Kraftige nedskjæringer og stor omstilling av kommunen
Kommunedirektøren står foran en av sine største utfordringer som toppleder i Sarpsborg kommune. Budsjettet for 2023 er ikke lystig lesing.
- Jeg vil beskrive situasjonen som dramatisk, men ikke akutt. Hovedutfordringen er at utgiftene er større enn inntektene. Det er opplagt en situasjon vi må snu. Økonomien må komme i balanse i løpet av få år, sier Turid Stubø Johnsen.
Handlingsplan 2023 - 2026 med årsbudsjett 2023
Her finner du kommunedirektørens budsjettpresentasjon
Sarpsborg kommune er i en særdeles krevende økonomisk situasjon. Kommunen har gjennom flere år brukt mer penger enn budsjettene tilsier, også når vi ser bort fra pandemien.
Budsjettet for 2023 inneholder kraftige nedskjæringer som innbyggerne vil merke.
Se kommunedirektørens budsjettpresentasjon (nett-tv)
Foreslår å legge ned fire skoler
- Det er ikke med lett hjerte jeg foreslår å legge ned fire barneskoler. Vi har stor ledig kapasitet på barneskolene i Sarpsborg både i dag, og i prognosen for årene framover. Å samle elevene på færre skoler, vil gi mer effektiv drift og en økonomisk gevinst, forklarer Stubø Johnsen.
Navestad skole er foreslått lagt ned neste høst (2023), Jelsnes skole høsten 2024, og Ullerøy skole og Alvimhaugen skole høsten 2025.
- Å legge ned en skole har konsekvenser både for elever og lokalsamfunn. Lokalsamfunnet kan miste et samlingspunkt, sier Turid Stubø Johnsen.
– Samtidig er vi opptatt av at vi skal bruke pengene på best mulig undervisning, selv om det innebærer at vi må gjøre upopulære grep i skolestrukturen.
Hun poengterer at endringene også kan ha positive utslag. Lærere og elever får et større fagmiljø, og noen elever kan oppleve at hverdagen er enklere i et større sosialt miljø.
Skyhøyt utgiftsnivå
Den rekordhøye prisveksten slår hardt inn i kommuneøkonomien. Vanligvis får kommunene økt sine overføringer fra staten slik at den anslåtte prisveksten blir dekket inn, men i 2023 drar kommunen med seg en ekstra lønns- og prisvekst på 71 millioner kroner som er kommet allerede i 2022.
– Selv om kommunen får en økning i frie inntekter, dekker ikke dette økt lønns- og prisvekst.
Kommunene får heller ikke strømstøtte. Renteutgiftene stiger med ca 94 millioner mer enn det som ble anslått for ett år siden. Da ble det lagt til grunn et rentenivå på 2,3%, mens det nå er forventet at renta kommer til å ligge på 4,1%.
Stor økning i kommunale avgifter
Høy prisvekst, særlig på strøm, og økt rente fører til at de kommunale avgiftene blir foreslått økt med nesten 40%.
- Det er ingen tvil om at dette blir en betydelig utgift for mange familier. Vi vil ha en kritisk gjennomgang med mål om å redusere utgiftene og unngå en så stor økning i gebyrene de kommende årene.
Her kan du lese mer om hva avgiftsøkningen kan bety for deg
Sammenlignet med andre kommuner, ligger imidlertid gebyrene til vann, avløp og renovasjon lavt i Sarpsborg. I 2022 lå Sarpsborg 3.700 kr under gjennomsnittskommunen.
Eiendomsskatten er det forslått at ikke endres de neste fire årene. – Det hadde kommet godt med i kommuneøkonomien om vi hadde økt eiendomsskatten, sier kommunedirektøren. – Likevel mener vi at den totale belastningen blir så stor på innbyggerne og næringsliv, at vi har valgt å foreslå å videreføre eiendomsskatten på samme nivå.
Foreslår å legge ned sykehjemsplasser
Tingvoll sykehjem er gammelt og har en lavere standard enn andre sykehjem i kommunen. For å redusere utgiftsnivået, er det foreslått å legge ned 21 sykehjemsplasser i løpet av 2023. Dette er beregnet til å gi en årlig innsparing på 23,4 mill. kroner.
Å redusere antallet sykehjemsplasser vil føre til at flere trenger mer hjemmetjenester, og denne tjenesten er derfor styrket med 6 millioner kroner fra 2024.
Må tære på oppsparte midler
Kommunen har et fond på drøye 300 millioner. Det ligger an til at vi må bruke 90 av disse for å dekke opp underskudd i 2022. I tillegg har vi koronautgifter på 130 millioner som vi ikke vet om staten vil kompensere oss for. Om vi ikke bruker mer penger enn budsjettert i 2023, så vil vi likevel måtte ta 50 millioner fra fondet for å dekke utgiftene. Da vil det i verste fall gjenstå ca 40 millioner.
Vanligvis foreslår kommunedirektøren å sette av 25 millioner på fond hvert år, slik at kommunen opparbeider seg en økonomisk buffer. I år må det imidlertid tas penger av fondet for at utgiftene skal dekkes inn i budsjettet. Kommunedirektøren foreslår å bruke 50 millioner i årets budsjett.
–Å måtte tære på oppsparte midler er ikke bærekraftig, og det er ikke mulig å drive kommunen uten at det er samsvar mellom inntekter og utgifter, sier hun.
En rekke tiltak for en mer bærekraftig økonomi
Prosjektet Bærekraft 2030 har gjennomført en analyse av hele organisasjonen, som viser hvilke områder som har størst potensiale for økonomisk innsparing sammenlignet med andre kommuner. Dette arbeidet har dannet grunnlaget for at kommunen skal bli bedre i stand til å møte framtidas utfordringer gjennom å produsere mer tjenester med mindre ressurser enn i dag.
Målet for Bærekraft 2030 er å finne mulig innsparinger og inntekter for 100 millioner i 2023. Kommunedirektøren foreslår tiltak på til sammen 70 millioner innenfor de 11 fokusområdene i Bærekraft 2030. Prosjektet vil fortsette i de kommende årene, og ta for seg nye fokusområder. Ambisjonen for de påfølgende tre årene er å finne innsparingstiltak og økte inntekter på ytterligere 50 millioner pr år.
En stor omstilling
Ansatte, brukere og innbyggere må være forberedt på forandringer. Noe vil skje raskt, i andre tilfeller vil det ta tid før effekten av endringene vil synes.
Budsjettet er en balansegang mellom hensynet til økonomiske gevinster, og konsekvenser både for innbyggere, ansatte og samfunnet. Det bygger også på en avveiing mellom tiltak som har negative konsekvenser i dag, men som vil gi positive konsekvenser på sikt. Å få økonomien i balanse igjen, vil bli enda mer dramatisk om noen år, hvis vi ikke gjør kraftige nok grep nå.
- Med dette budsjettet går vi i gang med en omfattende omstilling av kommunen. Omstillingen handler om å sørge for at vi klarer å gi innbyggerne tjenestene som de trenger, både i dag og i framtida, avslutter kommunedirektøren.