Stor interesse for SarpsborgModellen

Rekordmange gravide fikk hjelp gjennom kompetansesenter rus og psykisk helse i fjor, og så langt i år har 19 deltatt i gruppebehandling.

- Ukas høydepunkt. Det er tilbakemeldingen mange kvinner gir, for å beskrive helsetjenesten SarpsborgModellen ved kompetansesenter rus og psykisk helse. Medarbeiderne i Sarpsborg kommune har jobbet forebyggende med kvinner og barn etter denne arbeidsmetoden siden 2013. Målet er fremme trygg tilknytning og å hindre generasjonsoverføring av utfordringer med rus og psykisk helse.

Ny rekord

Psykolog Carol Jeniffer Figueiredo ved kompetansesenter rus og psykisk helse er takknemlig for å få jobbe med Sarpsborgmodellen.

- Det gir oss mye tillit, og mange kommer hit i en veldig sårbar fase av livet. Vi er en gruppe veldig engasjerte fagfolk på kompetansesenteret, og vi tar imot dem med største ydmykhet. På en måte fungerer vi som omsorgsfulle hender, det betyr noe for deltakerne å få omsorg og for oss å gi omsorg som behandling, forklarer Figueiredo.

I utgangspunktet var det en tjeneste for kvinner som slet med rus, men etterhvert har også de som har utfordringer med psykisk helse blitt inkludert.

To psykologspesialister, én psykomotorisk fysioterapeut, tre psykiatriske sykepleiere og én sosionom utgjør teamet som jobber med SarpsborgModellen. I 2017 var det syv søkere, og i fjor var antallet økt til 20 som ønsket tilbud gjennom SarpsborgModellen. Det er ny rekord.

- Nå er interessen så omfattende at det fort blir et spørsmål om å endre ressursbruk og antall grupper, men heldigvis klarer vi foreløpig å ta unna alle som vil være med på det, sier Figueiredo. Det er hun takknemlig for.

Mange tiltak

Den forebyggende innsatsen starter allerede før barnet er født, og SarpsborgModellen er delt i fem deler: 

• mor-barn gruppe
• individuell oppfølging
• kurs i trygghetssirkelen for mor
• kurs i tryggetssirkelen for far
• bearbeiding av egen oppvekst og tilknytningserfaring

- Vi vil helst komme i kontakt allerede under graviditet, men de kan også inkluderes etter fødsel. Målgruppen vår er gravide og småbarnsmødre med psykiske helseutfordringer eller rusutfordringer. Vi skiller ikke på det. Men det er viktig at de er rusfrie når de kommer til oss, påpeker Figueiredo. 

Noen har tjenester her fra før, andre tar kontakt fordi de har hørt om SarpsborgModellen, eller har fått informasjon fra fastlegen eller via psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten. Men de aller fleste kommer i kontakt med SarpsborgModellen gjennom jordmødre og helsesykepleier.

Trenger trygghet

Tjenesten kan gis inntil barnet er to år gammel, og deltakerne kommer med ulik bagasje og forventninger.

- Noen er veldig klare for å få hjelp og delta i mor-barn gruppe, mens andre trenger mer tid og kan ha hatt negative opplevelser i grupper tidligere. Det vi ofte ser, er at selv om de har startproblemer så opplever de fleste at det er veldig trygt å gå hos oss. Vi møter kvinner med mange ulike typer psykiske utfordringer, men felles for alle er at de strever og samtidig skal være mamma. Dermed har de mange felles temaer, sier Figueiredo.

Det er viktig å fremme trygg tilknytning, og gi barnet så gode vilkår som mulig til å knytte seg til foreldrene. SarpsborgModellen handler om å bryte generasjonsoverføringer.

- En del av mødrene har hatt problemer selv i oppveksten. Da kan det bli en utfordring å gi en trygg oppvekst videre til barnet sitt. De vet gjerne godt hva slags mor de ikke vil være, men vet samtidig ikke hvordan de skal få det til. Mange har et oppriktig ønske om å være den beste versjonen av seg selv, og trenger å trygges i morsrollen, forklarer Figueiredo.

Sosialt og faglig

Størrelsen på gruppene som møtes varierer. Det siste halvåret har det vært to grupper som møtes ukentlig, med åtte deltakere i hver. Deltakerne får også individuell oppfølging minst 3-fem ganger i løpet av halvåret, det er kurstilbud i trygghetssirkelen (COSP) til både mor og far, og de blir intervjuet om egen tilknytningserfaringer.

- For utenforstående, kan mor-barn samlingene våre se ut som en gjeng med damer som bare er der sammen med barna sine. Men hvis du hører praten, er det mye faglig veiledning og prat fra vår side. Vi vil gjerne ha den litt avslappende formen og uformelle praten, og begynner hver samling med et felles måltid for både mødrene og barna. For noen er det kanskje den eneste gangen i uka de kommer seg ut, sier Figueiredo.

Underveis i samlingene tas det opp ulike temaer som for eksempel ferie, høytid, familiebånd, alkohol eller temaer som har med barna å gjøre. Da er det gjerne en prat med mulighet for faglige innspill og reflektere litt sammen. Lek og sang blir det gjerne også i løpet av de to timer lange samlingene, og de faste fagpersonene veksler på å være med underveis.

-Vi ser at det skjer endringer med de som kommer hit. Det spesielle med SarpsborgModellen er at vi får jobbet med det samme over tid. Vi møtes hver uke, ser hvordan det går med alle sammen, og vi tar opp temaer igjen i både grupper og under veiledning.

Deltakerne blir bedre på å forstå, møte barnas følelser, regulere sine egne følelser, og forandringen blir en del av væremåten deres. Noen gruer seg til å avslutte behandlingen, og derfor snakker de mye om det i forkant for å forberede. De som eventuelt trenger videre oppfølging, veiledes videre.

- Men det flotte er at vi ofte opplever at kvinner som kommer inn i fortvilelse, har blitt den moren de ikke trodde de kunne være når de slutter hos oss. Da har de fått verktøy og trygghet som mor til barnet sitt, sier Carol Jeniffer Figueiredo med et smil.