Skulpturer i Sarpsborg
Sarpsborg er som en skulpturpark å regne når det gjelder mangfold og antall skulpturer. Her finner du forslag til «skulpturløyper» du kan følge for å oppleve kunstverkene, samt informasjon om hver skulptur:
Løypene og oversikten er utarbeidet av Sarpsborg Rotary Club. Foto ved tekstene: Erling Bakken.
GUL LØYPE
GUL LØYPE – se skulpturene her
1. KILDEN
Utenfor Sarpsborg rådhus
Dora Ågot Elisabeth Bendixen (1954–) vant konkurransen om utsmykking foran Sarpsborg rådhus med fontene-skulpturen «Kilden». Kunstverket består av fire enkeltfigurer i italiensk marmor, som til sammen veier 11 tonn. «Kilden» ble avduket den 9. oktober 1993.
2. MONUMENTET OVER DE FALNE
Kirkeparken
Billedhogger og kunstprofessor Per Palle Storms (1910–1994) utkast til monumentet ble presentert for byens befolkning sommeren 1946, og reaksjonene var mange. Monumentet ble avduket den 17. mai 1950.
Hvis du vil vite mer: Sarpsborgs første kirkegård ble anlagt i 1859, i forbindelse med det nye kirkebygget. Gravplassen lå rett nedenfor kirken, men ble nedlagt i 1915 og flyttet til nåværende St. Olavs gravlund. I 1949 oppsto tanken om å utvikle stedet til et mer parkmessig anlegg. Det som ga støtet til dette var kommunens tidligere beslutning om at det skulle reises et monument over de falne fra siste verdenskrig.
Billedhogger og kunstprofessor Per Palle Storm leverte et utkast til monumentet, som ble godt mottatt av den lokale juryen. Der satt bl.a. maleren og bysbarnet Haakon Stenstadvold. En mente også at et så dystert motiv, knyttet til de fem mørke årene, bare kunne plasseres på den gamle kirkegården. Monumentkomiteen foreslo at det mest passende stedet måtte bli mellom kirken og Sandesundsveien, slik det er i dag.
Mange var imot å gi monumentet en så dominerende plassering, likevel gikk menighetsrådet inn for dette. Dette var naturligvis et følsomt område å gjøre drastiske endringer på. Svært mange av byens borgere hadde familiemedlemmer begravd her, og flere minnet planleggerne om at området faktisk var fredet i mange år framover. Det samme minnet menighetsrådet om, men som et slags plaster på såret foreslo rådet at det kunne anlegges en urnelund på den gamle kirkegården.
Neste skritt i saken var å gi bygartneren i oppdrag å utvikle området. Den 13. oktober 1952 ble planen til hagearkitekt Ingegjerd Stenersen behandlet i menighetsrådet. Et mindretall i menighetsrådet mente at planen gikk langt utover fredningsbestemmelsene. Ikke så rart da planen gikk ut på felling av 40 trær, og fremdeles sto det 64 gravminner igjen etter flyttingen til den nye kirkegården. Mindretallet ville også ha en minnestein, et kors i granitt, sentralt plassert i parken, som en påminnelse om at «på dette sted hviler støvet av de kvinner og menn, som gjennom sitt liv arbeidet for å gjenoppbygge byen i det første hundreår etter at Sarpsborg i 1839 ble kjøpstad.»
Per Palle Storms monument har navneplater knyttet til de fire sammenslåtte kommunene som forteller hvem som ga sitt liv for fedrelandet. Det ble avduket den 17. mai 1950.
3. 22. JULI-MINNESMERKET
Kirkeparken
Skulpturen til minne om ofrene for terrorangrepene 22. juli, er utformet av billedhoggeren Nico Widerberg. På steinens ene side er det hogget inn en tekst av forfatteren Lars Saabye Christensen. I alt mottok 52 kommuner minnesmerket som ble utført ved Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg. Skulpturen ble avduket 22. juli 2012.
«Vi vil bestandig huske det som skjedde på Utøya og i Regjeringskvartalet, det skal dette monumentet her i Kirkeparken minne oss om. Men vi skal også bestandig ha det i oss at ondt vil aldri ondt fordrive.» Det sa Sarpsborgs ordfører Sindre Martinsen-Evje under avdukingen, som skjedde på årsdagen for terrorangrepene på Utøya og i Regjeringskvartalet.
4. DRONNING ASTRID
Kulåsparken
Birthe Marie Løveid (1949–) sier dette om sin skildring av Olav Haraldsons dronning: «Jeg har bevisst tonet ned det dronningaktige i henne og ville heller få fram den sterke, unge kvinnen hun må ha vært, uten å legge noe overdrevent heroisk i portrettet.» Skulpturen ble avduket 7. november 2019, i forbindelse med 1000-årsmarkeringen for ekteskapsinngåelsen mellom Olav Haraldsson (Olav den hellige) og Astrid Olofsdatter.
Hvis du vil vite mer: Dette skriver Østfold kunstsenter om skulpturen og kunstneren.
5. ET MØTE (TO STOLER)
Kulåsparken
«Et møte», står langs skulpturstien i Kulås. Skulpturen var en litt forsinket 1000-års gave fra Sarpsborg Kunstforening Kultur og Minne til Sarpsborg kommune. Skulpturen er utført av Kjersti Wexelsen Goksøyr og ble avduket 8. desember 2017. Skulpturen er laget i rød Vånga granitt og er et populært sted, til og med for vigsler. Skulpturen skal stå permanent i Kulåsparken.
6. KOMMUNIKASJON (TORVKONER)
Kulåsparken
Den store bronseskulpturen, signert Birthe Marie Løveid (1949–), skapte storm da den ble avduket inntil byens postkontor i 1979. Men nå har den, som kunstneren selv sier, fått en mer ærefull plassering i Kulåsparken.
Hvis du vil vite mer: Skulpturen har hatt flere navn, bl.a. «Kommunikasjon». «Opprinnelig het den «Fra min barndom». Det var et forsøk på å visualisere mitt første minne av å være med mormor og venninnen hennes på handletur. Jeg kan ikke ha vært mer enn 3-4 år. Jeg ser dem for meg ivrig gestikulerende høyt der oppe mot himmelen», forteller Løveid. Skulpturen er bekostet av Statens Kulturråd.
7. SKOGSARBEIDEREN
Kulåsparken
Den røslige skogsarbeideren i granitt er laget av billedhuggeren Stig Eikaas (1952–). Han er sønn av kunstneren Ludvig Eikaas. Skulpturen inngår i Kulåsparkens skulptursti. Satt opp i forbindelse med byjubileet i 2016.
Hvis du vil vite mer: «Skogsarbeider» er utført av Stig Eikaas i Iddefjord granitt. Den ble avduket i desember 2019 og skal foreløpig stå i 3 år. Per Olaf Toftner har bekostet sokkelen, mens Sarpsborg Tekniske Forening står for frakt, montering og alle andre kostnader ifbm med «fadderordningen».
8. HARDRÅDE – ARIES
Kulåsparken
Billedhuggeren Knut Bryn (1949–) er tilknyttet Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg. Hans «Aries» sto opprinnelig på Haralds plass midt i byen, men er nå blitt en del av skulpturstien i Kulåsparken.
Hvis du vil vite mer: Les om Hardråde/Aries på Wikipedia.
9. FAMILIEN
Fontene ved lekeplass i Kulåsparken
Bronsegruppen sto opprinnelig i en fontene foran tidligere Sagahuset på torget. Den var en gave fra byggherren Brage-Fram. I dag er den en del av skulpturparken i Kulås – nå med et vannarrangementet foran. Figurene er laget av Nicolai Schiøll (1901–1984). Skulpturen ble avduket i 1972.
10. ARNT BERGBY
Kulåsparken
Arnt Bergby er en av byens og distriktets store kulturpersonligheter. Mest kjent er han nok som kordirigent og komponist, men hans egentlige yrke var pølsemaker. Granittbysten som står på en godt synlig plass i Kulåsparken, er laget av Kåre Orud (1914–1998). Skulpturen ble avduket i 1960.
Hvis du vil vite mer: Selv om det har gått mange år siden han var aktiv i det meste av det som foregikk i byens kulturliv, er det fortsatt flere grunner til å påstå at vårt distrikt ikke hadde vært det samme uten Arnt Bergby. Han gikk bort i 1956. Arnt var født på gården Bergby i Varteig i februar 1883 som en av 11 barn. Alt som 14-åring begynte han i lære hos sin svoger Ole Klemsdal, og i 1911 overtok han Klemsdals slakterforretning. Men det er ikke for innsatsen som slakter og pølsemaker han noen år etter sin død helt fortjent ble beæret med en høyreist byste i Kulåsparken. Før han fikk sin siste hvile fikk han Kongens fortjenstmedalje i gull. Arnt Bergby var i hele sitt liv sterkt opptatt av å fremme bygdekulturen. Utgangspunktet var naturlig nok hans hjembygd Varteig. Tidlig ble han aktivt medlem i avholdslaget «Varden» og på hans initiativ ble lagets blandede kor stiftet. I 1903 ble han korets dirigent. I 1910 overtok han dirigentplassen i Fagforeningenes Mannskor, en oppgave han tok på seg resten av sitt liv. Opp gjennom årene ledet han også «Fredheim» på Greåker, Metodistkirkens sangkor, Hafslundsøy sangkor, og en tid også Fagforeningenes Sangkor i Fredrikstad. Helt fra 1916 dirigerte han felleskor på alle Norsk Sangerforbunds stevner. Han var en drivende kraft i Borgarsyssel museums virksomhet, var formann i Eidsiva ungdomsfylking i 22 år, styremedlem i Norges Sangerlag, i Noregs Ungdomslag og styremedlem i Norges Slaktermester- og Pølsemakerforbund. Han var også musiker og komponist. Han trakterte fele, basun og slagverk. Hans interesse for bygdekulturen har også gitt ham et godt synlig «minnesmerke» i byen. Han var nemlig mannen bak byggingen av «Matstova» ved torget. Han var da også tidlig medlem i Bondeungdomslaget i Sarpsborg, og satt som formann der i 12 år.
11. ARNE MEIDELL
Ved amfiet i Kulåsparken
Ved inngangen til amfiet i Kulåsparken står portrettbysten i bronse av Arne Meidell. Det er Anne Grimdalen (1899–1961) som har signert skulpturen av Borregaards generaldirektør. Denne gaven, gitt av Sarpsborg kommune, ble avduket den 9. juni 1964.
Hvis du vil vite mer: Den 9. august 1933 ansatte styret den unge advokaten, direktøren ved A/S Lilleborg Fabrikker i Oslo, Arne Meidell, som generaldirektør for A/S Borregaard. Det var han som skapte parolen: «Vri mest mulig ut av tømmerstokken.»
12. ROBERT NORMANN (GITAR)
Ved amfiet i Kulåsparken
Skulpturen er laget av Stein Nerland (1970–), og materialet er granitt og larvikitt. Skulpturen er også lyssatt. Nerland er utdannet ved de statlige kunstakademiene Poznan og i Warszawa, Einar Granums kunstskole og Universitetet i Oslo. Satt opp i forbindelse med byjubileet i 2016.
Hvis du vil vite mer: Den entusiastiske politikeren, kulturarbeideren og tannlegen Per Olaf Toftner var en ivrig talsmann for opprettelsen av en skulptursti i Kulåsparken. I sin egen hage hadde han den store skulpturen som er viet den verdenskjente gitaristen Robert Normann (fra Skjeberg), og nå er den plassert i parken, ved inngangen til amfiet. Skulpturen ble finansiert med 300.000 kr fra Plan- og økonomiutvalget som gave. De resterende 150.000 kr ble innsamlet fra private, i regi av Sarpsborg Jazzklubb og Per O. Toftner. «Store norske leksikon» skriver dette om Robert Normann.
13. GUTTEN SOM SNAKKET MED DYRENE
St. Marie gate / Jernbanegata
Skulpturen er laget av Sarpsborg-kunstner Fredrik Raddum (1973–) og ble satt opp under tusenårsjubileet i 2016. Den står i St. Marie gate, gågata, og ble valgt ut i en lukket konkurranse blant sju forslag. Bronseskulpturen ble avduket i 2016, på hundreårsdagen for Roalds Dahls fødsel.
Hvis du vil vite mer: Skulpturen tar utgangspunkt i en novelle av Roald Dahl, hvis far var fra Sarpsborg: En gutt drar ut i verden sammen med en skilpadde han har reddet fra suppegryta. - For meg er dette en historie som handler om menneskets ansvar overfor naturen, men den handler også om å vise mot, bryte opp og begi seg ut i den store verden på eventyr, har Raddum selv sagt om historien som inspirerte ham. Raddum er utdannet ved Kunstskolen i Bergen og Kunsthøyskolen i Oslo.
14. WELTSCHMERTZ (VERDENSSMERTE)
Utenfor St. Marie gate 88
Med sin bedrøvede, store bronsehund har Sarpsborg-kunstneren Petter Hepsø (1973–) visualisert smerten store deler av verdens befolkning føler i vår tid. Fikk sin plass i gågata i 2018.
Hvis du vil vite mer: Kjøp og oppføring av skulpturen hadde en total utgiftsramme på 580.000 kr, etter en rabatt på 100.000 kr fra kunstneren og Soli Brug. Det ble samlet inn 240.000 kr fra næringslivet i Sarpsborg, der den enkelte bedrift bidro med 20.000 kr hver. Følgende bedrifter har bidratt: Vadtvedt Industrier, Kyrre Berg, Ingar Langsholt, Sørliegruppen, Betongbygg, Ramdahl, Dahles, Butterfly, Lars-Erik Borge, Anne Christine Thomesen, Borregaard og Nordea. Det resterende beløp på 340.000 kr ble bevilget av formannskapet. Les mer om Petter Hepsøe på Østfold Kunstsenters nettside.
15. FLOD
Utenfor St. Marie gate 94
Sarpsborg-kunstneren Petter Hepsø (1973–) har laget «Flod», som er plassert på Nils Hønsvalds plass i St. Marie gate. I et to meter langt badekar av granitt ligger bjørnen, belagt med bladgull, og nyter livet mens vannet flommer ut over karkanten. Den ble avduket i jubileumsåret 2016.
Hvis du vil vite mer: Les mer om kunstneren på Østfold kunstsenters nettside.
16. MERKUR
Utenfor DnB
Handelens gud, «Merkur», var en gave til byen av Sparebanken NOR. Den ble avduket i 1962. Den er laget av Erling Saatvedt (1923–2000). Han er representert i Nasjonalmuseet i Oslo med sju skulpturer, deriblant «Fotballspillere».
17. OLAVSMONUMENTET
Lilletorget
Gustav Lærum (1870-1938) vant konkurransen om monumentet over byens grunnlegger, som skulle pryde Lilletorget i forbindelse med Sarpsborgs 900-årsjubileum. Initiativet til reisingen ble tatt av byens politikere, og monumentet, som var en gave fra byens innbyggere, ble avduket den 29. juli 1916. Lærum var mest kjent for sine karikaturer av berømte nordmenn, som Henrik Ibsen og Ivar Aasen, men utformet en rekke naturalistiske portrettstatuer, byster og monumenter.
Hvis du vil vite mer: Se hele historien om monumentet her, skrevet av Erling Bakken (PDF).
18. LUDVIG ENGE
Lilletorget ved brannstasjonen
Bysten er laget av Kåre Orud (1914–1998), en av flere skulpturer vi finner av ham i Sarpsborg. Ludvig Enge var ordfører, rådmann og stortingsrepresentant. Granittbysten som er plassert ved brannstasjonen, er reist av kommunen, og den ble avduket i 1957.
19. FUGLEFLUKT
Ved Sarpsborg Helsehus
Bysbarnet Arnold Haukeland (1920–1983) stilte ut «Fugleflukt» da han representerte Norge under biennalen i Venezia i 1970. Senere ble den bestilt, i forstørret utgave, av «Sykehusets venner», til produksjonspris. Skulpturen ble plassert ved daværende Sarpsborg sykehus i 1972.
Hvis du vil vite mer: I 1968 kjøpte Randi og Arnold Hakeland et to hundre år gammelt hus på Tenerife, en av Kanariøyene, med en frodig hage og utsikt til Spanias høyeste fjell, Teide. Nærmeste nabo var en dame som holdt duer, som hun stelte og matet før de havnet i gryta. En dag lå Arnold og solte seg og så at duene fløy i en samlet flokk over ham, tok krappe svinger og plutselige stup. Dette inspirerte ham til «Fugleflukt», som i oktober 1972 ble overrakt Sarpsborg kommune, takket være iherdig innsats av foreningen «Sykehusets venner».
20. FONTENE
Ved Sarpsborg Helsehus
Ved inngangen til det som var Sarpsborg sykehus, nå Helsehuset, står en liten fonteneskulptur i granitt. Den er signert Ørnulf Bast, men hugget av stenhoggeren Gustav Engdahl fra Hvaler. Den ble innkjøpt for 1.000 kroner, bevilget av Selskapet for Sarpsborg Byes Vel i 1948.
ORANSJE LØYPE
ORANSJE LØYPE – se skulpturene her
25. PIKEN MED SVOVELSTIKKENE
Ved Sarpsborg bibliotek
Denne bronseskulpturen av Anne Grimdalen (1899–1961) ble avduket i 1955. Dette er ett av fire arbeider signert Grimdalen i Sarpsborg. Mest kjent er vel hennes «Tømmerfløteren» som i mange år sto på Sarpsborg torg, men som senere ble flyttet til Glengshølen.
Hvis du vil vite mer: Bronseskulpturen er en stilisert portrettering av piken i H. C. Andersens verdenskjente eventyr. Den er plassert utenfor hovedinngangen til Sarpsborg hovedbibliotek. Skulpturen ble avduket i 1955 ved Sandesundsveien skole. Året etter ble den flyttet til Sarpsborg hovedbibliotek. Den skal ha stått til venstre for inngangen før den på et senere tidspunkt ble flyttet til dagens plassering.
Anne Grimdalen (1899-1961) var en anerkjent skulptør og fikk bl.a. Kongens fortjenstmedalje i gull i 1950. Kunstneren har fire andre skulpturer i Sarpsborg; bl.a. "Liten bjørn", se nr. 45.
26. ROALD AMUNDSEN
Storgata / Roald Amundsens gate
Den store portrettbysten, plassert i krysset Storgata, Roald Amundsens gate, er laget av Carl Edvard Alfonzo Paulsen (1896–1973). Den ble bekostet av Sarpsborg Byes Vel og avduket den 28. juni 1938, 10 år etter Roald Amundsens død.
Hvis du vil vite mer: Polfareren, født på Tomta i Borge i 1872, hadde nær tilknytning til Sarpsborg. Amundsens far Jens, og hans brødre var redere, og hadde et 20-tall seilskuter med base i Sandesund. Barken «Oscar», som tilhørte Jens, var den første skuta Roald satte sjøbein på.
27. HANS NIELSEN HAUGE
Storgata / Hans Nielsen Hauges gate
Portrettbysten som står i krysset Storgata/Hans Nielsen Hauges gate, er laget av Torsten Christiansen Fladmoe (1831–1886). Den regnes som hans hovedverk og er reist av innsamlede midler, bl.a. fra Indremisjonen. Den ble avduket i 1930. Fladmoe brukte Hauges sønn Andreas som levende modell til originalbysten.
Hvis du vil vite mer: I bystyremøtet den 16. februar 1914 ble den lille gatestumpen fra Vingulmork til Storgata gitt navnet Hauges gate. I møtet 24. mars 1928 ble det bestemt at gata skulle hete Hans Nielsen Hauges gate og omfatte den tidligere Follogata sør for Olav Haraldssons gate. Hans Nielsen Hauges gate ble da gata mellom Olav Haraldssons gate og Vingulmork. Etter en søknad fra menighetsrådet ble det i formannskapsmøtet 13. mars 1930 vedtatt at et minnesmerke over Hauge skulle plasseres på hjørnet av Olav Haraldssons gate og Hans Nielsen Hauges gate.
Som ung predikant, i 1796, kom Hans Nielsen Hauge for første gang i konflikt med myndighetene i forbindelse med et vekkelsesmøte på Grålum gård i Tune, det som i dag rommer Tune bygdemuseum.
28. GLEDE
Sanitetsforeningens hus, Storgata
Lise Amundsen (1933–) har her brukt sin datter og barnebarn som modell for denne skulpturen som var en gave fra Petra Asbjørnsen i 1982. Den er plassert på en høy, slank sokkel foran Sanitetsforeningens hus i Storgata 12.
Hvis du vil vite mer: Les om kunstneren Amundsen på Wikipedia.
29. PEER GYNT OG MOR AASE
St. Olav videregående skole
Nina Sundbyes (1944–) store bronseskulptur står på plassen mellom St. Olav videregående skole og Sarpsborghallen. De kjente figurene fra Ibsens verdenskjente skuespill er plassert på en diger stein hentet fra Eidet. Skulpturen ble reist som kunstnerisk utsmykking ved den nye skolen i 1981.
Hvis du vil vite mer: Les mer om kunstneren Sundbye på Wikipedia.
30. GUTTEN MED KONKYLIEN
St. Olav videregående skole
Det er en ung Arnold Haukeland (1920–1983) som er mester for «den lyttende eleven» utenfor St. Olav videregående skole. Den ble gitt til skolen av tidligere elever i forbindelse med skolens 100-årsjubileum i 1958.
Hvis du vil vite mer: Les mer om Arnold Haukeland på Wikipedia.
31. TASSEN
Vingulmork / St. Olav videregående skole
Den vesle «Tassen» i bronse er plassert i en fontene ved det tidligere aldershjemmet på Vingulmork og St. Olav videregående skole. Den er laget av Nicolai Schiøll (1901–1984) og ble avduket i 1955. «Tassen» er innkjøpt av Sarpsborg kommune.
Billedhugger Nic Schiøll er kjent nettopp for sin evne til å skildre barn. En lignende skulptur finnes også i Arendal.
32. OKSEN CLAES
Sandesundsveien barneskole, ved Sandesundsveien
Arnold Haukeland (1920–1983) har virkelig satt spor etter seg her i byen han vokste opp i. «Oksen Claes» er det minste av hans mange arbeider i byen. Skulpturen var en gave til Sandesundsveien skole fra kommunen og kunstneren selv ved skolens 100-årsjubileum i 1977.
Hvis du vil vite mer: Les mer om kunstneren Arnold Haukeland på Wikipedia.
33. FEM MINISKULPTURER
Sandesundsveien barneskole, rundt i skolegården
Gisle Harr (1966–) er sønn av billedhuggeren Kari Rolfsen og maleren Karl Erik Harr. Skulpturene finner vi som utsmykkinger ved Sandesundsveien barneskole fra 2015.
Hvis du vil vite mer: Les om kunstneren Gisle Harr på Wikipedia.
34. HIMMELKIKKEREN
Sandesundsveien barneskole, ved Skolegata
Bedagelig henslengt i utkanten av skolegården ved Sandesundsveien barneskole ligger Petter Hepsøes festlige «himmelkikker» i bronse. Han gleder oss nok en gang med bjørnen – byens eget symbol. Den er en del av utsmykkingen av barneskolen som sto ferdig til skolestart i 2015.
Hvis du vil vite mer: Les mer om Petter Hepsøe på Wikipedia.
35. ST. HALVARD
På Janitsjarhusets vegg, St. Halvards Plass
Høyt oppe på veggen på tidligere Sarpsborg menighetshus, nå «Janitsjarhuset», står skulpturen St. Halvard, ved plassen som er oppkalt etter helgenen. Han var i slekt med Sarpsborgs grunnlegger. Figuren ble montert på veggen i 1949, og er en kopi av en statue i Botne kirke ved Holmestrand. Kunstner ukjent.
36. STEIN PÅ SOKKEL
Innkjøring til Sandesund Terrasse
Kjøpmann M. A. Lund forærte kommunen en liten fontene, som sto på Lilletorget, inntil hans forretning. Det var en liten figur, som forestilte gudinnen «Flora», og som sto i et granittbasseng. Figuren forsvant da Olavsmonumentet ble satt opp der i 1916, men bassenget ble senere funnet og står nå på St. Halvards plass.
37. SOLGANGSBRIS
Byens brygge, Sandesund
En av flere skulpturer i Sarpsborg, signert Lise Amundsen (1933–), er plassert på Byens brygge i Sandesund. Den er en gave fra Th. Jacobsen & Co. AS ved firmaets 75-årsjubileum i 1982. «Solgangsbris» skal symbolisere seilskutene, som det var mange av i Sandesund i sin tid. Blant annet hadde Amundsen-brødrene Sandesund som base for et 20-talls seilskuter.
Hvis du vil vite mer: Les om kunstneren Lise Amundsen på Wikipedia.
38. KAI MØLLER
Ved Felleskjøpets lager
Ved Felleskjøpets lager og forretning på Alvim finner vi granittblokken med relieffportrettet av Kai Møller. Den er reist for midler fra landbrukets organisasjoner og ble avduket i 1959 i forbindelse med hundreårsdagen for hans fødsel.
Hvis du vil vite mer: Kai Bisgaard Anker Møller var godseier på Torsø herregård. Han var en av Norges mest framtredende menn innenfor landbruket i sin tid. I mange år var han blant de ledende i Selskabet for Norges Vel. Dessuten var han i mange år formann i Smaalenene (Østfold) landhusholdningsselskap. Sammen med lederne i landhusholdningsselskapene i Hedmark, Kristianias og Buskeruds amt stiftet han i 1896 Landhusholdningsselskapernes Fællesindkjøbsforening, senere Felleskjøpet.
39. ARNE ARNARDO. PORTETTBYSTE
Utenfor Alvimhaugen barneskole
«Arnardo», eller Arne Otto Lorang Andersen, en av byens store sønner, ble født på Alvimhaugen i Sarpsborg i 1912, nær der vi i dag finner Per Palle Storms portrettbyste i bronse. Den var en gave fra Sarpsborg kommune, og ble avduket i april 1985. Står utenfor Utsiktsveien 35.
Hvis du vil vite mer: Les mer om Arne Arnardo på Wikipedia.
ROSA LØYPE
ROSA LØYPE – se skulpturene her
43. GENERASJONSMOTSETNINGER
Ved Stjernebygget / Borregaards administrasjonsbygg
Skule Waksvik (1927–2018) er mester for den lekne bronseskulpturen som ble satt opp inntil Borregaards administrasjonsbygg i 1984. Den ble vist på Statens Høstutstilling i 1993.
Hvis du vil vite mer: Les mer om Skule Waksvik på Wikipedia.
44. AFORISMER
Innkjøring P-plass fylkeshuset
Den store skulpturen «Aforismer» av Isabella Sveinsen (1963–) var opprinnelig en del av en større utsmykking ved Østfold tekniske fagskole. Da skolen ble flyttet, ble skulpturen plassert utenfor fylkeshuset. Den består av tre søyler i larvikitt med bark og et stort konglomerat, hentet fra utbyggingen av E6 ved Lillehammer.
Hvis du vil vite mer: Skulpturen, som er plassert ved innkjøringen til fylkeshuset, er laget av Isabella Jeanette Karoline Sveinsen. (Født i Göteborg 1963, oppvokst i Sarpsborg, bosatt på Hvaler). Hun er billedkunstner og lektor i kunst, design og arkitektur. Hun er utdannet ved Statens Håndverk og Kunstindustri skole, Maleri Oslo 1982-1985, Statens Kunstakademi, Oslo 1985-1989 ved professor Irma Salo Jæger og professor Per Kleiva. AHO Arkitekthøyskolen i Oslo, 1992 Arkitektur-urbanisme-industridesign ved professor Thiis-Evensen, professor Christian Norberg-Schulz og professor Arne Henriksen. Høgskolen i Østfold PPU, praktisk pedagogisk utdanning 1999-2001 Hun ble tilkjent høgskole-lektor ved Statens Håndverk -og Kunstindustriskole Oslo
1991. Hun har en omfattende produksjon i det tidsrommet hun jobber som profesjonell billedkunstner. I 1998 viser Isabella J.K Sveinsen sin største profilerte SoloExebitions på Henie Onstad kunstsenter, Norge. Museum of Modern Art, med kunstinstallasjonen «Genius loci».
I 1995 utføres utsmykningen «Aforismer» i Sarpsborg. De er uført i stein, den organiske formen er et innhentet konglomerat fra Lillehammer-området. De høyreiste skulpturene er bergarten Larvikitt Blue Pearl og, som navnet sier, har et blått fargespill i seg. Den ytre barken på steinen er noe rustfarget. Skulpturene er bearbeidet av kunstneren på Johansen Monumenthuggeri AS i Sarpsborg.
45. LITEN BJØRN
Borregaard hovedgård, gårdsplass
Et av mange arbeider i Sarpsborg som er signert Anne Grimdalen (1899 –1961). Denne bronseskulpturen på granittsokkel er plassert midt på gårdsplassen mellom Borregaard hovedgård og konsernets konferansesenter.
46. O. P. PETERSEN
Ved Metodistkirken, St. Marie gate
Ole Peter Petersen var norsk-amerikansk metodistprest og grunnlegger av Metodistkirken i Norge. Det skjedde i Sarpsborg i 1856. Granittbysten, laget av Waldemar Sefland Dahl (1900–1984), er plassert inntil kirken i St. Marie gate. Den ble reist i forbindelse med kirkens 100-årsjubileum og ble bekostet av menighetens ungdom. Kunstneren, som er født i Fredrikstad og bredt representert i hjembyen, tok sin utdannelse ved Statens Kunstakademi fra 1920 til 1922 og ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole fra 1922 til 1923.
47. GENESIS
St. Marie plass
Sarpsborgs tusenårsskulptur på St. Marie plass er laget av Finn-Eirik Modahl (1967–). Skulpturen speiler menneskene og samfunnet i materialene vann og speilstål. Selve skulpturen, som er 4,5 meter høy, forestiller den unge Olav Haraldsson. «Genesis» ble avduket av Kong Harald i forbindelse med byens 1000-årsjubileum i 2016.
Skulpturen var en jubileumsgave fra Sparebankstiftelsen, som fullfinansierte den.
48. GJENNOM I
Borgarsyssel, hovedinngang
Marit Lyckander (1954–) har laget skulpturen som danner en slags portal inn mot Borgarsyssel museums hovedinngang. Den er laget av en bergskalk, som hun kaller en typisk kunstnerstein, og som steinindustrien kaller vrakgods. Skulpturen ble satt opp i 1998. Lyckander er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi.
Hvis du vil vite mer: Les om kunstneren Marit Lyckander på Wikipedia.
49. BORREGAARDSMONUMENTET
Sarpsbrua ved Borregaard
På et platå inntil den mektige Sarpsfossen står den store granittskulpturen laget av Ørnulf Bast (1907–1974). Konkurransen om monumentet ble vunnet av Bast i 1935, mens avdukingen fant sted i 1939 i forbindelse med Borregaards 50-årsjubileum og 100-årsjubileet for Sarpsborg bys gjenopprettelse.
Hvis du vil vite mer: Den store nyheten for Sarpsborg Arbeiderblads lesere lørdag den 28. april 1934: «Minnesmerkene over Oscar Pedersen og Hjalmar Wessel. Et fellesmonument foreslåes reist ved Sarpsfossen. Det skal tillike være et monument over det åndens og håndens arbeide som skapte Borregård.»
Det ble arrangert en konkurranse om monumentet, og i slutten av mars 1935 ble de 14 innsendte utkastene vist fram for publikum i Domhuset. Diskusjonen om hvilket som var det beste var preget av sterke meninger, også blant jurymedlemmene. Tre utkast ble premiert, og honoraret på 500 kroner ble gitt til Emil Lie, Guttorm Pedersen og Ørnulf Bast. Det endte med at Bast fikk oppdraget.
Formannskapet var for øvrig bekymret over de store utgiftene alt dette ville medføre – ikke minst ved en plassering ved fossen. Alternative plasseringer var St. Marie plass og Kulåsparken. Nå trådte Borregaards daværende generaldirektør Meidell fram og tilbød seg på bedriftens vegne å betale for hele gildet. Forutsetningen var at plassen måtte forbli Borregaards eiendom. Politikerne takket naturligvis ja. Selve monumentet var beregnet til å koste opp til 12.000 kroner.
Monumentet er altså viet industribyggerne Oscar Pedersen og Hjalmar Wessel. På østsiden, under byens våpen, vises naturen, dyr, mennesker og byens ungdom – jenter og gutter på sykkel. Deretter ser vi bedriftens og tømmerets historie. Sydsiden viser håndteringen av tømmeret – hogst, kjøring og fløting. Vestsiden av monumentet viser foredling, tømmerets behandling i sagene og transportbånd. Nordsiden er viet papirindustrien og skildring av arbeidernes fritid.
50. STATSMINISTER OSCAR TORP MINNESMERKE
Statsminister Torps vei, nedenfor nr. 41
Oscar Torp ble født i Skjeberg i 1893. Han vokste opp i fattige kår på Hafslund, men endte som statsminister for Arbeiderpartiet fra 1951 til 1955, og hadde en rekke ministerposter i Nygaardsvolds regjering. Fra 1955 og fram til sin død, den 1. mai 1958, var han stortingspresident.
Hvis du vil vite mer: Oscar Fredrik Torp (født 8. juni 1893 i Skjeberg, død 1. mai 1958 i Oslo) var en framtredende AP-politiker som hadde mange partiposter fra 1918 og fram til sin død i 1958.
Torp kom fra enkle kår i Østfold og var nest eldste gutt av totalt ni søsken, hvor åtte vokste opp. Faren emigrerte til Canada da Torp var ti og døde på hjemveien fire år senere. Torp var barnearbeider og opplevde sin første arbeidskonflikt allerede som 13-åring. Det gjorde sterkt inntrykk på den unge arbeideren, og han kom tidlig med i faglig arbeid. 15 år gammel var han underkasserer i sin fagforening på Hafslund.
Han var statsminister 1951–1955 og stortingspresident fra 1955 til sin død i 1958. Han var finansminister, forsvarsminister og sosialminister i Regjeringen Nygaardsvold og dertil forsvarsminister i Einar Gerhardsens første regjering. I overgangsfasen fredsvåren 1945 var han leder for Regjeringsdelegasjonen og fungerende sjef for Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Statens informasjonstjeneste 14. mai – 31. mai 1945.
Torp var også parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1948–1951. Han er også den som formelt sett har sittet lengst som partileder i Ap. Han ble valgt i 1923, men mistet vervet da han kom tilbake fra London etter andre verdenskrigs slutt i 1945.
I 1918 ble han formann i Sarpsborg Arbeiderparti og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre. Fem år senere ble han valgt til formann i DnA, etter Emil Stang d.y. Oscar Torp er en av kun fire norske politikere som har innehatt samtlige av fire følgende verv: partileder, statsråd, statsminister og stortingspresident. Han var ordfører i Oslo fra 1934 til 1936 med unntak av hans første periode som forsvarsminister fra 20. desember 1935 til 15. august 1936, da han var sykdomsvikar for Fredrik Monsen.
51. HIERONYMUS HEYERDAL
Hafslund hovedgård ved flaggstang, hovedbygning
Heyerdal var styreformann i Hafslund-konsernet i mange år, og han var hovedkraften bak restaureringen av hovedgården. Portrettbysten er plassert i parkanlegget på baksiden av hovedbygningen. Bysten er laget av Joseph Grimeland (1916–2002). Han er bl.a. kjent for «Oslopiken» på Oslo rådhus og «Krigsseilermonumentet» på Bygdøy. I 1950 mottok han kongens fortjenstmedalje i gull og i 1993 ble han ridder av St. Olavs orden.
52. TORSO KVINNE
Hafslund hovedgård, gårdsplass
Nico Widerberg (1960–) har laget disse høyreiste granittskulpturene. Det er «tvillingskulpturer» som er plassert på hver sin side av den brede stien som fører ned til parkanlegget. De to skulpturene ble laget i forbindelse med åpningen av Hafslunds nye konferansesenter i 2007.
53. TORSO MANN
Hafslund hovedgård, gårdsplass
Nico Widerberg (1960–) har laget disse høyreiste granittskulpturene. Det er «tvillingskulpturer» som er plassert på hver sin side av den brede stien som fører ned til parkanlegget. De to skulpturene ble laget i forbindelse med åpningen av Hafslunds nye konferansesenter i 2007.
54. KNUD ØRN BRYN
Hafslund AS adm.bygning, konferansesenteret
Knud Ørn Bryn var en norsk elektroingeniør, industrileder og pioner innenfor utbyggingen av norsk vannkraft og kraftkrevende industri. Portrettbysten, som er laget av Joseph Grimeland (1916–2002), er plassert utenfor konferansesenteret ved Hafslund hovedgård. Grimeland er kjent blant annet for å ha laget «Oslopiken» på Oslo rådhus og «Krigsseilermonumentet» på Bygdøy.
Hvis du vil vite mer: Bryn stiftet Aktieselskabet Hafslund i begynnelsen av 1898, og var selskapets direktør i 30 år. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1900 og kommandør med stjerne 1928.
55. INNSIKT/UTSYN
Hafslundparken
I enden av den vakre alléen i Hafslundparken står den store bronse-skulpturen Innsikt/Utsyn. Den er laget av Per Inge Bjørlo (1952–) og ble innkjøpt av A/S Hafslund til Hafslund hovedgård i 2009 i forbindelse med restaureringen av styrerommet, som er utstyrt i moderne samtidsstil.
Hvis du vil vite mer: Les mer om kunstneren Per Inge Bjørlo på Wikipedia.
56. RÅBUKK
Hafslundparken
Arne Nikolai Vigeland (1900–1983) er mester for den elegante råbukken som er satt opp i Hafslundparken. Den ble laget i 1953. Vigeland er fra Lindesnes, og i 2014 ble det åpnet en skulpturpark utenfor hjemkommunens bygdemuseum med til sammen 22 skulpturer av kunstneren.
Hvis du vil vite mer: Les om kunstneren Arne Nikolai Vigeland på Wikipedia.
LILLA LØYPE
LILLA LØYPE – se skulpturene her
60. TØMMERFLØTEREN
Glengshølen
Anne Grimdalens tømmerfløter er på et vis Sarpsborg eget symbol. Det var trelastvirksomheten knyttet til elva og fossen som ga grunnlaget for byens eksistens. Den kraftfulle skulpturen, som ble avduket i 1958, sto opprinnelig på torget midt i byen, men ble senere flyttet ned til Glengshølen.
Hvis du vil vite mer: Les om kunstneren Anne Grimdalen på Wikipedia.
61. MOR OG BARN
Fontene Opsund
På den åpne plassen ved Grimsgaards vei 108 på Opsund står den store skulpturen «Mor og barn», signert Ørnulf Bast (1907–1974). Den er gitt av Borregaard, er plassert i et vakkert fonteneanlegg og ble avduket i 1955. Bast var blant de ledende billedhoggerne på 1900-tallet.
Hvis du vil vite mer: Les mer om kunstneren Ørnulf Bast på Wikipedia.
62. ASBJØRN HALVORSEN
Ved SFKs klubbhus - skal flyttes til krysset Pellygata/Torggata
Asbjørn «Assi» Halvorsen (1898–1955) var en norsk fotballspiller og landslagstrener samt generalsekretær i Norges Fotballforbund. Han vant det første NM på gress for Sarpsborg FK som tidenes yngste kaptein i 1917 og spilte da Norge slo England i OL i 1920. Bysten er laget av Merete Sejersted Bødtker (1956–). Bysten står foran inngang til SFKs klubbhus (skal flyttes til krysset Pellygata/Torggata).
63. RÅDYRENE
Kurland sykehjem
Skulpturgruppa «Rådyrene» har stått utenfor Kurland sykehjem siden 1980. Den er laget av Kåre Orud (1914–1998), som har laget flere av skulpturene i Sarpsborg. Skulpturen ble innkjøpt av midler fra Østfold fylke og Norsk Kulturråd.
64. GENERASJONSSKIFTE
Utenfor Borg Bryggerier
Bronseskulpturen, laget av Skule Waksvik (1927–2018), er støpt i Italia, og er ifølge kunstneren en studie av isbjørner og Waksviks barnebarn. Skulpturen ble vist på Høstutstillingen og er plassert utenfor Borg Bryggerier på Kurland året etter. Skulpturen ble satt opp i 1994.
65. BLOMSTERPIKEN
Fritznerbakken
Bronseskulpturen laget av Lise Amundsen (1933–) er plassert godt synlig på Fritznerbakken. Den var en gave til byen av Petra Asbjørnsen i 1978. Modell var kunstnerens egen datter.
Hvis du vil vite mer: Les mer om Lise Amundsen på Wikipedia.
66. FOLUNGENE
Kruseløkka ungdomsskole, i skolegården
Per Hurums (1910–1989) sjarmerende folunger er plassert inne på skolegården til Kruseløkka ungdomsskole. Bronseskulpturen ble innkjøpt av maleren Håkon Stenstadvold i 1956 og oppsatt fire år senere.
67. IDRETTSMONUMENTET
Sarpsborg stadion
Ved Sarpsborg stadion, og like ved der Haukeland vokste opp, står den fire meter høye bronseskulpturen «Ballspillergruppe» på sin høye granittsokkel. Den er også kjent som «Idrettsmonumentet». Det ble avduket i 1958, og er Haukelands siste store verk før overgangen til hans nonfigurative arbeider.
Hvis du vil vite mer: Monumentet ed Sarpsborg stadion hører med blant Arnold Haukelands sentrale arbeider i hans utviklingsår. Her er det dynamikk, luft og rom. En spenstig aktivitet høyt opp på sokkelen, som idrettsanlegget ville vært fattig foruten. Han var ferdig med monumentet, som ble stående tett ved der han vokste opp, i 1958.
Det var Sarpsborg kommune som sto for bevilgningen til «Ballspillgruppe». Det er lett å påstå at dette er folkekunst på sitt beste, og folkelig var også Sarpsborg-ordførerens lille fleip da han besøkte Haukeland i atelieret mens han holdt på med sine ballspillere: «Sånt har dem i hvert fall ente i Fredrikstad.»
68. TROMPET
Valaskjold omsorgssenter
Granittskulpturen av Nils Aasland fra 2014 er plassert foran hovedinngangen til Valaskjold Omsorgs-senter. «Trompeten» har lokalhistorisk bakgrunn. Her ligger en høyde med gravrøyser som heter Trompeten, og herfra hørtes varselsignaler ut over landskapet. Dette var et varslingssted med trompetsignaler ut over landskapet omkring.
69. BAUTA OVER ALBERT MOESKAU
Krysset Albert Moeskaus vei / Hundskinnveien
På en åpen plass ved kjøpesentrene på Tunejordet står minnesteinen over Albert Theodor Alexius Moeskau (1864–1929). Det er for sin innsats i politikken denne minnesteinen er reist. Bautaen ble reist i 1937.
Hvis du vil vite mer: «Det tyndes ut i den gamle garde». Slik innledet avisa «Smaalenenes Social-Demokrat» sin nyhet om Albert Theodor Alexius Moeskaus bortgang den 18. august 1929. Han ble bare 65 år gammel, født i 1864, men i løpet av sin politiske karriere fikk han utrettet mye. Han kom fra enkle kår, født som sønn av en husmann på Stange i Hedmark. I 1882 dro han til sjøs, der han var i sju år før han fikk jobb ved meieriet på Hamar. Til Tune kom han i 1891 der «Melkefabrikken» i Sandesund ble hans arbeidsplass i mange år framover, bl.a. som kassesnekker, og her stiftet han bedriftens fagforening i 1900. «Det var en prektig kamerat som gikk inn til hvilen», sa Tune-ordfører Sven J. Dalen i sin tale da bautaen til minne om Moeskau ble reist på Tunejordet i 1937.
Albert Moeskau tok også initiativ til opprettelsen av mange fagforeninger rundt om i landet. Alt fra starten rett etter århundreskiftet var han en av forgrunnsfigurene i Norsk arbeidsmannsforbund. Han satt i mange år i styret og ledet forbundets landsmøter. Han var en drivende kraft i stiftelsen av Smaalenenes amts arbeiderparti, og partiets første formann. I to perioder var han medlem av Arbeiderpartiets landsstyre, og i valgperioden 1913-15 ble han partiets stortingsrepresentant fra enmannskretsen Tune. På Stortinget satt han i tollkomitéen. I Tune kommunestyre satt han fra 1907.
Mandag den 29. august 1937 ble bautasteinen til minne om Albert Moeskau avduket inntil veien som bærer hans navn på Tunejordet. Den lange og sterke minnetalen ble naturlig nok holdt av Moeskaus partifelle, ordfører Sven J. Dalen.
70. TUNESTEINEN
Ved lyskryss nord for Tune kirke
Dette er en kopi av den opprinnelige runesteinen som først er omtalt i 1627, da den ble funnet innmurt i kirkegårdsmuren ved Tune kirke. På steinen står en av de lengste kjente norske runeinnskriftene – i klassisk urnordisk språk. Den er hugget en gang i perioden 200-450 e.Kr. Denne kopien ble først satt opp ved Sarpsborg-hallen ifm 975-års jubileumsutstilling i 1991.
Hvis du vil vite mer: Dette er en kopi av den opprinnelige Tunesteinen - en runestein som var plassert på Tune kirkegård. Den er først omtalt i 1627, da den ble funnet innmurt i kirkegårdsmuren ved Tune kirke. Den er laget en gang i perioden 200-450 e.Kr.
Hans James Lindemann overtok Holleby gods i 1844, etter sin far Paul. Han ble Tunes aller første ordfører. Hans navn er særlig knyttet til nettopp Tunesteinen. Lindemann eide Tune kirke, og rundt 1848 ble steinen flyttet til nord-inngangen utenfor kirkegården. Han ga steinen til Fortidsminnesmerkeforeningen (Universitetets oldsaksamling) og kjørte selv steinen på vinterføre til Christiania i 1856. Kirken solgte han for øvrig til Tune kommune i 1860.
På steinen står en av de lengste norske runeinnskriftene. Innskriften er i klassisk urnordisk språk. Mange forskere diskuterte denne innskriften. En ny helhetstolkning gav Carl Marstrander i 1930:
"Jeg Wiw gjorde denne steingrav efter Wodurid, brødtryggeren.
Trellkvinnens døtre (dvs. mine trellbårne døtre) reiste denne stein over meg,
men arveølet holdt de mannlige arvinger som stod Åsen nærmest."
At de sto Åsen nærmest, betydde at de stammet fra Odin. I norrøn tid hevdet flere høvdingeætter å føre sin slekt tilbake til gudene.
71. PIKE MED BALL
På tunet ved Tingvoll sykehjem
På tunet til Tingvoll sykehjem står den vesle bronsefiguren. Den er laget av Sigurd Nome (1911–1979), og var en gave fra Rakel Hauge Stensrud i 1972. Jenta er for øvrig ikke alene på plassen, men har selskap med to andre skulpturer, som omtales nedenfor i trykksaken. Skulpturen ble avduket i 1972.
72. EGGET
På tunet ved Tingvoll sykehjem
Den store steinen, overrislet av vann, formet som et egg, er en av tre skulpturer som er plassert på tunet ved Tingvoll sykehjem. Steinen veier rundt to tonn, og inn i den er risset et motiv som symboliserer «giver», og er signert «Egget», var en gave fra Martha, John og Jorunn Karlsen i 1972.
73. GUTT MED TRILLEBÅR
På tunet ved Tingvoll sykehjem
Solveyg W. Schafferer (født 1928 i Østerrike) har laget denne sjarmerende bronse-figuren som står på tunet ved Tingvoll sykehjem. Den er en gave fra Rakel Hauge, gitt i 1972. Gutten skal ligne billedhoggerens sønn. Schafferer er utdannet ved Kunstskolen i Trondheim og ved Statens kunstakademi.
74. LITEN PIKE
Grålum ungdomsskole, i atrium mot syd
Denne bronseskulpturen, laget av Arne Durban (1912–1993), het egentlig «Sittende småpike». Den ble avduket den 17. mai 1980 i forbindelse med åpningen av det nye ungdomsskolebygget på Valaskjold. Den fulgte med «på flyttelasset» da skolen ble revet og erstattet med nye Grålum ungdomsskole.
75. TIDSTEGN
Ved Grålum barneskole
Bronseskulpturen «Tidstegn» er laget av Hans-Ove Granath (1949–). Den forestiller en primstav, kopi fra en gammel Østfold-original på den ene siden, og et solsymbol og en vikingspenne. Granath er for øvrig kjent gjennom sine mange samarbeidsprosjekter med sin ektefelle Birthe Marie Løveid. Skulpturen er en gave til skolen og ble satt opp i 1985.
76. BARN
Utenfor Hannestad barneskole
De to litt triste barna i bronse er laget av Ada Margrethe Madssen (1917–2009). Skulpturen er plassert ved Hannestad barneskole og var en gave fra Olav Selvaag. Skulpturen ble satt opp i 1974.
77. BALLGLEDE
Ved Tindlundhallen
Bronseskulpturen er laget av Bruce Naigles (1958–). «Ballglede» er gitt av Agda og Sven J. Dalens legat og ble avduket den 17. mai 2011.
78. ØMHET I SKOGEN
Greåker videregående skole, foran inngangen
Bronseskulpturen «Ømhet i skogen» er plassert inntil Greåker videregående skole. Den ble avduket i 1981 som en del av utsmykkingen av det nye skoleanlegget. Skulpturen består av to abstrakte skogsdyr som symboliserer vekst og natur, og den er laget av Lise Amundsen (1933–).
Hvis du vil vite mer: Les mer om kunstneren Amundsen på Wikipedia.
BLÅ LØYPE
BLÅ LØYPE – se skulpturene her
80. ODE TIL LYSET
Storedal kultursenter
Bysbarnet Arnold Haukeland er gitt god plass med sine små og store arbeider i Sarpsborg. Den aller største og internasjonalt mest kjente, er utvilsomt «Ode til lyset», som med sine 20 meter rager over landskapet på Storedal Kultursenter. Skulpturen sto ferdig i 1968. Anlegget ble åpnet av Kronprins Harald (nåværende H.K.H. Kong Harald V) den 12. august 1970.
Hvis du vil vite mer: Det går mange slags underlige historiske linjer i Storedalanlegget. Kong Magnus IV Sigurdsson (konge 1130-35 og 1137-39)og Erling Stordahl var begge blinde og kjente menn i nærmest hver sin ende av Norges-historien. Midt i den fantastiske blindehagen troner Arnold Haukelands skulptur «Ode til lyset». Haukeland er født ved Stiklestad der Olav den Hellige falt, og vokste opp i Sarpsborg, byen Olav grunnla.
«Ode til lyset» er 19,5 meter høy, det meste laget i 40 tonn svartmalt betong, og rundt toppen og mot den høye himmelen på Storedal strekker stålblanke «armer» seg ut – og opp. Gjennom de 26 høyttalerne hører vi komponisten Arne Nordheims musikk som avhengig av lysets skiftninger får nye valører via en rekke fotoceller plassert på skulpturkroppen.
81. ERLING STORDAHL
Storedal kultursenter
Bysten på Stordahls gravminne er laget av Gunnar Rørhus (1909–1986). Erling Stordahl (1923–1994) overtok farens gård Storedal i Skjeberg i 1957, og anla det som skulle bli Storedal Kultursenter, spesielt tilrettelagt for synshemmede. Han fikk overrakt bysten i Oslo konserthus i forbindelse med Ridderrennets 25-årsjubileum i 1989. Giveren var anonym.
Hvis du vil vite mer: Storedal Kultursenter, som er spesielt tilrettelagt for synshemmede, er også et minnesmerke over kong Magnus Blinde, som ifølge Snorre ble født på gården Storedal i 1117. Senteret ble åpnet av daværende kronprins Harald i 1970. Her fikk plateartisten Stordal, som ble blind i 13-årsalderen, idrettsmannen, ildsjelen bak alt som har utviklet seg på Beitostølen – Ridderrennet – sitt siste hvilested. Hans gravmonument er plassert på vigslet jord. Minnesteinen/gravsteinen til Erling Stordahl er utsmykket med en portrettbyste i bronse.
Bysten er laget av maleren og billedhuggeren Gunnar Rørhus (1909 – 1986). Les mer om kunstneren på Store norske leksikons nettside.
82. OMSORG
Storedal kultursenter
Lise Amundsens (1933–) «Omsorg» i hvit sement sto opprinnelig og i mange år ved Borgbygget på Grålum. Den var en gave fra Gunnar Mathisen Ing. A/S i 1982.
Hvis du vil vite mer: Les mer om kunstneren Lise Amundsen her.
83. ODIN MED HUGIN OG MUNIN
Storedal kultursenter
I 2008 fikk denne skulpturgruppa i granitt, laget av Kazuhiro Nomura, sin plass på Storedal. Den forestiller Odin og hans to ravner, Hugin og Munin. Den japanske billedhuggeren Nomura (1965-), er den kunstneren som har bidratt med flest kunstverk til skulpturparken som omkranser Storedal. Til daglig jobber Nomura som professor ved Kinjo Gakuin University i Nagoya i Japan, men reiser til Norge så ofte han kan for å skape skulpturer av norsk stein, og for å kjenne på den helende roen den norske naturen gir han. Under sine besøk i Norge bor og arbeider han på Johansen Monumenthuggeri i Skjeberg.
84. DYREHODER
Storedal kultursenter
Kazuhiro Nomura har her latt eselet og katten, hogd i Bergan syenitt, og hanen, i Røyken-granitt, titte ut av den store sokkelen i Iddefjord-granitt, det samme materialet som hunden.
85. SAUER
Storedal kultursenter
Kazuhiro Nomuras sauer er laget i Bergan syenitt.
86. PINGVINER
Storedal kultursenter
Kazuhiro Nomuras pingviner er utført i Bergan syenitt kombinert med Iddefjord-granitt. Skulpturene ble satt opp på Storedal i 2010.
87. HØST/VIND (NR. 1 AV 4)
Storedal kultursenter
Vind skapte Kazuhiro Nomura med tanke på vindens gud og vinden som blåser gjennom høstmodne hveteåkre. En vind som beskytter oss. Men også gjennom dyrene som titter ut av skogene tidlig om morgenen og gir oss en følelse av indre ro.
88. VINTER/MÅNE (NR. 2 AV 4)
Storedal kultursenter
Denne skulpturen er inspirert av månen, dens ånd og tilstedeværelse. Månen der den står og skinner høyt oppe på den vakre norske vinterhimmelen. Kazuhiro Nomura er kunstneren.
89. SOMMER/FLY (NR. 3 AV 4)
Storedal kultursenter
Fly beskriver følelsen du får når du tar et dypt åndedrag, løfter hodet og kikker opp på den sommerblå himmelen og fuglene som flyr gjennom luften. Kazuhiro Nomura er kunstneren.
90. VÅR/SPIRE (NR. 4 AV 4)
Storedal kultursenter
Spire beskriver våren og den vitaliteten våren rommer etter den lange kalde vinteren. Kazuhiro Nomura er kunstneren.
GRØNN LØYPE
GRØNN LØYPE – se skulpturene her
95. VANNHJULET
Soli Brug ved Aagaardselva
Vannhjulet ved Aagaardselva er et «monument» over Nord-Europas største sagbruk – Sanne og Soli Brug. Det restaurerte hjulet, med en diameter på 8 meter, er et av 32 vannhjul som var i drift her. Driften ble nedlagt i 1925. I 1975 overtok familien Dørje-Berg området under navnet Soli Brug.
Hvis du vil vite mer: Det store vannhjulet på Soli Brug kan stå som et mektig monument over den store virksomheten som var ved det som en gang var Skandinavias største sagbruk. Bruket var knyttet til Sanne herregård, som opp gjennom hundreårene har vært eid av slektene Bjelke, Huitfeldt, Anker og Werenskiold. Begynnelsen går tilbake til året 1606 da eierne av gården satte i gang drift av to sager som ble drevet av elva, mens det egentlige Sanne og Soli Brug ble grunnlagt, med kongelig tillatelse, i 1775. Mannen bak det hele var Bernt Ancher. I løpet av noen år, fra 1836, ble det bygd flere demninger i elva og lagt flere kilometer med tømmerrenner. Det ble også bygd en liten jernbane langs elva for å frakte bort de ferdige plankene. I 1837 drev Sollifossen 32 stor vannhjul, og 150 mann og 40 hester var i arbeid. 27 sager gjorde tømmeret om til planker. Og for å få plass til å lagre dem, ble det kjøpt store områder langs Visterflo og Glomma. Året 1872 var et rekordår. Da ble det skåret 42.000 tylfter bord på bruket. (Kilder: Lauritz Opstad, «Sanne og Soli».)
Nå er Soli Brug gjenskapt, men nå som populært turmål og ikke minst kunstgalleri. Alt takket være det enorme arbeidet som er lagt ned av familien Dørje-Berg.
96. AMBULERENDE SKULPTURER
Soli Brug, gårdsplassen
På området mellom galleri-bygningene på Soli Brug er det utstilt skulpturer som formidles på vegne av kunstnere. Når kunstverk selges, erstattes de med nye. Det vil dermed variere hvilke skulpturer som kan oppleves her.
98. MINNESTEIN 1814
Solli kirkegård
På kirkegården ved Solli kirke står det en enkel, halvannen meter høy steinstøtte. Minnestein over norske og svenske soldater som falt i slaget ved Isebru i 1814. Ingen vet nøyaktig hvor mange det er som er blitt minnet på denne måten.
Hvis du vil vite mer: I august 1814 sto svenskehæren ved Glomma. Den hadde rykket fram fra flere kanter. Fredriksten klarte svenskene ikke, men Kongsten festning i Fredrikstad ble et lett bytte. Den 7. august hadde de planer om å forsere elva ved det gamle fergestedet i Sandesund, men en bataljon på 800 mann fra Telemark hadde satt seg fast med åtte kanoner på Tune-siden. Derfor nølte svenskene og fant i stedet ut at det letteste ville bli å erobre Tune fra Fredrikstad- og Rolvsøy-siden. Bataljonen i Sandesund følte seg truet fra to kanter, kastet derfor noen av kanonene som de ikke fikk med seg i elva,og trakk seg tilbake til Vestre Tune, til en ny stilling på nordsiden av Ågårdselva, like nedenfor Isebakke der det var ei bru over elva. Da de kom fram den 10. august, var brua ødelagt. Nå var Carl Johan i fredsforhandlinger med den norske hærledelsen. Likevel skjøt de to hæravdelingene mot hverandre og mange spldater ble drept, på begge sider. På kirkegården ved Soli kirke er det satt opp en enkel, halvannen meter høy, steinstøtte. Et minnesmerke over norske og svenske soldater som falt ved Isebru. Hvor mange som falt, vet ingen
99. VIND
Sykehuset Østfold Kalnes, på toppen av trappehuset
John Audun Hauge (1955–) er kunstneren bak utsmykkingen på taket av trappehuset/ adkomsten til sykehuset. Den er utført i sveiset aluminium på fundament av galvaniserte H-bjelker. Motivet er en tolking av gress, korn og strå, som det er mye av i området. Utsmykkingene ved Sykehuset Østfold Kalnes ble markert i mai 2015.
100. ASSEMBLY
Sykehuset Østfold Kalnes, ved inngangspartiet
Mot sykehusets hovedinngang går du gjennom «Assembly», et stort reisverk av cortenstål. Jan Christensen og Marius Dahl har laget skulpturen: «Symbolikken vi hadde i tankene var at arkitektur kan ha sjel, samtidig som kroppen er arkitektur. Verket kan symbolisere skjelettet, eller reisverket som gjenstår. Vi ville reflektere sykehuset og pasientene som kommer hit av ulike grunner.»
101. DAME MED DRAPERI
Sykehuset Østfold Kalnes, ved inngangen
Laget av Fredrik Raddum (1973–): «For meg har det handlet om å vise et møte der man ikke har kontroll over hva som kommer. Kvinnen er barbeint og sårbar. Foran henne er et rom av usikkerhet. Det handler om et møte med framtiden, og det er uvisst om det dreier seg om lykke eller sorg.»
102. LYSPUNKT
Sykehuset Østfold Kalnes, på baksiden
Jone Kvie (1971–) er ansvarlig for den gull-fargede skulpturen av en trerot som står på en høy påle rett utenfor vinduet i kafeteriaen. «Det jeg hovedsaklig ønsker med verket mitt er at det kan lede tankene og endre perspektivene til de som ser det. Kanskje det kan vekke nye tanker», sier Kvie.
103. TRE TERNINGER
Sykehuset Østfold Kalnes, ved inngangen til Stillerommet
Skulpturen, laget av Birthe Marie Løveid (1949–), ble avduket ved Veum, Østfold Psykiatriske Sykehus i 1984. Den fikk nytt liv og sokkelløsning ved inngangen til stillerommet på Kalnes i 2015. «Her har jeg søkt å forstå og sette meg inn i den psykisk sykes gåtefulle virkelighet», forteller Løveid.
Hvis du vil vite mer: Skulpturen ble avduket ved Veum, Østfold Psykiatriske Sykehus i 1984. Den gang med betongsokler som etterhvert ble relativt slitne og rufsete. Skulpturen fikk nytt liv og ny sokkelløsning ved Sykehuset Østfold Kalnes, utenfor Stillerommet.
«Det er en kontemplativ skulpturgruppe. Den gangen jeg gjorde den prøvde jeg å forstå og sette meg inn i den psykisk syke sin gåtefulle virkelighet. Det ikke å få fatt i helheter, men oppleve virkeligheten i fragmenter. Og samtidig være lukket inne i seg selv. Så kom jeg fram til at de fysiske møtepunktene mellom mennesket og omgivelsene var føttene, hendene og hodet med alle sine sanseorganer. Fragmenterte møtepunkter lukket inne i åpne kuber ble mitt svar på gåten. Den meditative stemningen i skulpturgruppen, som også kan assosieres med en sorgprosess, gjør at den også passer ved inngangen til Stillerommet på Kalnes, dit den kom i 2015», forteller Løveid.
«Jeg syntes jeg hadde klart å gi hodet i skulpturgruppen en meditativ ro som jeg gjerne ville ta med videre til nye prosjekter. Så det fikk bli med i skulpturgruppene INN I PARKEN (Aalborg kommunes skulpturpark fra 1992) og UT AV PARKEN (Fredrikstad kommunes skulpturpark fra 2003).»
104. KALNES-HESTEN
Kalnes videregående skole
Den store bronseskulpturen, laget av Fritz Røed (1928–2002), ble gitt til Kalnes videregående skole (tidligere jordbruksskolen) i forbindelse med skolens jubileum i 1970. Den ble avduket fem år senere.
105. INGA FRA VARTEIG
Bygdehallen Varteig
I 1204 fødte Inga en gutt som ble oppkalt etter faren, kong Håkon Sverressøn. Bautastein til minne om «Inga kongsmor» står utenfor det tidligere kommunelokalet i Varteig – Bygdehallen. Bautaen ble avduket den 25. august 1935, 700 år etter Ingas død.
Hvis du vil vite mer: Slik heter det i den først skrevne historie om Varteig – hos Snorre: «Da kong Håkon fór østenfra elven, dvelte han lenge om høsten i Borg. Der var da hos ham en kvinne som het Inga, en god og trolynt kone. Hun var kommet av godt folk og frendekone til Audun i Borg, og hadde gode frender i Borgarsyssel, som ble kalt varteiginger eller varteigmenn. Inga var i herberget hos kong Håkon, og kongen lå i seng med henne, så Håkon Galen og flere av hans tro venner visste om det. Kong Håkon fór fra Borg og inn til Oslo og siden nord i landet.» Disse hendelsene fant sted vinteren 1203. Inga var da sannsynligvis 18 år gammel, og hun ble støtt bort fra sin slekt etter affæren med den unge kongen. Hun mått flykte, og da kong Håkon døde nyttårsdagen 1204, ble Inga og hennes ufødte sønn overlatt helt til seg selv. Hun dro da oppover til Eidsberg hvor hun fikk være hos presten Trond på Folkenborg. Der fødte hun sommeren 1204 en gutt som ble oppkalt etter Håkon. Det ble viktig å bringe kongesønnen i sikkerhet, og ved juletider 1205 dro hun og hennes følge nordover til Nidaros. Julaften nådde de Hamar, hvor baglerne forsøkte å ta gutten, men nådde ikke igjen følget, som også hadde fått selskap av birkebeinere. Ferden over fjellet er senere udødeliggjort av Birkebeinerrennet mellom Rena og Lillehammer. Søndag den 25. august 1935, 700 år etter Ingas død, ble bautaen over henne reist ved Bygdehallen i Varteig.
106. OLUF DAVIDSEN ULVETANGEN
Mellom Varteig kirke og Sikkeland
I 1930 reiste bygdefolket i Varteig denne steinen til minne om modige Oluf Davidsen Ulvetangen. På dette stedet, den 26. november 1717, ble 20 år gamle Oluf henrettet av svenske soldater da de oppdaget at han som angivelig kjentmann villedet dem og dermed hindret deres framrykking gjennom distriktet.
Hvis du vil vite mer: Det var harde tider da svenskekongen Karl XII ville legge Norge under seg. Den 8. mars 1717 brøt kongen med sine tropper den norske grensa ved Høland. Dagen etter tentes vardene i Rødenes, Øymark og Rakkestad, og det gikk ikke så glatt som svenskene hadde regnet med. De måtte trekke seg ut, men kom tilbake, med oberst Stenflycht i spissen. Den 26. november kom de fram til Hafslund. De norske soldatene klarte ikke å stoppe dem. Dagen etter traff de på Ole Davidsen Ulvetangen som var husmann på Hasle, og han ble tvunget til å vise dem veien fram til Varteig kirke. Det begynte å mørkne, og 20 år gamle Ole førte svenskene inn på en nesten uframkommelig vei. Snart forsto de at de var på villspor og at framrykkingen ble forsinket av den såkalte kjentmannen. Et stykke inn på gårdsveien til Klemsdal ble han henrettet. Det fortelles at gresset hadde vanskeligheter med å gro på den plassen Ole ble drept.
I 1930 reiste vartingene steinen til minne om den modige Ole Davidsen Ulvetangen.
107. AMBOLT/STE
Borg videregående skole
Denne støpejern-ambolten i gigantformat er plassert inntil Borg videregående skole i tidligere Skjeberg kommune. Den er laget av askimkunstneren Dag Erik Storaker (1944–2016). Storaker hadde en svært mangfoldig bakgrunn – som sjauer, sveiser, reparatør, fiolinmaker, støperi-arbeider, og endelig to års utdannelse ved Einar Granums Tegne- og Maleskole.
108. MIDGARDSORMEN
Borgen sykehjem
Laget av Dag Erik Storaker (1944–2016) og har en diameter på 4 meter. «Midgardsormen sikrer at det er liv på jorden. Den omkranser jorden for at ikke vannet skal renne ut i intet. Men Tor lettet litt på den rundkveilede kroppen og slapp ut noe vann under en fisketur. Det er utgangspunktet for at vannet trakk seg tilbake og Østfold ble tørt land som kunne befolkes. Skulpturen kan også tolkes som et livshjul», forklarte Storaker i forbindelse med avdukingen av skulpturen i 2006.
Hvis du vil vite mer: Metallskulpturen, laget av askimkunstneren Dag Erik Storaker (1944 – 2016) har en diameter på 4 meter. Den provoserte mange da den ble satt opp ved Borgen sykehjem
«Midgardsormen sikrer at det er liv på jorden. Han omkranser jorden for at ikke vannet skal renne ut i intet. Men Tor lettet litt på den rundkveilede kroppen og slapp ut noe vann under en fisketur. Det er utgangspunktet for at vannet trakk seg tilbake og Østfold ble tørt land som kunne befolkes. Sentralt i skulpturen på Borgen er også at den er formet som et hjul. Under byggingen av det nye sykehjemmet ble det jo gjort et viktig funn av et hjul som er flere tusen år gammelt. Skulpturen knytter derfor an til funnet og historien. Dessuten kan skulpturen tolkes som et livshjul», forklarte kunstneren i forbindelse med avdukingen av skulpturen i 2006.
109. TROLL I SKOG
Haugvoll sykehjem
Skulpturen er hugget i larvikitt og er laget av japanske Kazukiro Nomura. Den ble innkjøpt av Sarpsborg kommune i forbindelse med Nomuras utstilling i Olavskapellet under Olavsdagene juli 2001. Senere på året plassert ved hovedinngangen til Haugvoll sykehjem. Skulpturen er for øvrig utført hos Johansen Monumenthuggeri, som så mange andre som kan oppleves i kommunen.
110. KOLERAKIRKEGÅRDEN
Sandbakken. Merk: Kommunal p-plass ved barne- og ungdomsskolen
Det var sogneprest Ole Christopher Randers som innviet den vesle kirkegården den 9. november 1834. Et dystert minnesmerke som stort sett bare har vært kjent for medlemmene i Skjeberg historielag. Etter stor dugnadsinnsats er det også disse som har gjort plassen tilgjengelig for allmennheten i oktober 2021. Det skal være i alt 18 personer som er begravet på «Sandagermoen».
Hvis du vil vite mer: Les mer om kolerakirkegården her.
111. EINAR MOLTEBERG
Ved gården Øiestad søndre, fylkesvei 118 Ingedal
Minnesteinen over Einar Molteberg ble avduket 8. september 1945. Han ble arrestert av tyskerne i 1943 og satt fengslet på Grini fram til at han skulle sendes videre til Tyskland med transport-skipet «Westphalen». Skipet forliste i et forrykende uvær, og Molteberg var blant de mange omkomne.
Hvis du vil vite mer: Minnesteinen over Einar Molteberg, Øiestad gård i Skjeberg, ble avduket lørdag den 8. september 1945. Rundt 400 personer var møtt fram for å ære og minnes motstandsmannen. Han hadde vært aktiv i flyktningtransporten til Sverige. En angiver førte til at han ble arrestert av tyskerne den 18. august 1943. Føst ble han plassert på Victoria Terrasse og deretter på Grini før han skulle sendes til fangeleir i Tyskland. Transportskipet «Westphalen» forliste utenfor Marstrand på svenskekysten i et forrykende uvær den 8. september 1944. Einar Molteberg omkom. Av de til sammen 275 personene om bord, de fleste tyskere, ble bare 78 reddet. 50 norske politiske fanger var også med på skipet, og 45 av dise omkom. «Losje St. Olav IV av broderordenen Ridder av det hvite kors» sto bak reisingen av minnesmerket som er plasser helt inntil gamle E6 like ved Moltebergs gård.
Kilde: Skjeberg bygdebok Del III