Kongens død

De siste dagene har preget oss alle. Kongen vår er død, og nyheten har også nådd barnehagen. Barna merker stemninger, hører ordene og undrer seg på sin helt egne måte når noe så stort skjer.

Å snakke om døden med barn krever åpenhet, trygghet og rom for de store spørsmålene. Da vi snakket om at kongen er død, var det plutselig et barn som spurte: «Hvor er han nå?», og en annen som fulgte opp: «Kan vi lete etter han?».
Disse umiddelbare og fine reaksjonene viser hvor konkret barn tenker. For å bearbeide inntrykkene har vi tatt samtalene videre, vært på biblioteket og lest barnebøker om døden og savn. Flere av barna har også satt seg ned for å tegne. Da en av de voksne spurte et barn hva hen tegnet, svarte hen fint: «At det er meg, kongen og en regnbue.»
Disse flotte tegningene har vi i dag lagt ned utenfor rådhuset, for å vise vår medfølelse. Døden er vanskelig å forstå, men gjennom samtaler, bøker og egne uttrykk skaper vi et trygt rom for å undres sammen.