Å filosofere er å undre

I våres plantet vi sukkererter, jordbær og blomkarse, og endelig kom tiden da vi skulle høste det vi sådde. Men, det hadde skjedd noe med både jordbærene og sukkerertene våre. Bladene til sukkerertene hadde fått et hvitt lag på seg, og all jordbæra var spist opp, til og med bladene. Hva hadde skjedd!

Barna kom med mange forslag til hvem det kunne være som hadde spist jordbæra. «Kanskje det er en mark som har spist den?» sa et barn. «Nei, marker liker ikke jordbær, svarte et annet barn, eller gjør den det? Så oppdaget de sukkeret på planta vår, og et barn spurte meg: «Hvorfor er denne planta brun, og hva er dette hvite på bladet?» Etter mye undring, måtte vi finne ut hva det sto der, og leste at det het meldugg og at det er et soppangrep som dreper hele planten. «Men hvordan kom soppen dit da», spurte et annet barn, og igjen måtte vi diskutere og undre oss på hvordan det kunne ha skjedd. Og forslagene var mange, «kanskje noen har plantet den, eller kanskje har den flydd?» Og det var ganske riktig gjettet, for ifølge Store Norske leksikon så svever sporene til soppen i luften og lander på plantene.
I vår årsplan står det at vi skal skape vitebegjær hos barna, og at vi voksne er oppriktig nysgjerrige med barna. Vi må ta alle forslag barna kommer med på alvor, og undre oss sammen underveis i læringen.