Sarpsborg kommune krever mer omfordeling av skatteinntekter
Sarpsborg kommune krever en større grad av utjevning av skatteinntekter mellom norske kommuner, og at levekår skal hensyntas mer når kommunenes utgiftsbehov skal beregnes.
I forslaget til nytt inntektssystem for kommunene, får skattesterke kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet, fortsatt beholde 40% av disse skatteinntektene. Dermed får kommunene som fra før har skattesterke innbyggere vesentlig mer penger til rådighet enn kommuner med inntekter under landssnittet, som Sarpsborg.
– Jeg forventer at regjeringen vil legge fram et forslag med betydelig bedre omfordeling fra de rikeste til de fattigste kommunene, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje.
Inntektssystemet for kommunene beregner hvordan inntektene i kommunesektoren skal fordeles. For at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne, uansett hvilken kommune de bor i, fastsetter staten et inntektssystem som utfra gitte kriterier skal legge til rette for at kommunene skal settes økonomisk i stand til å kunne tilby likeverdige tjenester.
Ingen likebehandling
- De fire mest skattesterke kommunene har en merinntekt på hele 5,6 mrd. kr. mer enn landsgjennomsnittet. Det gir disse kommunene en helt annen mulighet til å gi sine innbyggere bedre tjenester, sier ordføreren.
Tilsvarende har de 13 mest skattesvake kommunene en mindreinntekt på nesten 1,4 mrd. kr.
- Skal kommunene få en reell likebehandling, må vi fordele godene mer solidarisk, påpeker Martinsen-Evje. - Vi er en kommune med lav skatteinngang og en kostnadskrevende befolkning. Konsekvensen er at vi ikke vil kunne gi innbyggerne like gode tjenester som andre kommuner. Det er dypt urettferdig.
Blir ikke kompensert
Inntektssystemet skal kompensere for ulikheter mellom kommunene, slik at forutsetningene for å gi innbyggerne like gode tjenester i hele landet skal være tilstede. I Sarpsborg har vi store levekårsutfordringer, som gir kommunen høyere kostnader enn andre kommuner når vi skal levere tjenester til innbyggerne våre. En større andel går på sosialhjelp, trenger mer helsetjenester eller spesialundervisning i skolen.
- I dette forslaget blir det lagt til grunn at Sarpsborg har det samme utgiftsbehovet som Bærum kommune. Vi får derfor ikke tilstrekkelig kompensasjon for levekårsutfordringene. Jeg tenker at det viser at forslaget er helt meningsløst, sier ordfører Sindre Martinsen-Evje.
Bærum hadde i 2021 en skatteinngang per innbygger i prosent av landssnittet på 167%, mens Sarpsborg hadde 79 %. Etter dagens inntektsutjevning medførte det at Bærum hadde 1,2 mrd. kr mer å bruke på tjenesteproduksjon, mens Sarpsborg hadde 120 mill. kr mindre enn gjennomsnittet.
- Vi kan ikke ha det slik at de som bor i lavinntekstkommuner må godta dårligere tjenester enn de som bor i andre kommuner, påpeker ordføreren. - Dette handler også om at det må lønne seg for kommunene å drive med tidlig innsats og forbyggende arbeid.
Har svart på høring
I kommunens høringssvar til forslaget fra Inntektssystemutvalget, blir det pekt på at sosial bærekraft og sosial ulikhet i helse må vektlegges i større grad. Kommuner som har høyere utgifter som følge av levekårsutfordringer i befolkningen må settes økonomisk i stand til å kunne prioritere tidlig innsats og forebyggende arbeid.
Slik forslaget fra Inntektssystemutvalgets nå foreligger vil det medføre at Sarpsborg kommune får redusert inntekter fra skatt og rammetilskudd på om lag 30,7 mill. kr årlig. Endringer i utgiftsutjevningen som skal kompensere kommuner som er dyre å drifte er estimert til å utgjøre et inntektsbortfall på 50,5 mill. kr. Endringer i skatt, regionalpolitiske tilskudd og avviklingen av tilskudd per grunnskole vil på sin side gi økte inntekter på 19,8 mill. kr.
Her finner du høringssvaret fra Sarpsborg kommune.