Energi
Her er informasjon om energiarbeidet i kommunen, saksgangen for prosjekter og ulike planer.
Prosjekter i kommunen:
Energiutredning
Etter politisk ønske ble det våren 2024 utarbeidet et mandat for en energiutredning i kommunen. Mandatet ble vedtatt i formannskapet 7. mai. Oppgaven har litt forenklet sagt vært å kartlegge omfanget av energibehovet de kommende årene, og hvilke bidragsytere, muligheter og konsekvenser som medfølger. Målet har vært å få et godt nok kunnskapsgrunnlag til å få en faglig og god debatt rundt de ulike initiativene som kommer inn.
Det er interne ressurser i Sarpsborg kommune som i samarbeid med ressurser i administrasjonen i Fredrikstad kommune, Halden kommune og Østfold fylkeskommune som har utarbeidet utredningen. Det er i tillegg til en hovedrapport for regionen Søndre Østfold utarbeidet en delrapport for Sarpsborg kommune.
Solkraft
Buer solkraftverk
Buer solkraftverk er et bakkemontert solkraftverk plassert langs Vedalveien øst for Isesjø. Anlegget er prosjektert og montert av El av Sol, og eies av Buer solkraftverk AS. Anlegget var det første operative bakkemonterte solkraftverket i Norge.
Anlegget er på 19 daa i LNF, med en installert effekt på 1,1 MWp og en forventet årlig produksjon på ca. 1,1 GWh.
Anlegget fikk konsesjon fra NVE i 2022.
Les alle dokumentene i konsesjonssaken - NVE.
Wold solkraftverk
Hafslund Magnora Sol AS har sendt inn søknad om konsesjon til NVE for et solkraftverk sørøst i Sarpsborg kommune. Søknaden ligger hos NVE, og er ikke tildelt saksbehandler.
Les mer om konsesjonssaken her NVE
Vindkraftverk
Rudskogen vindkraftverk
Vindr AS har levert planinitiativ på et vindkraftverk på Sarpsborg kommune sin side av Rudskogen. Det er prosjektert 3 turbiner med en total installert effekt på 22 MW og forventet årlig produksjon på 75 GWh.
Konsesjon: Ikke startet konsesjonsprosess hos NVE.
Områderegulering: Det er sendt inn planinitiativ til kommunen, mottatt 10.04.2024.
Les mer om planprosessen for dette prosjektet her.
Buer Rønneld – kombinert sol- og vindkraftpark
Zephyr AS har levert planinitiativ til en områderegulering for en kombinert sol- og vindkraftpark i området rundt Buer/Rønneld. Det er prosjektert 13 turbiner med en total installert effekt på ca. 94 MW og forventet årlig produksjon på 300 GWh. I tillegg er det prosjektert et solkraftverk på 100 MW med en årsproduksjon på rundt 110 GWh.
Konsesjon: Ikke startet konsesjonsprosess hos NVE.
Områderegulering: Det er sendt inn planinitiativ til kommunen, mottatt 15.07.2024.
Les mer om planprosessen for dette prosjektet her
Les mer om prosjektet på Zephyr sine sider
Syverstad –vindkraftpark
Zephyr AS har levert planinitiativ til en områderegulering for en vindkraftpark i området rundt Syverstad. Det er prosjektert opptil 8 turbiner med en total installert effekt på ca. 48 MW og forventet årlig produksjon på 140 GWh.
Konsesjon: Ikke startet konsesjonsprosess hos NVE.
Områderegulering: Det er sendt inn planinitiativ til kommunen, mottatt 15.07.2024.
Mer informasjon om planprosessen for dette prosjektet her
Les mer om prosjektet på Zephyr sine sider
Vannkraft
Sarp 2
Hafslund Produksjon AS har prosjektert og sendt inn søknad om konsesjon til NVE for et nytt kraftverk i Sarpsfossen. Kraftverket skal ha vanninntak øst for dagens Sarp 1. Vannet skal gå i tunell fra fossen og ut ca. 1 km lenger sør i Glomma. Turbinen vil få en installert effekt på ca. 92 MW, og bidra med en årsproduksjon på ca. 184 GWh.
Konsesjonssøknaden er under behandling.
Les alle dokumentene i konsesjonssak - NVE.
Saksgang i prosjekter
Saksgangen i prosjekter om kraftutbygging i kommunen, varierer litt ut ifra produksjonsmetode da det enn så lenge er litt ulikt regelverk.
Utbygger
Det er gjerne selskaper som er utbyggeren av kraftverk. I noen tilfeller er det flere aktører involvert i en utbygging, mens andre ganger er det et selskap som gjør alt fra prosjektering til drift og eierskap av selskapet. Det er også litt ulikt hvordan kraftverkene er finansiert.
Konsesjonsmyndighet
Alle kraftverk over en viss størrelse er avhengig av konsesjon fra konsesjonsmyndigheten. I Norge er dette Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Med konsesjon menes tillatelse til drift og produksjon. Konsesjonen gis gjerne for et gitt tidsrom, og ved endt konsesjonsperiode må det entes søkes om innvilges ny konsesjon eller driften må avvikles.
Underveis i en konsesjonsprosess stilles det flere krav til dokumentasjon og opplysninger fra utbygger. Det er blant annet krav til en konsekvensutredning, der utbygger må utrede påvirkningen på alle berørte fagområder, eksempelvis friluftsliv og naturmangfold.
NVE setter også vilkår i tillatelsene, det vil si krav som må oppfylles for at de skal få drifte kraftverket. Vilkårene settes gjerne for å beskytte enkelte interesser.
Alle søknader om konsesjon legges ut på offentlig høring, og alle interessenter kan sende inn en høringsuttalelse til NVE. Du finner mer informasjon om konsesjonsprosessen her, i tillegg til oversikt over innsendte søknader om konsesjoner her.
Kommunen får oversendt alle høringer om konsesjon på kraftanlegg i egen kommune, og gir høringssvar på dem. Vi har gjerne kjennskap til mer lokale forhold og litt andre interesser og hensyn som må ivaretas enn hva NVE har.
I energiloven står det at produksjonsanlegg med spenning på mer enn 1000 V vekselstrøm/1500 V likestrøm krever konsesjon. Grenseverdien for krav om konsesjon varierer mellom ulike typer produksjonsmetoder.
Arealmyndighet/planmyndighet
Kommunen er arealmyndighet. Hva dette betyr varierer litt med ulike kraftverk, og her er det enkelte endringer på gang i regelverket.
Et krav ved arealbruk er at det er i tråd med overordnet plan, altså kommuneplanens arealdel. Det vil si at for kraftverk, må området enten være avsatt til et formål som tillater energiproduksjon, eller det må dispenseres fra formålet i arealplanen slik at det ikke er strid.
For solkraftverk har det frem til nå ikke vært krav om områderegulering. Det vil si at det er behov for en dispensasjon fra arealformålet i arealplanen, dersom arealformålet ikke åpner opp for energiproduksjon. Det er kommunen som behandler søknaden om dispensasjon fra arealformål eller plan- og bygningsloven.
For vindkraftverk er det krav om områderegulering. Det betyr at NVE ikke vil godkjenne en konsesjonssøknad før kommunen har godkjent områdereguleringen. Områdereguleringer er overordnede planer som følger kommunens rutiner for behandling av planforslag, og som til slutt godkjennes av politikerne i formannskapet. Disse planene legges ut på offentlig høring på lik linje som andre reguleringsplaner, hvilket gjør at innbyggere og lokale lag og foreninger kan komme med høringsinnspill til disse.
Dette kravet om områdereguleringer er foreslått innført også for konsesjonspliktige solkraftverk.
Les mer om forslaget på regjeringens nettside
Les mer om kommunens planarbeid her
Litt om energi og energiproduksjon
Begrepsavklaring
- Installert effekt: Brukes om hvor mye energi et anlegg kan levere/forbruke per sekund dersom det går på maks belastning
- Watt: W Enhet for effekt, målt som energi per tid. 1 W = 1 joule per sekund
- Watt timer: Wh Enhet for energimengde. Dersom 1 W står på i 1 time, har du forbrukt energimengde tilsvarende 1 Wh.
- Konsesjon: Tillatelse til produksjon og drift, gis av konsesjonsmyndighet
- Områderegulering: En overordnet plan som regulerer hva som er lov/ikke lov på et område. Utarbeides av utbygger i samarbeid med kommunen, og vedtas av formannskapet
- Fornybar energi: Energi som kan hentes ut uten at du bruker opp eller forringer kvaliteten på energiformen. Eksempelvis sol, vind og vann.
Vannkraft
Vannkraftverk omdanner energien i rennende vann til strøm gjennom en turbin. Jo høyere fall, jo mer energi er det mulig å hente ut. Vannkraftverk har en virkningsgrad på rundt 95 %, det vil si at 95 % av energien i vannet kan hentes ut som strøm. Vannkraftverk kan enten bygges i elver eller i større damanlegg med vannmagasiner. Sistnevnte gir større terrenginngrep, men større mulighet for å styre produksjonstidspunktet.
Vindkraft
Vindkraft omdanner bevegelsesenergien i vind til strøm ved hjelp av en vindturbin. Det finnes flere ulike modeller og størrelser av vindturbiner på markedet som alle vil ha ulike
Vindturbinene trenger vind for å produsere strøm, og produserer mest på de delene av året med mest vind. Dette er typisk vinterhalvåret.
Solkraft
Solkraft er en forholdsvis ny kraftproduksjonsmetode i Norge. Solkraft utnytter materialers elektrokjemiske egenskaper til å omdanne sollys til strøm. Dette betyr at de er avhengig av solskinn for å produsere, og produksjonen er derfor størst på sommerhalvåret.
Teoretisk maksimal effekt fra solceller er 1000 W/kvm, da det er solinnstrålingen i Øst-Norge. I tillegg klarer ikke solcellene å utnytte all energien i sollyset, og produksjonen ligger derfor på 200-300 W/kvm.
Kjernekraft
Kjernekraftverk utnytter det at noen grunnstoffer er ustabile og avgir energi når de reagerer. Denne energien brukes til å produsere damp, som igjen produserer strøm gjennom en dampturbin. Det forskes kontinuerlig på området, og teknologien utvikler seg stadig. Det er derfor snakk om ulike typer reaktorer, som har hver sine fordeler og ulemper.
Kjernekraft regnes ikke som en fornybar energikilde, da man konsumerer materialet. Da kjernekraft ikke slipper ut klimagasser, regnes kjernekraft i mange sammenhenger som grønn energi.
Spørsmål?
Har du spørsmål om kommunens arbeid med energi?
Kontakt energikoordinator Maylinn Dramstad.