Opplev Sarpsborg

Sarpsborg kan by på en rekke aktiviteter og opplevelser - ikke minst for barn og unge!

Hva skjer i Sarpsborg?

Her er noe av det du kan oppleve i Sarpsborg:

• Arrangementskalender for Sarpsborg
• Inspiria Science Center
• Badeland - Superland
• Svev Trampolinepark
• Eventyrfabrikken
• Kjerringåsen alpinsenter
• Kulturhuset Gleng
• Sarpsborg scene
• Sarpsborg Bowlingsenter
• Sarpsborg kino - Verdensteateret
• Østfoldmuseene: Borgarsyssel museum
• Østfold golfsenter

Les også mer om det som skjer her: isarpsborg.com

Aktiviteter og friluftsliv

Om aktiviteter og friluftsliv

Sarpsborg har mye å by på for alle med interesse for friluftsliv. Ei kyststripe på åtte mil, store skogsområder med merkede turstier, skiløypenett og alpinanlegg skulle vel tilfredsstille de fleste.

Se informasjon om populære badeplasser her.

I Sarpsborgmarka, Skjebergmarka og i skogsområdene i Tune og Varteig er det flere merkede turstier. Alle de merkede stiene finner du på Sarpsborg kommunes turkart (kan kjøpes hos isarpsborg eller i servicetorget). Det digitale "Turkart Østfold" viser også vei til opplevelser og bortgjemte perler i Østfold. Også midt i byen er det ei merket turløype - Folkestien i Kulåsparken. 

Vinterstid kan blant annet løypenettet i Trøsken og Kjerringåsen alpinsenter by på flotte opplevelser.

Oversikt over faste grillplasser

I Sarpsborg finnes det en rekke fastmonterte griller som er til fri benyttelse av alle. Ta med grillkull og husk å slukke godt før du går fra stedet. Her finner du grillene:

• Dusa
• Øketangen
• Hvitsand/Kålvikholmen
• Ullerøy leirskole
• Høysand 2 stk.
• Bodalstranda 3 stk.
• Ørretdammen (lysløypa)
• Appelsintoppen 4 stk.
• Ravneberg fort
• Greåker fort
• Tunevannet
• Sandesund
• Landeparken
• Glengshølen
• Tarris
• Tjueklo 2 stk.
• Alvim

Severdigheter

I Sarpsborg kan du oppleve et mangfold av severdigheter: Nordens største vertikale helleristning og en mengde andre minner fra vår eldste historie, vakre herregårder, kirker, museer, skulpturer, både klassiske og moderne, parkanlegg og severdigheter som naturen selv har skapt. Se mer informasjon under.

Fortidsminner

I Sarpsborg har det vært bosetting helt siden isen krøp tilbake og gjorde området levelig for mennesker. Derfor er det også svært mange synlige minner fra våre tidligste forfedre innenfor kommunegrensene.

Ingen kommune i landet har flere registrerte helleristninger enn Sarpsborg. I tillegg finnes et utall andre minner fra vår lange historie: Gravrøyser, hulveier, bautasteiner knyttet til gravsteder og bygdeborger, for å nevne noe.

Opstadfeltet

Opstadfeltet er et av de største gravfeltene her i landet. Det teller foruten rundt 150 gravanlegg en del bautasteiner og fire steinsetninger. En kan også se flere tydelige spor etter oldtidsveier.

Du finner Opstadfeltet langs Opstadveien (som går mellom Grålum og Greåker). Det er satt opp skilt. 

De fleste av gravhaugene er rundhauger på opptil 20 meter i tverrmål og inntil et par meter høye. Det finnes også noen langhauger og ei trekantformet grav som ligger på østsida av veien. Denne er markert med en bautastein i midten. De øvrige bautasteinene står på en linje mellom gravhaugene vest for veien.

Opstadfeltet har vært i bruk fra århundrene før Kristus og opp mot Vikingtid. 
Det er Sarpsborg kommune som er ansvarlig for skjøtselen av feltet.

Bjørnstadskipet

Bjørnstadskipet er trolig Nordens største vertikale helleristningsfigur. 
Skipet, som er 4,4 meter langt, har 48 mannskapsstreker, og både i for- og akterstavnen står en stor og en liten skikkelse. De to store holder ei øks eller en hammer høyt hevet. 

Helleristningen ligger ved Haugeveien (fylkesvei 583), omtrent 3,5 km fra Hafslund kirke. Det er skiltet avkjøring til parkeringsplass.

Kalnesfeltet

Kalnesfeltet er karakterisert som helt på høyde med det beste i nordisk helleristningskunst. Her er åkerbruk og bildekultus tett knyttet sammen, og feltet kan i dag stå som et slags varemerke på virksomheten som fortsatt finnes i dette området. 

Kalnesfeltet ligger inne på Kalnes videregående skoles område, og det er lett tilgjengelig for den som er interessert i å se hvordan våre forfedre skildret ulike former for skipsfigurer, dyrefigurer og skålgroper. Et spesielt motiv her er skipsmannskaper som holder sine årer høyt hevet.

Det var en av kyrne som ble drevet hjem fra beite en sommerkveld i 1958 som gled på berget og avslørte bronseristningene på Kalnes.

Gunnarstorp

Ved Oldtidsveien / fylkesvei 110 i Skjeberg finner vi Gunnarstorp.  (Godt skiltet fra veien.) 
Det største monumentet fra svunnen tid er den 3000 år gamle gravrøysa. Den er ca 30 meter tvers over, og den er tre meter høy. Vi må gå ut fra at den ble bygd for en avdød av svært høy byrd.
Lenger inne i skogen er det ei flott gruppe med bautasteiner med over to meter høye steiner.

Hornnes

Inntil fylkesvei 110 i Skjeberg ligger Hornnes-feltet. Feltet består av en stor steinhelle, vakkert dekorert med over 20 skipsfigurer. Den største er nesten tre meter lang.

Båtene har skrog og mange mannskapsstreker. Det forteller oss at her dreier det seg om store, havgående skip. Helleristningene er ca 3000 år gamle, og formen på skipene viser at da vikingene skapte sine skip langt senere, bygde de etter lange tradisjoner med skipskunst.

Jomfrusal og Herresal

Tar du deg nordover Vannverksveien på Kurland, ser du plutselig sørfronten til ”Jomfrusal” midt i krysset til Ravneberget. Den og dens ”tvillingborg”, ”Herresal”, danner en typisk plassering for en såkalt veiborg. Slike bygdeborger kontrollerte i sin tid veien de var bygd for å passe på. I dag vet vi lite om funksjonen til nettopp denne ”festningen”, men de kan være bygd for å sperre en retrett nordøstover i Tune eller om de voktet en veilinje som førte til en nå ukjent overgang over Glomma. At det fantes faste ferdselsårer fra svært lang tid tilbake, vet vi imidlertid.

Med en smule fantasi kan vi forestille oss hvordan disse tvillingborgene kan ha sett ut, og det finnes ennå noen spor etter muren, riktignok mest i form av hauger med stein. De løse steinene som ligger rundt omkring på området kan også ha vært våpen, altså skyts som ble kastet mot inntrengere.
Det antas at borgen er fra folkevandringstida, rundt 400-tallet.
Jomfrusal skal for øvrig ha blitt kalt ”Møsalen” i middelalderen.

Solbergfeltet

Nær E6 i Skjeberg, ved avkjøringen som blant annet er merket Oldtidsveien, finner vi Solbergfeltet. 
Det er to felt her som er rikt dekorert med helleristninger. Feltet nærmest veien har rundt 60 ulike figurer: Skip, vogner, mennesker, solfigurer og skålgroper.

Det andre feltet er spesielt fordi det bl.a. inneholder et tre-motiv, noe som sjelden forekommer her i landet.
Arkeologen Erling Johansen antydet i sin tid at Solbergfeltet godt kan ha vært et kultsentrum i bronsealderen. Hellerstningsfeltet er nå godt tilrettelagt for bevegelseshemmede.

Skjeltorpgrava

Skjeltorpgrava er et av de mest betydningsfulle fortidsminner vi har. 

Grava ble undersøkt av arkeologer i 1872. Da var den bare en ruin, men takket være folk som husket den urørt, ble den rekonstruert. I Bohuslän finnes det flere slike såkalte ganggraver, mens grava ved Skjeltorp i Skjeberg skal være den eneste i sitt slag her i landet

Fortidsminner på Hafslund hovedgård

Minner fra fortida er det mange av på Hafslund hovedgårds område.
I den sør-vestre delen av den vakre parken, nær 500 meter sør-vest for hovedbygningen er det et gravfelt. Det består av minst 15 steinblandede rundhauger, alle for det meste klart markert i terrenget. Ca. 50 meter sør-øst for feltets østligste hauger går to parallelle spor etter hulveier med fire meters avstand. Her er det også et lite helleristningsfelt, på bergknausen som grenser til den dyrka marka. Spredt på toppen av knausen er det sju skålgroper.

Ca. 630 meter sør for hovedbygningen og ca 125 meter sør-øst for parkens sør-østre hjørne, er det et 50 meter bredt platå som faller i en avsats østover til jordene. Her i overgangen kommer det i dagen fram flere svaberg med helleristninger. De består av flere skip, dyrefigurer, groper, fotsåler, figurgrupper og jernkors. Det er registrert over 20 skip her.
Ingen av figurene på Hafslund-feltet er malt opp med rødt og kan derfor bare ses av et øvet øye.
(Kilde: Universitetets oldsaksamling)

Herregårder i Sarpsborg

Østfold kalles "Herregårdenes fylke" og i Sarpsborg finnes flere av dem. Hafslund hovedgård regnes blant de aller fineste herregårdene i landet, og en lang rekke kongelige høyheter har besøkt gården opp gjennom århundrene.

Herregårdene tilhørte adelen, og ettersom det er flere herregårder i Sarpsborg vet vi at den øverste makteliten i landet har holdt til her. Ingen av herregårdene i Sarpsborg er i offentlig eie, og det er bare Hafslund hovedgård som er tilgjengelig for publikum. I utgangspunktet bare med guide søndager i sommerhalvåret. Men den vakre Hafslundparken kan allmennheten fritt bruke - året rundt.

Hafslund hovedgård

Hafslund hovedgård og gårdens eier Werner Nilsen dukker opp i historien på 1600-tallet. Sønnen Nils overtok og bygde fløyene slik vi kjenner dem i dag, og denne Nils ble etter hvert adlet og fikk navnet Nils Werenskiold.

Det var Nils Werenskiold, amtmannen, som residerte på Hafslund da hans bror Jens på Borregaard, på den andre siden av fossen var utsatt for det katastrofale jordraset i 1702. Jens mistet så godt som alt han eide, også dyr og tjenstefolk, men fikk kommet seg over elva til redningen. Nå var det et heller kjølig forhold mellom brødrene, snarere direkte fiendskap, og et eksempel på dette finner vi i navnet "Amtmannsskjæret", nedenfor fossen. Skjæret fikk sitt navn etter at Jens' folk kidnappet Nils og satte ham på det livsfarlige skjæret over natta til redningen kom med dagslyset.

Hafslund hovedgård - interiør
Hafslund fikk sine setegårdsrettigheter i 1608, og da var gården nylig overtatt av Otte Bildt på Nes. Med ham kom den danske adelen inn i bildet, og med Bildt'ene begynte den gigantiske sagbruksvirksomheten langs Sarpefossen. Gården ble solgt ut av familien i 1756, og det var Peter Elieson som kjøpte den.
Peder Holter overtok som eneeier etter Bernt Anker i 1775, og han ble etter hvert en av landets fremste og rikeste trelasthandlere. Hans kone, Maren Juel, var også i høy grad med på å øke rikdommen. Da Holter døde barnløs i 1786, var det hun som arvet alt sammen, både Hafslund, Borregaard og alle sagbrukene. Hun giftet seg senere med Ole Christoffer Wessel, bror til dikteren Johan Herman. Senere giftet hun seg en tredje gang, med Marcus Gjøe Rosenkrantz.

"Kongehøien"

Det har vært mye fint folk på Hafslund hovedgård opp gjennom årene. Svært synlige beviser på dette dukket etter hvert opp på "Kongehøien". Det begynte med kong Frederik IV. Da ble det satt opp et høyt mastetre til minne om begivenheten. Senere kom det flere, ett for hver kongelige person som kom på besøk. Disse monumentene måtte til slutt finne seg i å bli spist opp av tidens tann, og skikken ble å male navnene på kongelighetene inne i kuppelen på paviljongen som sto i parken. I dag finner vi en vakker kopi av denne paviljongen, satt opp i 1930-åra.

Hafslundpaviljongen med kongelige navn
Inne i kuppelen står det å lese med malte bokstaver, på den nederste delen av kuppelen: Christiano Qvinto, Friderico Qvarto, Lovisoe, Christiano Sexto, Friderico Qvinto, Friderico Sexto, Marioe Sophioe Fridericoe og Eugenioe. Høyere oppe i kuppelen står det: Carolo XIV, Desideria, Oscaro I, Carolo XV, Oscaro II, Haakon VII, Olav V og Harald V.

Ødelagt av brann
Det var etter den ødeleggende brannen i 1758 at hovedbygningen fikk sitt nåværende utseende, og i 1930-åra fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å restaurere huset, noe han gjorde med stor pietet og dyktighet. Et vakkert representasjonssted er det blitt for eieren, Hafslund-konsernet.

Et kapittel for seg er for øvrig hovedgårdens parkanlegg, et populært sted å rusle i for mange, og det er åpent for alle, året rundt. Hovedbygningen er tilgjengelig bare med guide på sommersøndager.

Borregaard hovedgård

Borregaard hovedgård har en historie som strekker seg tilbake til sagaens tid. Da Håkon V Magnusson bygde Akershus festning i 1307, opphørte imidlertid Sarpsborg å være residensby. Kongsgården gjennom 300 år, Borregaard, ble skjenket til Håkons svigersønn, Haftor Jonson. 

Det var Mads Bagge som begynte å bruke den store fossen som drivkraft for sine sagbruk i 1606. Etter at Paul Thrane overtok i 1814 tok han Sandesund i bruk som sin utskipningshavn, og det var nok dette som i sin tur, i 1839, førte til at Sarpsborg fikk tilbake sin tapte bystatus.

Gården lå i sine første hundreår på pynten ut mot fossen, men den plasseringen fikk en brå og dramatisk slutt en februarnatt i 1702. Da raste grunnen og gården, og folkene og dyra med den ble dratt ned mot elva. Det var med nød og neppe eieren, Jens Werenskiold, og hans familie ble reddet.

Gården ble raskt bygd opp igjen, der den ligger i dag. Den har opp gjennom årene siden vært base for den, etter norsk målestokk, gigantiske industrireisingen ved Sarpsfossen. Det som først var et stort familiefirma som drev med trelast, vokste etter hvert til å bli en bedrift som på det meste kunne brødfø 5.000 mann og som bedrev en sofistikert form for trefordeling, bl.a. cellulose og papir. Nå har Borregaard opparbeidet seg en ekspertise innen finkjemi som bokstavelig talt tyner tømmerstokken for alt den er verdt. Produkter fra fabrikken ved fossen brukes i dagblant annet i farmasøytisk industri, til smaksstoffer, stabilisatorer og bindemidler.

Mer om Borregaard.

Parker

Kulåsparken

Kart med detaljert informasjon om Kulåsparken

Kulåsparken er en grønn lunge midt i sentrum og et rekreasjonsområde for byens innbyggere.
Naturparken, som er Østfolds største byparkanlegg, består blant annet av stier, lekeplasser for barn og et stort amfi som brukes til konserter og andre arrangementer.

Parken rommer også over 40 gravhauger fra jernalderen, de eldste fra tida rundt Kristi fødsel. Fornminnene vitner om betydelig bosetning i området, lenge før Olav Haraldsson kom seilende opp elva og grunnla Borg i 1016.

Fontenen i Kulåsparken er dessverre ute av drift sommeren 2023. 

Det var foreningen "Sarpsborg og Omegns Forskjønnelsesselskap", etablert i 1898, som opparbeidet og ryddet området som vi i dag kjenner som Kulåsparken.
Beplantningen som selskapet sørget for, ble overtatt av kommunen i 1914.
Borregaard AS er parkens grunneier, men i 1919 ble Sarpsborg kommune ved en overenskomst gitt rett til - for all framtid - å bruke området som som park for byen.
Kulås er siden blitt opprettholdt som naturpark.

Kirkeparken

Denne vesle parken strekker seg opp mot Sarpsborg rådhus og Kulåsparken. Foruten et rosarium og store rhododendronbusker som er et flott syn på sommeren, har Per Palle Storms monument over de falne en sentral plass.
Her lå for øvrig byens kirkegård før den ble flyttet til St. Olavs gravlund. Det står to gravmonumenter igjen. Dette fordi denne delen av parken fremdeles er vigslet som kirkegård. 

Landeparken

Landeparken ved Tunevannet er et populært rekreasjonsområde hele året. Om sommeren er badeplassene flittig besøkt, og inne i parken er det satt opp en rekke lekeapparater.

Hafslundparken

Gårdsanlegget til Hafslund hovedgård er organisert rundt tunet med hovedbygningen på den ene siden og driftsbygningen og Den Engelske Park på den andre.

Parken er på nær 100 mål, med store løvtrær. Lindetrærne som danner den vakre alleen ned mot selve parken er ca 260 år gamle.

Selve hovedgårdbygningen er tilgjengelig bare ved guidet omvisning, men parken kan benyttes av alle, året rundt.

Dondern

Området som går under navnet Dondern var opprinnelig en husmannsplass under Hafslund. Området har hatt forskjellig bruk opp gjennom årene og det fortelles at "sigøynere og farende folk" har brukt Dondern. Både før og etter siste krig, og særlig etter at det ble bygget paviljong med tilhørende bord og krakker på 1950-tallet, brukte lag og foreninger området. Det ble benyttet av både musikkorps, sangforeninger og kristne organisasjoner til ulike arrangementer, også 17. mai.

Det er Hafslund-konsernet som eier området som kommunen nå leier.

Skulpturer

I Sarpsborg er det svært mange og interessante skulpturer. De setter sitt preg på bybildet, men er samtidig en kunstutstilling som er temmelig unik. Du vil finne verk av sentrale billedkunstnere som Arnold Haukeland og Kåre Orud, begge bysbarn, av Ørnulf Bast og av Anne Grimdalen.

Fugleflukt

Bysbarnet Arnold Haukeland (1920 - 1983) stilte ut "Fugleflukt" da han representerte Norge under biennalen i Venezia i 1970. Senere ble den bestilt, i forstørret utgave, av "Sykehusets venner", til produksjonspris.
Ideen til "Fugleflukt" fikk han på Tenerife. Der hadde han og kona Randi i 1968 kjøpte seg et to hundre år gammelt hus som de satte i stand.

Nærmeste nabo var ei gammel kone. Hun holdt duer, og matet og stelte dem før de til slutt endte i gryta. En dag lå Haukeland og solte seg, og samtidig holdt han øye med nabokonas tett flygende dueflokk. De gjorde krappe, samlede bevegelser. Dermed sto det "bare" igjen å lage skulpturen.
Skulpturen er plassert ved Sentralsykehuset Østfold, Sarpsborg.

Arnardo

Skulptur av ArnardoPortrettbysten av Arne Andersen, bedre kjent som ”Arnardo”, er plassert utenfor Alvimhaugen barneskole, ikke langt fra der den senere så kjente sirkusdirektøren vokste opp.

Bysten er laget i bronse av Per Palle Storm. Den er gitt av Sarpsborg kommune og ble avduket i april 1985.

Ode til lyset

Skulpturen Ode til lysetStoredal kultursenter er Erling Stordahls verk. Midt i den unike blindehagen troner nok et verk av Arnold Haukeland - "Ode til lyset".

Skulpturen er 19,5 meter høy, det meste laget i svart, malt betong, den er 40 tonn tung og rundt toppen strekker stålblanke "armer" seg ut og opp. Gjennom de 26 høyttalerne hører vi Arne Nordheims musikk som avhengig av lysets skiftninger får stadig nye valører via fotoceller plassert på skulpturens kropp.
Anlegget ble åpnet av kronprins Harald i 1970.

Se også Storedals egen nettside.

Ballspillgruppe

Skulpturen Ballspillgruppe "Ballspillgruppe" eller "Idrettsmonumentet" hører med blant Arnold Haukelands sentrale arbeider i hans utviklingsår.

Her er det dynamikk, luft og rom - en spenstig aktivitet som idrettsanlegget ved Sarpsborg stadion ville vært fattig foruten. Han var ferdig med monumentet i 1958, og det ble stående tett ved der han vokste opp.
Det var Sarpsborg kommune som sto for bevilgningen til skulpturen. Det er lett å påstå at dette er folkekunst på sitt beste, og folkelig var også ordførerens lille fleip da han besøkte Haukeland mens han holdt på med sine ballspillere: "Sånt har dem i hvert fall ente i Fredrikstad".

Tømmerfløteren

Tømmerfløteren Hva er vel mer naturlig enn å ha en dominerende skulptur av en tømmerfløter nettopp i Sarpsborg? Det var Glomma og trelastvirksomheten som i lang tid var selve livsgrunnlaget for byen.
Den ble opprinnelig plassert på torget, midt i byen, men etter ombyggingen av torget ble den flyttet nærmere sitt rette element, ved vannkanten i Glengshølen. Tømmerfløteren er laget av en av landets mest kjente billedhoggere - Anne Grimdalen (1899 - 1961). Skulpturen var en gave til Sarpsborg by fra Borregaards generaldirektør Arne Meidell og frue. Den ble avduket i 1958.

Dronning Astrid

Den svenske kongsdatteren Astrid Olofsdatter giftet seg med Olav Haraldsson i Borg og var dronning av Norge frem til 1030. Kunstner Birthe Marie Løveid har sagt at kvinnen satt med nøkkelen til Olavs hjerte, nøkkelen til Norges fremtid og nøkkelen til sin egen skjebne etter Olavs fall på Stiklestad, derfor er skulpturen utstyrt med en stor nøkkel og et nøkkelhull i steinen foran henne.

      
Klikk for bilde 1 i høy oppløsning . Klikk for bilde 2 i høy oppløsning. 

Skulpturen ble oppført i anledning Olavsdagene 2019, og 1000-årsmarkeringen av ekteskapsinngåelsen mellom henne og Olav. Den ble avduket i Kulåsparken 7. november 2019.

Borregaardsmonumentet

Borregaardsmonumentet I 1939 ble de hundre år som "ny by" behørig markert i Sarpsborg. Året markerte også de femti år som hadde gått siden The Kellner Partington grunnla den nye industrien ved Sarpsfossen.

Den 18. juni ble Borregaardsmonumentet avduket, viet de to industribyggerne Oscar Pedersen og Hjalmar Wessel. Etter en konkurranse fikk Ørnulf Bast oppgaven.

Det er ingen portretter på den store granittskulpturen, men det er innhogd scener fra historien og fra arbeidslivet knyttet til bedriften. 

Kilden

Skulpturen kilden "Kilden" er en hyllest til Glomma og det livgivende vannet. Den er laget av Dora Ågot Elisabeth Bendixen (1954 - ) og den ble avduket utenfor Sarpsborg rådhus i 1993.
Bendixen seiret med denne fonteneskulpturen i konkurransen om den skulpturelle utsmykkingen foran byens nye rådhus (sto klart i 1989). Hennes utkast het til å begynne med "Glommadronningen og hennes terner".

Mor og barn

Skulpturen Mor og barnØrnulf Bast er mesteren bak denne store skulpturen.
Skulpturen Mor og barn står på en åpen plass på Opsund (Grimsgaards vei). Den ble bekostet av Borregaard og avduket i 1955.

Generasjonsmotsetninger

Skulpturen generasjonsmotsetninger
Skule Waksvik (født 1927) er best kjent for sine dyreskulpturer.
Her har Waksvik laget ei stor bjørnegruppe, plassert foran " Stjernebygget" ved Borregaard. Skulpturen ble satt opp i 1994. Den ble for øvrig vist ved Høstutstillingen i 1993.

Kommunikasjon

Skulpturen kommunikasjon - torgkoner "Kommunikasjon" er vel på folkemunne bedre kjent som "Torgkoner". Da skulpturen, laget av Birthe Marie Løveid (1949 - ), ble satt opp utenfor postkontoret i 1979 vekket den forargelse hos noen.

Skulpturen fikk flere stygge karakteristikker, men vi velger å bruke hennes egne ord:
"Et meget tidlig minne fra den tiden i livet da jeg levde blant kjemper. Gigantene fortonte seg som underlige skapninger, spesielt når de stilte seg opp midt i alt sammen og utvekslet erfaringer med uforståelige lyder og geberder."

Skulpturen er bekostet av Statens Kulturråd.

Olavsmonumentet 

Olavsmonumentet Olav den Hellige-monumentet er laget av Gustav Lærum (1870 - 1938). Skulpturen ble avduket i forbindelse med Sarpsborgs 900-årsjubileum den 29. juli 1916. Den er plassert på Lilletorget, som før avdukingen av monumentet faktisk het St. Olavs plass.

Les historien om Olavsmonumentet her.

Rådyrene

Kåre Orud (født i Tune i 1914) er en folkekjær kunstner. Han har sagt om seg selv: "Jeg har
alltid søkt å oppnå størst mulig klarhet, enkelhet og direkte uttrykk. Jeg finner ofte mer glede og kjærlighet i en klosset bondestol enn i en spekulativ skulptur."

Skulpturen "Rådyrene" er plassert ved Sarpsborg sykehjem på Kurland. Den er innkjøpt ved midler fra Østfold fylkeskommune og Norsk kulturråd i 1980.

Vi nevner også at Kåre Orud har laget "Sarpsborgpiken" som ble gitt til Sarpsborgs vennskapsby Struer i Danmark.

Gutten som snakket med dyrene

Skulpturen «Gutten som snakket med dyrene» er laget av Fredrik Raddum og ble satt opp under tusenårsjubileumet i 2016. Den står i St. Marie gate - gågata - ble valgt i en lukket konkurranse blant sju forslag.

Skulpturen tar utgangspunkt i en novelle av Roald Dahl, hvis far var fra Sarpsborg: En gutt drar ut i verden sammen med en skilpadde han har reddet fra suppegryta.

Raddum sa følgende om historien som har inspirert ham: «For meg er dette en historie som handler om menneskets ansvar overfor naturen, men den handler også om å vise mot, bryte opp og begi seg ut i den store verden på eventyr.»

Skulpturen er laget i bronse og har en total høyde på 1,8 meter. Da skulpturen ble avduket, var det på hundreårsdagen for Roalds Dahls fødsel.

Flod

Skulpturen er laget av Petter Hepsø og står på Nils Hønsvalds plass.

I et badekar av granitt ligger en bjørn belagt med bladgull og nyter livet mens vannet flommer ut over karkanten. Viktige inspirasjoner her er den rennende Glomma og bjørnen i byvåpenet.

Den avslappede bjørnen skal være en kontrast til den travle gågata, og med vannet i "overflod" og gullbjørnen vil Hepsø vekke refleksjoner omkring byens bevissthet og bruk av de ressurser den råder over.

Kirker

Det er i alt 12 kirker i Sarpsborg, knyttet til Den norske kirke. Flere av kirkene har en lang historie, og blant disse finner vi to kirkebygg fra middelalderen - Ingedal og Skjeberg. Det knytter seg mye interessant historie, både lokalt og nasjonalt, til kirkene i Sarpsborg kommune. I Tune har det vært kirke på samme sted i over 1000 år, altså før Olav Haraldsson lot reise en Mariakirke da han grunnla byen. 

For mer informasjon om kirker i Sarpsborg, se nettsidene til Sarpsborg kirkelige fellesråd. Besøksadresse i Råkilveien 2, 1710 Sarpsborg, tlf. 407 01 700.

Hafslundsøy kirke

Kirken ble innviet den 5. desember 1995.
Kirkeforeningen på Hafslundsøy ble stiftet i 1967. I mange år var spørsmålet om kirke i denne delen av tidligere Tune kommune en gjenganger i kommunestyrets budsjettdebatter. I 1989 ble kirken tilgodesett med tre millioner kroner.

I mange år ble det for øvrig avholdt friluftsgudstjenester på kirketomta, nærmere bestemt den fjerde søndagen i mai.

Skjebergdalen kirke

Skjebergdalen kirke sto ferdig i 1910, men så langt tilbake som i hedensk tid har det stått en ”helligdom” i Skjebergdalen.

Slik fortelles det om innvielsen, i strålende vær, den 8. februar 1911: ”Ungdommen hadde dannet sangkor under lærer Sørdals ledelse, og organist Brusevold spilte. Det hele forløp som en overmåte smukk handling. Deretter ble det middag på Torgrimsby for ca 50 personer. Det ble holdt 13 taler og sunget meget. Byggmester (Fjeldbråten) og kvinneforeningen fikk hver sitt hurra.”

Hafslund kirke

Hafslund kirkeHafslund kirke ble innviet den 18. desember 1891 av biskop Essendrop.
Husets historie begynte med at arbeiderforeningen ved Hafslund-bruket i 1870-åra hadde ført opp bygningen, men etter at foreningen ble oppløst, ble huset bare brukt som bedehus for området. Arbeiderne ble etter hvert interessert i å bygge det om til kapell, det ble da flyttet til ei tomt på hovedgårdens grunn. Hafslund ga også tomt til gravplass, oppførte likhus og stall i tillegg til inventaret.

Holleby kirke

Holleby kirke ble oppført i 1920 av byggmester Tukerud. Tomt og materialer ble gitt av godseieren til Holleby, Paul Lindemann. Inne i kirken finner vi et lite gipskrusifiks på et trekors.

Ullerøy kirke

Ullerøy kirke I 1349 fantes en ”Ullarøy Kirkia”, men hvordan den så ut vites ikke. Utsikten derimot vet vi var helt annerledes den gangen. Da måtte folk ro til kirken på fjorden som stakk inn ved Hornnes-gården og ut i Tosekilen.

Den første kirken i Ullerøy ble oppført som en trekirke, sannsynligvis en enkel trekirke. Den som er igjen av denne er en døpefont og ei lita klokke. Før den nåværende kirken sto det også på samme sted en kirke som var oppført av Hr. Oluf Christophersen Rytter til Østby i 1636. Den ble falleferdig bare etter 80 år. Dagens kirke ble innviet i 1725, først oppført uten tårn og sakristi. Dette ble bygd henholdsvis i 1908 og 1889. Kirken var eid av fru Helene Østby, og hun solgte den til Skjeberg kommune i 1886.

Varteig kirke

Varteig kirke ble ved reformasjonen tillagt Sarpsborg, anneks til Fredrikstad, etter at Sarpsborg brant i 1567. Kirken ble lagt til Tune fra 1686. Eget kirkesogn i 1861. Varteig kirke ble kjøpt av kanseliråd Jens Werenskiold i 1723. Etter å ha vært eid av flere ble den solgt til menigheten i 1857 av klokker Ole Evensen (Brenne) og Johs. Christophersen Brenne.

Den nåværende kirken ble oppført i 1859, ledet av byggmester Reuter, og den er den tredje kjente kirken i Varteig. I 1703 ble en stavkirke erstattet av en tømmerkirke. Interiøret ble forandret i klassisistisk stil i 1911, etter tegninger av ingeniør Gunerius Furuholmen.

Døpefonten i kleberstein er fra 1100-åra, mens prekestolen fra 1600-tallet ble forandret, først i 1703, senere i 1911. I kirken finnes også en ”Louise seize”-stol, angivelig laget av Hans Nielsen Hauge.

Solli kirke

Solli kirkeSolli kirke ble oppført i perioden 1902 – 1904, og kunne feire sitt 100-årsjubileum i 2004.
Tomta og halvparten av materialene ble gitt av AS Sanne og Soli Brug og kapellet ble oppført i bindingsverk etter tegning av arkitekt Peter Hofstad. Kirken har en klassisistisk altertavle. I storfeltet et maleri av korsfestelsen, malt av Anton Gundrosen.

Greåker kirke

Den siste søndagen i advent 1974 ble Greåker kirke vigslet av biskop Per Lønning.
Kirken tilhørte da Tune prestegjeld, men senere ble Greåker skilt ut som eget prestegjeld.
Greåker kirke er tegnet av arkitekt Aksel Fronth.

Ingedal kirke

Kirkens eldste navn er ”Ingadalr Kirkia”, og den er omtalt så langt tilbake som i 1387. Likevel er den oppført langt tidligere, før 1250. Av kirkene i Skjeberg prestegjeld er det Ingedal kirke som har beholdt sitt opprinnelige utseende. Tilbygget i forhold til den opprinelige kirken er sakristi, våpenhus og tårn.

I 1709 ga sjøfarende folk kirken en ny altertavle, ”for sin redning”, til erstatning for den tidligere, som var laget av Niels Snekker. I 1732 blir den omtalt slik: ”en smuk Altertavle hvorpaa Kristus med sine 12 Apostle at sidde til bords ere afskildrede”. I 1749 ble den nåværende altertavlen innkjøpt av Werenskiold på Hafslund som da eide kirken. Dermed ble den gamle revet, bare vingene med sine runde medaljonger finnes tilbake.

Da Karl XII herjet området ble kirken sterkt skadd. De svenske soldatene brukte den nemlig til innkvartering. De gjorde opp ild på golvet og brukte kirkebenkene til ved. Da de omsider dro sin vei tok de med seg lysekronene og kirkeskipet som hang oppunder taket.

Merk for øvrig det uthogde hodet over korportalen. Det kan ha tilhørt Skjeberg kirke før den ble utvidet.

Sarpsborg kirke

Sarpsborg kirkeEtter at Sarpsborg igjen ble grunnlagt som by i 1839 ble den eget sogn fra 1859. Kirken ble lagt midt i byen, på ei tomt gitt av Borregaards eiere, Sewell Brothers. Etter hvert ble kirkegården lagt ut til parkområde.
Den første kirken, tegnet av A.F.W. von Hanno, ble innviet i 1859, men brant ned bare to år senere. Kirken, slik vi ser den i dag, sto ferdig i 1863. Den ble delvis reist på den samme muren, og arkitekt denne gangen var Chr. H. Grosch.
Kirken har glassmalerier av Karl Kristiansen, over vestgalleriet et rundt glassmaleri av Rolf Klemetsrud, og de tre siste, i koret, ble laget av Victor Smith (Sparre) i 1958. Altertavlen er fra 1879. I storfeltet er det et oljemaleri på lerret, en kopi av Adolf Tidemands alter i Tyristrand kapell. Døpefonten i sandsten ble reddet fra kirken som brant. I sakristiet henger portretter av bl.a. prestene Einar Grimm og Anton Sverdrup, malt henholdsvis av Halfdan Strøm og Håkon Stenstadvold.

Tune kirke

Harald Blåtanns kristningsekspedisjon til Norge i 960 kan ha vært foranledningen til at Tune kirke i Sarpsborg ligger der den ligger.

Tune kirke var en av Vikens seks fylkeskirker. Den hadde opprinnelig gotisk skip og kor og romansk vesttårn. I 800 år sto den inntil den ble revet i 1863. Det var i kirkegårdsmuren den gedigne Tunesteinen ble funnet og den ble fraktet til Universitetets oldsaksamling i 1857.

Skjeberg kirke

Skjeberg kirke kunne feire sitt 900-årsjubileum i 1996, med kongebesøk og stor festivitas. Døpefonten i kleberstein er svært spesiell. Den kan være hogd i Borg av en engelsk steinkunstner i første halvdel av 1100-tallet. 

Døpefonten består av en stor firkantet skål som hviler på fem søyler. Langs sidene ser vi i relieff helgener og apostler, mens en tronende Kristus-skikkelse preger to av sidene. Den store størrelsen har den fordi barnet som skulle døpes helt skulle dekkes av vann under dåpsseremonien.

På kirkegården er det to gravmæler som ble oppført til evig minne om to store slekter. Det ene kalles "Det Huitfeldtske gravkapell" og rommer de to store steinsarkofagene til Karen Werenskiold og hennes mann, general Hartvig Huitfeldt. "Det Holterske gravkapell" er reist over marmormonumentet til minne om generalkrigskommisær og eier av Hafslund, Peder Holter. En runeinnskrift i kirkemuren forteller at kirken er viet til "Vår Herre, Maria og Peter".

Museer

Borgarsyssel museum

Borgarsyssel museum er fylkesmuseum for Østfold. Det ligger nær det stedet hvor Olav den Hellige grunnla sin by i 1016. 

Borgarsyssel er organisert etter folkemuseumsmodellen og dekker et bredt spekter av fylkets kulturminner.
For åpningstider, arrangementer og utstillinger - se Borgarsyssel museums egne nettsider.

Grålumstua

Grålumstua er det vanlige navnet på Tune bygdemuseum. Huset brant ned i 1778, men ble bygd opp igjen samme år, sannsynligvis slik det var før brannen. Gården Grålum er kjent gjennom skriftlige kilder helt fra 1351, og den ble nok ryddet et par tusen år før det.

Det var i denne stua at den unge predikanten Hans Nielsen Hauge holdt møte i 1796 og for første gang kom i konflikt med myndighetene.

Grålumstua rommer også et skolemuseum (Tune skolemuseum) som viser hvordan det var å være skoleelev og lærer fra begynnelsen av 1800-tallet og fram til vår tid. Her er det pulter, et rikt utvalg av gamle lærebøker, kart, plansjer og sløydutstyr, og i et hjørne står utstyret til skoletannlegen. Inntil hovedbygningen står det en liten arbeiderbolig fra Sanne og Soli Brug.

Tune bygdemuseum holder åpent hver søndag i sommerhalvåret. For mer informasjon og oppdaterte åpningstider - se Tune Historielags nettsider.

Varteig bygdemuseum

Museet holder til i den gamle hovedbygningen på Brunsby gård, og er oppført i 1812. Museet ligger helt inntil kommunehuset i Varteig, hvor du kan se minnesteinen for Inga fra Varteig - mor til Håkon Håkonsson. Steinen ble avduket 25. august 1936, 700 år etter Ingas død.

I 1933 ble det vedtatt å rive bygningen, men Varteig bygdelag fikk reddet den i siste liten. Huset var skolestue fra 1868 til 1893 og senere kommunelokale fram til 1929. Her finner vi gjenstander med tilknytning til landbruk og gårdsdrift, samt redskaper for tømmerfløting, bl.a. fra Furuholmen-lensa.

Varteig bygdemuseum holder kun åpent på 17. mai og under bygdedagen. Men det åpner på bestilling ved henvendelse på tlf. 69 10 80 00 / 69 11 63 09 / 69 13 14 90.

For mer informasjon om museer i Sarpsborg og Østfold, se Østfoldmuseenes nettside.

Sarpsfossen

Om Sarpsfossen:

Sarpsfossen er et "varemerke" for Sarpsborg, ikke minst for dens betydning for byens industrireising og utvikling. Skandinavias mest vannrike foss har naturligvis en interessant historie - som kraftkilde, som naturfenomen og som gammelt rettersted.

Det første stryket ble dannet for ca 4 000 år siden. Etter hvert som fjellterskelen ble løftet høyere i forhold til havet, økte også fossens fall. Rundt Kristi fødsel skal fallet ha vært på rundt 15 meter, det steg til omtrent 20 meter da Olav Haraldsson fant landskapet her verdt å bygge ny hovedstad ved, mens det idag er på snaut 23 meter - altså i forhold til havnivået. I Sandesund, et stykke nedenfor fossen, er nivået 1,5 m.o.h.

Slik beskriver arkeologen Erling Johansen fossens tidligste historie: "Landhevningen forandret stadig på Østfolds geografi, og det var sjøen som måtte vike. Slik gikk det også med det vide "innlandshavet " som ble stengt inne av Raet. Det ble etterhånden mindre og mindre og hadde til sist bare en smal forbindelse med havet der Raet var lavest. Her dannet det seg først en brakkvannstrøm, og deretter - når fjellterskelen ble liggende høyere enn havet - et lite fossefall. Det skapte med en gang en helt ny situasjon for stedet og distriktet, en situasjon som såvisst ikke har mistet sin betydning med årene. Alle kjenner stedet: Sarpsfossen".

Storflommen i 1995: Dagens Sarpsfoss er bygd ut etter alle kunstens regler. Men noen ganger vil den vise seg i sin fordums velde, slik den gjorde det under den siste storflommen på forsommeren 1995. Da betok den også besøkende statsråder på rekke og rad som med bekymrede, men imponerte miner ved selvsyn fikk oppleve hva vannkraft kan være på sitt mest farlige - og storslagne.

Hyllet av Vinje: Fossen er behørig skildret både i billedkunst og tekst. Slik ble den beskrevet av Aasmund Olavson Vinje da han som utsendt medarbeider for " Illustrered Nyhedsblad" skulle dekke åpningen av Sarpebrua den 25. februar 1854:

Du bruser Fos, hvad bruser du vel efter?
Saa langt du skal, du dog vil komme frem.
Du ynkes maa for dine store Kræfter,
du er for stærk til ret at temme dem.
For egen Styrke maa du gaa til Grunde,
det store selv maa slaae sin egen Vunde.

Det Store først vi kjende kan af faldet;
da først til os det kommer rigtig ned.
At det til noget Stort og Skjønt var kaldet,
vi, som det selv, først da med Vished veed.
Sin Længsel ved sin Død det først kan lindre
og slukke Gløden i sit dybe Indre.

"Sarpsborgsangen"  har naturlig nok også fossen som tema.

Forsvarsverker

Den såkalte "Glommalinjen" har ingen festningsverker av store dimensjoner, men i lengde er anleggene omfattende. Den ble påbegynt bygget mot slutten av 1800-tallet og strakte seg 280 km langs vestsiden av Glomma fra Halden i sør og opp til Kongsvinger i nord. Forsvarsverkets oppgave var å beskytte hovedstaden Oslo mot angrep, først og fremst fra Sverige. Glommalinjen var Norges desidert størst befestede landforsvarslinje. I Østfold strekker den seg langs elva fra Øyeren helt ned til Fredrikstad. I Sarpsborg finnes flere anlegg knyttet til Glommalinjen. Når det gjelder forsvarsverker nevnes også bygdeborgene fra tida rundt år 400, spesielt Jomfrusal og Herresal på Kurland. Disse er det imidlertid ikke mye igjen av.

Greåker fort

Fortet (bildet over) besto av et 20-tall mindre og større festninger bygd rundt 1900. Det betegnes i militærhistorien som «Sarpsborg festning» sammen med Ravneberget. Det ble en betydelig trefning her den 13. april 1940. Festningen var bemannet med 85 mann og de forsøkte å stoppe den tyske troppen som kom over Rolvsøysund bru med norske sivile som gisler foran seg.
Fortet hadde ikke mye å forsvare seg med, kanonammunisjon var det nok av, men hva hjalp vel det når kanonene ikke kunne brukes. Kampen varte i to timer, det ble løsnet 6000 skudd fra fortet og tallet på falne tyske soldater skal ha vært 28, mens to av forsvarerne på fortet ble såret.

Ravneberget

Ravneberget fortAnlegget her ble påbegynt i 1908 og sto ferdig to år senere. Ravneberget fort var operativt som festningsverk fram til 1927. Det er anslått at med full kapasitet besto fortet av fire til seks kanonstillinger og 100 mann. Det var snakk om et såkalt posisjonsartilleri på vogner som sto skjult, og som raskt kunne settes i operasjon ute i terrenget. Kanonene var effektive til Skjebergkilen.

Ravneberget og Greåker fort hørte til 6. befestningsbataljon, men i motsetning til anlegget på Greåker var ikke Ravneberget i kamp i aprildagene 1940. Heimevernet etablerte seg her i 1953, men har nå flyttet ut. Nå er det kvinnefengsel i den tidligere militærforlegningen. Festningen er imidlertid tilgjengelig, med flott utsikt over byen.

Østre og Vestre batteri

Vestre batteriØstre batteris kanoner var rettet mot Sarpebrua. Det ble innviet i 1899 av ingen ringere enn den siste unionskongen, Oscar II. Batteriet ligger et par hundre meter fra Kurlandtoppen. Terrenget foran går bratt ned til Glengshølen.
Vestre batteri på Landeåsen, også en del av Glommalinjen, var ikke bemannet. Det hadde seks kanonstillinger. To var rettet mot sør og fergeleiet i Sandesund, mens de fire andre var rettet mot øst for å beskytte Sarpebrua.

Bunkeren ved Borgarsyssel museum

Bunkeren ved Borgarsyssel museumEt minne fra ufredsår av nyere dato er bunkeren ved Borgarsyssel museum. Tyskerne begynte å bygge befestninger rundt Sarpsborg rett etter okkupasjonen i 1940. Denne bunkeren ble bygd i 1942. Den fungerer nå som utstillingslokale. Rommene er innredet med våpen og effekter som ville vært der hvis bunkeren hadde vært i bruk i en krigssituasjon.

Isesjø batteri

Isesjø batteri ligger på toppen av Bjørnåsen, nord for Isesjø. Under feltmanøvren i 1899 viste det seg at batteriet med hell kunne sperre en framrykking nordover fra Sarpsborg. Beliggenheten her er dominerende, med fri utsikt mot øst, sør og vest. Anlegget hadde plass til ni kanoner. I dag er bare siktebordet på plass.

Andre severdigheter

Solbergtårnet:

Solbergtårnet er en helt unik rasteplass. Bilister som kjører E6 ved Skjebergsletta møter et nesten 30 meter høyt utsiktstårn, et landemerke ved innfartsåra til Østfold og Norge. Fra toppen kan en se hvordan fortidsminnene fordeler seg utover slettelandet. Innen en radius på omtrent en mil ligger kulturminnene som perler på en snor.

Solbergtårnet ble åpnet i august 2010, og var et spleiselag mellom kommunene Sarpsborg og Fredrikstad, Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen.

Tømmertunnelen i Eidet:

Trevirke har vært basismaterialet i Sarpsborgs industriutvikling. Et viktig industriminne kan fremdeles oppleves - Tømmerunnelen i Eidet.

Det kom anleggsfolk helt fra Setesdalen og Trøndelag for å jobbe med dette prosjektet som det tok drøye to år bygge. Anleggsperioden ble avsluttet i 1908, i Haakon 7. tredje regjeringsår som det står på den vakre "portalen" som markerer slutten på den 3.170 meter lange tunnelen ved Eidet i Visterflo.

Dette var ikke bare et pionerarbeid, men også en tøff jobb for anleggsarbeiderne. To steder ble det sprengt ei sjakt ned til der tunnelen skulle gå, mellom Isnesfjorden og Eidet. Gjennom disse sjaktene, som var 40 og 90 meter dype, ble steinmassene halt opp ved hjelp av transportbånd og hestekraft. Boringen ble utført ved at en mann holdt jernboret mens en annen slo med feisel eller slegge. Det ble jobbet i skift, hvert på åtte timer, til lys fra karbidlamper.

I en svært informativ folder som Tune historielag har laget står det å lese at antallet stokker gjennom tunnelen pr. år avspeiler konjunktursvingningene, værforhold og politiske forhold. Det var glansår under gjenreisningen etter siste krig, og i 1953 ble det ekspedert over sju millioner stokker. Et godt ukeresultat kunne være over 300.000 stokker.

Det må også nevnes at konstruktøren av tømmertunnelen i Eidet, den senere direktøren i Fredrikstad Tømmerdireksjon, ingeniør Wilhelm Blakstad, ble tildelt Den norske ingeniørforenings ærespris for sitt arbeid.

Her renner vannet fra tømmertunelen i Eidet ut i Visterflo.

Torget i Sarpsborg sentrum:

Det skulle ta sin tid, nøye planlegging og ikke minst grundig politisk behandling til før byens nye torg ble en realitet. Det hele tok fart da bystyret bestemte at torget skulle bli byens "tusenårssted". I juni 2009 vedtok bystyret detaljreguleringsplanen for torget, som allerede hadde fått sin underjordiske parkeringsplass for 170 biler.

Torget har flere symboleffekter, som bl.a. kommer til uttrykk gjennom belysningen. Symbolikken er knyttet til den "grønne byen", som ikke minst forsterkes med de nyplantede keiserlindene, den blå linjen som knyttes til tømmerfløting, sagbruk og ikke minst fossen. I brolegningen, som for øvrig til stor del består av granittstein fra det gamle torget, kan Sarpsborgsangen leses i lange "versestriper". Da torget ble åpnet i mai 2011 hadde det omfattende restaureringsarbeidet kostet 41 millioner kroner. Dette inkluderer for øvrig oppgradering av gatene rundt og bygging av en helt ny kafé.

Gågata i Sarpsborg sentrum:

Tanken om å gjøre en del av St. Marie gate til gågate begynte sakte, men sikker å få et visst fotfeste, og etter mange og lange diskusjoner gikk formannskapet i mai 1971 inn for å la strekningen fra torget til Sverres gate bli gågate i ett år fra 1. september - som en forsøksordning. Slik ble det også, men ikke uten kraftige protester fra kjøpmennene.

Prøveperioden ble forlenget, mot forretningsfolkenes fortsatte protester, mens et massivt flertall av byens øvrige innbyggerne ville ha gågate.

I bystyrets møte i desember 1973 ble det vedtatt å regulere St. Marie gate til gågate. Fra 1974 til 1976 ble strekningen torget - Sverres gate belagt med heller, fikk smelteanlegg og utsmykking.

Nå er det imidlertid behov for utbedringer og utvikling av Sarpsborgs gågate. Det er laget et prosjekt for dette. Etter en tilbudskonkurranse i 2007 ble oppdraget om St. Marie gates framtidige utforming gitt til GHB Landskapsarkitekter A/S København.

Det er ikke bare St. Marie gate som omfattes av prosjektet. Det gjelder også tverrgatene som skal bidra til å gjøre gågata mer funksjonell.

Tusenårsstien - tusen år på tusen meter:

Tusenårsstien ble åpnet under byens tusenårsjubileum i 2016 - og tar deg gjennom et spennende kulturlandskap på begge sider av Sarpsfossen. Turen starter enten ved Borgarsyssel museum eller ved Hafslund hovedgård - du velger selv. Følg stien og lær om byens rike historie mens du vandrer. 

• Ved fossen anla kong Olav Haraldsson byen Borg i 1016.
• Her ligger de to herregårdene Hafslund og Borregaard, som eide og drev noen av landets største sagbruk.
• Hit kom danskekongene på 1600- og 1700-tallet for å se den mektige fossen.
• Her skjedde et av norgeshistoriens største leirskred.
• Her vokste gigantiske industribedrifter fram på slutten av 1800-tallet. 

Experience Sarpsborg

The landscape of Sarpsborg is welcoming, full of variety. Lush meadows, deep forests and calm waters offers wonderful opportunities for walking tours, swimming, fishing and canoeing. See also: Information in English.

According to the earliest Norwegian writings, it was in our very district our ancient gods had their actual site. The Sarpsborg area holds some of the finest relics in the country - rock carvings, burial mounds, fortifications and impressive monuments in stone. Norway's most famous king, Olav Haraldsson - later St. Olav (St. Olaf), founded Sarpsborg in 1016.

More history and information

Sarpsborg was founded in 1016 by King Olav Haraldsson. He had this town as his capital for several years, but left for good in 1028. He died at the Battle of Stiklestad in 1030. Through the Middle Ages the town is mentioned only occasionally.

Sarpsborg's geographical location placed the town in the front line of hostilities in the war Sweden fought against Norway and Denmark in 1567 - and the result was our town as a smoking ruin. A sad story - and this fact, together with the increasing competition in exporting of logs, made the people to move their town nearer the sea, to what today is the town of Fredrikstad.

After St. Olav it went hundreds of years with peaceful sleep for Sarpsborg. But one interruption has to be mentioned: The nightmare in 1702 when the old town was completely destroyed in a gigantic landslide. The few reminds of the town as it was is a church ruin and about 200 feet of the old town ramparts.

After years "in the shadow" Sarpsborg again was granted town status in 1839.

The great waterfall
Sarpsfossen was one of the sights of Northern Europe when the largest volume of water in Scandinavia thundered in free fall over the precipice. Today one can admire what this enormous water power has created - the huge industrial plants.

Our main factory, sited near the great waterfall, is Borregaard. It was at first a sawmill, but it burnt to the ground and was replaced by a sulphate pulp mill to produce paper and wood pulp. The construction works began in 1890. Within a period of ten years the plant became the largest in the country. Today Borregaard Industries is one of the world's leaders in several chemical products.

On the whole, from being one of the largest in wood forest industry in Norway several industrial concerns in Sarpsborg gradually developed towards modern, high-tech concerns.

By the Sarpsfossen waterfall, you will also find Hafslund Manor.

Some facts
From the year 1992, after a resolution in the Norwegian parliament (Stortinget), Sarpsborg, Skjeberg, Tune and Varteig became one municipal unit. Today's population is 55.000 (year 2016) and the total area is 427 km2. Of this 84 km2 is cultivated earth and 32 km2 is water - the rest is mostly forests. Sarpsborg has 23 schools, 11 churches, 4 libraries and the number of civic employees is 4.100.

Twin cities
Sarpsborg's twin cities are Forssa in Finland, Struer in Denmark, Södertälje in Sweden, Berwick upon Tweed in England, and in connection with the Norwegian Independence Day, 17. of May, our mayor in 1997 signed the twin city agreement with the city of Bethlehem in Palestine. On the very place where the first "Oslo Agreement" between Israel and Palestine was signed - at Borregaard Manor. In October 2005 the twin city agreement between Sarpsborg and Grand Forks in North Dakota, USA, was signed - in Grand Forks.

Our city emblem is a bear and a fortress (Borg in Norwegian) - symbols of St. Olav's town and strength. The original emblem was made by earl Alv Erlingsson around 1285.

Hafslund Manor

By the Sarpsfossen waterfall, you will find Hafslund Manor.

Settlements have existed on the land on which the estate stands since the Bronze Age. The Hafslund name has a history stretching back over 650 years in time. It was already mentioned to as a royal property as early as in 1344. The estate has a long history of different owners, each of whom contributed to the status it acquired and left their personal mark on its gradual development. Throughout its long history, Hafslund Manor has always stood as a centre of power and wealth.

Otte Bildt, a businessman of Danish descent, owned Hafslund estate from about 1600, and it was also the owner that systematically developed the estate's abundant natural resources, and during his lifetime hydroelectric power from the mighty Sarpsfossen waterfall was harnessed and used for the saw and grist mills.
In 1678, Hafslund acquired a new owner, the enterprising Danish-born Werner Nilssen's son, Niels, inherited the estate and turned it into a centre for art, culture and music, theatre and festivities. It was during his ownership that Hafslund became an illustrious meeting place for the social elite of the day. Niels acquired a title, changed the family name to the more distinguished "Werenskiold", and socialised with princes and royalty.

In 1776, Hafslund Manor came under the ownership of Peder Holter and his wife, Maren Juel. She was widowed early in life, and personally managed the vast estate with a gently but firm hand until he death in 1815. Her life was characterized by mystique and charisma.

In 1896, the estate was bought by Aktieselskabet Hafslund. Hydroelectric power took a new and important role, becoming the mainstay of the company's industrial growth during the 1900s. The manor had stood unoccupied for some time when, in 1935, the architect Arnstein Arneberg was commissioned to rescue it from falling into ruin. After undergoing exetensive and reverent restoration work, the main building, farm buildings and grounds were once again restored to their former glory.

The heritage
Hafslund Manor is a Norwegian cultural treasure which serves as a monument to the country's growth and afluence over a period of 500 years. The estate is protected under heritage legislation and is owned by the Hafslund group. Every year, the museum and recreational areas recieve tens of thousands of visitors.

(Text: Hafslund Manor's brochure)

The coat of arms

In 1967 The Norwegian University and the municipality of Sarpsborg made a book, written by Hallvard Trætteberg: “Castles and Towns on Seals and Coins and in Coats of Arms”. Here you can read an English summary:

The Norwegian word “borg”, is cognate with the English “burgh”, “borough", and with the German “burg” and the Italian “borgo”, but its application in Norwegian is wider. We have used this word, in the title as well as in the text, in the same, wide sense as it covered in medieval Norwegian usage. It will also appear from the illustrations (in the book), “borg” covers not only the castles and palaces of kings and noblemen, and fortified military encampments, with circular walls, towers and gates, but also fortified towns and cities which were defended by encompassing walls or ramparts, towers or moats (and even walled villages). The earliest Norwegian castles were natural crags, with or without a primitive system of defence.

The book about Sarpsborg’s coate of arms is devoted to the borough and to the Earl of Sarpsborg during the period c. 1000 – 1300 A.D. King Olav Haraldsson “perpetuus rex Norvegiæ” and the national saint of the country was a Viking during his youth and took part in attacks on London. It was then that he learnt the art of warfare and that of building castles. In 1016 he founded the city of Borg in Norway, the modern town of Sarpsborg. This city, situated bye the Sarp waterfall in the river Glomma in south-eastern Norway, was King Olaf’s fortified capital.

Sarpsborg is the only Norwegian city dating back to the Middle Ages whose date of foundation has been established with any certainty. It was a typical example of Viking fortifications, with a curving rampart extending across a headland projecting close to the waterfall, and complete with two gate streets, with churches and a royal palace. It was for the occasion of the 950th anniversary of the foundation of Sarpsborg, in 1966, that Hallvard Trætteberg made a detailed study of the earliest borough seals of the town.

The oldest preserved seal dates from 1556, but this must be a degenerate version of an earlier seal, now lost. The author has dated this lost seal to c. 1286, and has determined its device as follows:

A heraldic bear above a castle, the castle representing the town which owned the seal, and the bear symbolizing the overlord of the town, Baron Alv Erlingsson, who also had the title of Earl of Sarpsborg, and who propably resided herein his capacity og feudal lord of the fief of Borgarsyssel. The reconstruction of Alv’s coat of arms is based on the only preserved source: an English copy-book recording several letters and seal devices dating from the time when Alv was at the court of King Edward I, on a diplomatic mission.

The system of earls in Norway is also accounted for, as in Alv’s personal history, his high-handed foreign policy and his wars with the Hanseatic League and with Denmark, when his bases were the castle Borg and Isegran by the river Glomma. But the documentary material, only partially preserved as it is, provides no concrete information on the use which the town made of its medieval seal.

Sarpsborg was burnt down and devastated in 1567, and a new town, Fredrikstad, was then built a little south of the ancient site. Fredrikstad took over the device of Sarpsborg, though in a modernized form, featuring a castle with canons. 

In 1839, modern Sarpsborg was built on the original site, and in about 1868, the town adopted a device symbolizing the founder of the ancient city, St. Olaf, here represented by two axes under a crown, but in 1890 , and definitely settled in 1966, the ancient castle device was once more taken into use. Today both Sarpsborg and Fredrikstad display the bear and the castle (on flags and shields), but in different arrangements and in different tinctures.