Mykhailo: Fra gård i Ukraina til parkavdelingen i Sarpsborg

Etter bare én måned med arbeidsrettet norskopplæring fikk ukrainske Mykhailo Benedysiuk praksisplass i kommunens parkavdeling. Nå har han fått seks måneders arbeidskontrakt – og håper på fast jobb.

Da Benedysiuk kom til Norge som flyktning fra Ukraina i april 2024, hadde han ingen norskkunnskaper og visste ikke om han ville få muligheten til å jobbe. Men gjennom programmet «arbeidsrettet norskopplæring» som han startet august 2024 på St. Marie læringssenter, har han fått både språkstøtte og praksis – og nå også jobb.

Fra skepsis til begeistring

Driftsleder i parkavdelingen, Jon Harald Huseby, innrømmer at han var skeptisk da han først ble spurt om å ta imot Benedysiuk:

– Jeg var usikker på hvordan han ville fungere i gruppa, og om han kom til å skjønne hva han skulle gjøre. Men vi har alle et ansvar for å inkludere og gi opplæring, og hans bakgrunn var relevant, sier Huseby.

Skepsisen ble raskt snudd til begeistring. Benedysiuk har vist stor arbeidsvilje og faglig dyktighet:

– Han har utviklet seg veldig bra. Han er alltid presis, hilser, og prøver så godt han kan språklig. Jobbmessig er han helt rå – han kan det meste av det vi gjør, sier Huseby.

Mer om arbeidsrettet norskopplæring:

St. Marie læringssenter har tilbud om norskopplæring for voksne flyktninger og innvandrere. Arbeidsrettet norskopplæring er en del av norskopplæringstilbudet.

Hva er arbeidsrettet norskopplæring?

• Klasser hvor deltakere både lærer norsk og lærer om norsk arbeidsliv. De lærer både i klasserommet på St. Marie læringssenter, men også ute i praktisk opplæring hos arbeidsgivere.   
• Klassen varer i ett semester. 
• Deltakerne er først en måned fulltid på skolen.
• Etter den første måneden er deltakerne på skolen tre dager i uken og i praktisk opplæring hos arbeidsgivere to dager i uken.  
• Deltakerne benytter metodisk det de lærer hos arbeidsgivere inn i sin norskopplæring på skolen. Eksempler på dette er at:
  • Deltakerne tar med seg minst 5 ord daglig fra praktisk opplæring tilbake på skolen. Ordene brukes inn i undervisningen.  
  • Deltakerne lærer om ulike arbeidslivstemaer på skolen. Når de er i praktisk opplæring, skal de snakke med kollegaer og undersøkelse hvordan praksisplassen jobber opp imot arbeidslivstemaet. Eksempelvis HMS.
  • Deltakerne tar bilder i praktisk opplæring som deles med klassen og som brukes både til muntlig samtale og til å skrive setninger.
• Deltakerne og arbeidsgivere følges opp av lærer i arbeidsrettet norskopplæring, ved at lærer er på månedlige oppfølgingsbesøk hos arbeidsgiverne. Oppfølgingsbesøkene med evaluering, samt den metodiske jobbingen med norsk fra praksis, skaper en bro mellom det deltakerne lærer på skolen og i praktisk opplæring hos arbeidsgivere.
   

Deltakerne kartlegges før de starter i arbeidsrettet norskopplæring. Målet er å finne arbeidsgivere hvor deltakerne får brukt sin kompetanse og sine erfaringer, slik at det blir en god match for både deltaker og arbeidsgiver.  Deltakerne i arbeidsrettet norskopplæring kommer fra ulike deler av verden. Det er stor bredde i deres yrkes- og utdanningsbakgrunn.

Variert arbeidshverdag

I løpet av praksisperioden har Benedysiuk blant annet gjennomført fallsikringskurs og deltar i beskjæring av trær. Han har også jobbet med gressklipping og vedlikehold av parkområder. Benedysiuk har bakgrunn fra gårdsdrift i Ukraina, og snekring er hans store hobby. Han har kommet med egne forslag til arbeidsoppgaver, som da han tok initiativ til å bygge omskiftningsrom på Høysand-stranda:

– Vi spiste lunsj der, og jeg så at folk slet med å skifte klær. Så jeg foreslo å lage et avlukke, og ledelsen sa ja, forteller Mykhailo Benedysiuk via tolk.

Saken fortsetter under bildene:

På bildene ser du eksempler på Benedysiuk snekkerarbeid for kommunen. På det nederste bilde ser du et av omkledningsrommene på Høysand. Foto: Sarpsborg kommune. 

Etter åtte måneder i praksis har han fått en seks måneders kontrakt som sesongarbeider, og håper på videre ansettelse:

– Det er viktig for meg å kunne forsørge meg selv. Det er jo det jeg er vant til. Så jeg håper på fast jobb og å kunne kjøpe meg en liten bolig her i Norge.

Håper å ta imot flere deltakere

Kollegaene har tatt godt imot ham, og han sier han opplever et trygt og inkluderende arbeidsmiljø:

– Alle hjelper meg, og jeg lærer mer norsk. Jeg forstår folk bedre og vet hva som skal gjøres, sier Benedysiuk.

Driftsleder Huseby er klar på at de håper på å ta imot flere deltakere i arbeidsrettet norskopplæring:

– Vi har lært at vi må tørre å ta sjansen. Det er veldig givende – både for oss og for den det gjelder. Vi anbefaler andre arbeidsgivere å bli med.

Benedysiuk har også et råd til andre flyktninger og innvandrere:

– Tro på deg selv. Ikke lytt til negative kommentarer. Vær åpen og kommuniser med mennesker – selv om det er vanskelig. Prøv og prøv igjen.