stor del av restavfallet vårt.

Når restavfall går til forbrenning, lages det varme av det – og deretter går det ut av kretsløpet. Dette er dårlig utnyttelse av matavfallet, som inneholder mange viktige ressurser. Matavfall inneholder blant annet mye fosfor, som er en ressurs vi holder på å gå tom for. Når vi sorterer ut matavfallet kan ressursene brukes på nytt, og vi kan produsere:

• Biogass til personbiler, lette lastebiler, busser og renovasjonsbiler – dette bidrar til lavere utslipp i trafikken.
• Flytende biogass til industri, tungtransport og sjøfart
• Biogjødsel / jordforbedringsprodukter – som gjenbruker fosforen fra matavfallet og tilbakefører det til landbruket (erstatter kunstgjødsel)

Hvorfor behandles ikke matavfallet i Norge, lurer du kanskje? Det er begrenset behandlingskapasitet i Norge, som fører til at norske avfallsbedrifter tvinges til å sende avfall for behandling der det er kapasitet, for eksempel til Sverige eller Danmark. Tekniska verken i Sverige tar imot mange tusen tonn matavfall fra Norge hvert år.

Utsortering av matavfall er et lovpålagt krav for alle kommuner. Kildesortering av matavfall handler om å ta vare på ressursene, som med alle andre avfallstyper.

Biogassprosessen foregår slik:

1. Forbehandling: Faste materialer males først opp i et forbehandlingsanlegg. Flytende materialer går direkte til en mottakstank.
   
   
2. Hygienisering: For å drepe eventuelle bakterier som følger med materialet hygieniseres det. Det betyr at det varmes opp til drøyt 70 °C. Hygienisering gjør det mulig å bruke gjødselproduktet i landbruket. Når materialet er hygienisert kjøles det ned igjen. Deretter pumpes det inn i en råtnetank.
   
   
3. Biogasspoduksjon: I råtnetanken brytes materialet ned av ulike typer mikroorganismer (bakterier). Det er et syrefritt miljø som holder ca. 38 °C. I gjennomsnitt ligger materialet i råtnetanken i ca. 40 døgn.
   
   
4. Oppgradering/rensing: Når materialet brytes ned i råtnetanken produseres en gass. Gassen består av ca. 62 prosent metan og 38 prosent karbondioksid. Biogassen renses deretter i et oppgraderingsanlegg for å få bort karbondioksid og andre uønskede komponenter. Sluttproduktet blir da en gass med ca. 97 prosent metaninnhold klar til bruk.
   
   
5. Flytende biogass: Produksjonen av flytende biogass skjer ved hjelp av ytterligere ett prosessteg der biogass renses enda en gang og kjøles ned til -162 °C. Når metan får denne temperaturen forandres den til flytende form. Det gjør at biogassen minsker en tredjedel i volum sammenlignet med den komprimerte gassen. Det gjør at lagringen at flytende biogass blir mer effektiv samtidig som den kan brukes innenfor nye segmenter som for eksempel sjøfart, industri og tungtransport.

De gjenværende faste stoffene og væskene som dannes i biogassproduksjonen kalles biorest. Bioresten kan benyttes som en næringsrik biogjødsel og erstatte kunstgjødsel i landbruket.

Biogjødselen produseres under strengt kontrollerte former og er rik på både verdifulle makro- og mikronæringsemner. Produktet har et organisk innhold som gjør at den har en jordforbedrende effekt. Produktet har også en pH-forhøyende effekt.

Her er rapporten som Miljødirektoratet la til grunn, ved høringen om forslag til innføring av lovpålagt krav til utsortering av mat- og plastavfall.

Restavfall

Restavfallet kjøres til Hafslund Oslo Celsio AS på Klemetsrud som sluttbehandler det på en ansvarlig måte ved å brenne det i sine avfallsforbrenningsanlegg.

Restavfall er avfall som av ulike årsaker ikke kan gjenbrukes eller resirkuleres. Målet er en sirkulær økonomi hvor alt kan gjenbrukes og ingenting bli kastet, men vi er ikke der ennå. Å brenne avfall er mye bedre for miljøet enn at avfallet deponeres, og er en spesielt god løsning hvis overskuddsenergien, altså varmen fra forbrenningen, blir gjenbrukt i et fjernvarmesystem, slik de gjør hos Hafslund Celsio.

Alle avfallsforbrenningsanlegg har røykgassrensing for å redusere utslippene til luft, og det stilles strenge krav til utslipp. Renseprosessen medfører at det oppstår restprodukter, som filterstøv og slam. I tillegg ligger slagg og bunnaske igjen i forbrenningsovnen etter forbrenningen. Når avfall forbrennes reduseres mengden til rundt en tiendedel av den opprinnelige mengden, og fra bunnasken gjenvinnes det i dag betydelig mengder metaller. Bunnaske og slagg regnes ikke som farlig avfall, dersom det kan dokumenteres at det ikke inneholder helse- og miljøfarlige stoffer

Hageavfall

Kvist og hageavfallet blir kjørt til pukkverket i Borge – Brødrene Ødegaard Maskin Drift AS. Dette mottaket tar imot og kverner alt, før det rankes opp til kompostering. Når komposteringsprosessen er ferdig blandes det inn jord og andre fraksjoner for å lage ny jord. 

Avfallsmengder og gjenvinningstall

Avfallsmengder i Sarpsborg for 2023

Tall for 2023:

Antall innbyggere i Sarpsborg pr. 31. desember 2023 var 59 771.

De totale mengder avfall pr. innbygger i Sarpsborg (inkludert avfall levert i Gatedalen) var 380 kg i 2023, noe som var det samme som for 2022. I 2021 var snittet 412 kg og i 2020 390 kg.

Landsgjennomsnittet var i 2022 på 387 kg avfall pr innbygger, i 2021 på 431 kg og i 2020 449 kg.

Gjenvinningstall i Sarpsborg for 2023

Materialgjenvinning av husholdningsavfall i Sarpsborg økte med 4 % fra 2022 til 2023.

Gjenvinningsmål og veien dit

Materialgjenvinningsmål

EU har vedtatt et avfallsdirektiv som blant annet gir følgende krav:

• 55 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall innen 2025.
• 60 prosent innen 2030.
• 65 prosent innen 2035.

Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å følge EU-regelverk på miljøsiden.

Hvordan skal vi nå gjenvinningsmålene?

Endringer i avfallsforskriften fra 1. januar 2023 gir strengere krav til kildesortering. Det ble derfor innført kildesortering av matavfall i Sarpsborg høsten 2023. Dette bidrar til betydelige mengder økt materialgjenvinning. Tidligere gikk matavfallet sammen med restavfallet til energigjenvinning. Det er bedre for miljøet med økt materialgjenvinning.

Ettersorteringsanlegg

Østfold Avfallssortering (ØAS) er et interkommunalt selskap eid av flere av kommunene i Østfold. Selskapet ble stiftet 14. november 2019 med bakgrunn i at kommunene får strengere og strengere krav på seg til å sortere avfall fra husholdningene slik at så mye som mulig kan materialgjenvinnes. Kildesortering er viktig for å få til dette, men det er ikke nok. Kommunene har derfor besluttet at ØAS skal bygge et ettersorteringsanlegg.

Anlegget skal bygges på Viken Park i Fredrikstad, og ta imot restavfall fra ca. 267.000 innbyggere i Østfold. Det betyr om lag 50.000 tonn avfall per år. Ved hjelp av ny teknologi skal ØAS sortere ut plast og magnetisk- og ikke-magnetisk metall fra restavfallet. De utsorterte fraksjonene går videre fra ØAS til anlegg for materialgjenvinning. Restmaterialene som ikke kan brukes til materialgjenvinning går til energigjenvinningsanlegg. Siden ØAS skal fjerne 85 prosent av det fossile avfallet i sorteringen, blir det en betydelig miljøgevinst i reduserte klimautslipp fra forbrenning av restmaterialene.